Desert Control ønsker forskningssenter til Stavanger: – Bruksfeltet er enormt

Sammen med flere aktører søker Universitetet i Stavanger om et nytt forskningssenter for reologi i Stavanger. – Det er denne regionen som er teknologidriveren, sier daglig leder.

Denne artikkelen er over ett år gammel

I prosessen rundt det grønne skiftet skal mye av kunnskapen og kompetansen innenfor petroleumsindustrien overføres til grønne næringer.

– Petroleum er et fag som kan brukes i flere fag. Folk som er utdannet innen petroleum kan brukes også innenfor grønn teknologi. Vi trenger ikke bare å bore brønner for olje, men for å lagre hydrogen og CO₂. De skal spille en viktig rolle over tid, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS) Mahmoud Khalifeh.

Effektivisering og utslippskutt

Han er en av flere som har tatt til orde for et nytt nasjonalt senter for reologi i Stavanger.

Reologi. Ja, hva er det?

Kort fortalt er reologi vitenskapen om hvordan flytende stoffer reagerer på bevegelse. Ketsjup og maling blir tykkere når du rører i det, mens kinetisk sand blir tykkere når barna leker med det. Reologi er enkelt og greit noe som oppstår når en væske blandes med noe tørt, eller med en annen væske.

Vitenskap og kunnskap rundt reologi har vært avgjørende i petroleumsindustrien i alle år. Et eksempel er borevæske som man bruker til å smøre og kjøle ned borekronen når man borer etter olje.

Pål Erik Johannessen er daglig leder i Intelligent Mud Solutions (IMS). Dette er en bedrift som jobber med borevæske. Hans bedrift er blant de mange som har tatt initiativet til senteret.

– Jo mer fokus man får på en optimalisering og standardisering av borevæske, jo bedre er det. I dag blir borevæskesammensetningen ivaretatt av de store serviceselskapene, som igjen har sine spesifikke oppskrifter. Vi mener at standardisering av borevæsken vil øke effektiviteten og reduserer kostnader, sier han.

– Totalbildet er at ved å forske på reologi og standardisere borevæsker, så er det lettere å lage teknologi som er med på å optimalisere effektiviteten, bemerker Johannessen.

Han mener økt kunnskap rundt ulike sammensetninger vil gjøre at man kan hente ut den samme verdien i oljeekvivalenter på kortere tid.

– Veldig spisset

Men det er ikke bare petroleumsindustrien som kan nyte godt av et slikt senter. Børsnykommeren fra Sandnes Desert Control er også blant pådriverne til senteret. Daglig leder Ole Kristian Sivertsen sier reologisk kunnskap er avgjørende for bedriften.

– Vi jobber mye med flytende nanoleire hvor reologi er grunnstammen. Forståelsen av dette er enormt viktig og noe vi har enorm kompetanse på i Stavanger-område fra petroleumsindustrien. Med et slikt senter kan man gjøre kunnskapen bredere og mer tilgjengelig, sier Sivertsen.

Selv om reologi er et begrep de fleste ikke kjenner til påpeker han at feltet kan brukes til mye.

– Når man skal lage flytende materiale av noe som er fast har man en fast rekkefølge, akkurat som når man lager hvit saus hjemme. Blir rekkefølgen feil blir også resultatet feil. Derfor er det viktig at man gjør kunnskapen mer tilgjengelig, fastslår han.

– Jeg tror forskningen innenfor reologi i Norge har vært veldig spisset mot petroleumsindustrien som har vært, og fortsatt skal være viktig i årene fremover. Men forskningen har nok ikke vært så bred som det kan bli, avslutter Sivertsen.

Blant de mange akademiske institusjonene som har stilt seg bak initiativet er Universitetet i Stavanger. Førsteamanuensis Mahmoud Khalifeh savner flere yngre kollegaer på feltet.

– Forskningsmiljøet på reologi i Norge er veldig bra, men veldig mange av ekspertene på feltet her til lands er pensjonerte eller er i ferd med å bli pensjonister. Derfor er det så viktig at man kan få et sånt senter slik at man lettere kan engasjere yngre fremtidige forskere, slår han fast.

Khalifeh stiller seg bak både Sivertsen og Johannessen om at reologi kan brukes til mye. Han legger dessuten til enda flere felt.

– Bruksfeltet er enormt. Det kan brukes i matindustri, batteri, petroleum og medisin. Et eksempel er AstraZeneca-vaksinen som feilet fordi vaksinen reagerer med blod og tetter seg. Dette er reologi, slår han fast.