- Mektig lei av samferdsel

Universitetsrektor Marit Boyesen er lei av at veibygging og samferdsel dominerer debatten om å bygge regionen. Høyere utdannelse er like viktig, mener hun.

Publisert: Publisert:

Rektor på Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen, kan ikke skryte av å være blant de beste i verden. Også i Norge er det fire som rangeres foran Stavanger.

Denne artikkelen er over syv år gammel

— Jeg har vært på så mange regionale konferanser der samferdsel er tema. Ja, det er viktig, og det er godt at samferdsel er på dagsorden.

— Men i alt for liten grad er utdanning og forskning tatt med som forutsetninger for at regionen vår skal lykkes. Like viktig som gode veier og kollektivtraseer er det å heve utdanningsnivået i næringslivet. Mangel på kompetanse er en barriere mot å lykkes, sier hun.

Like viktig som gode veier og kollektivtraseer er det å heve utdanningsnivået i næringslivet

Marit Boyesen kaster inn brannfakkelen, vel vitende om at hun har forskningen på sin side:

Martin Gjelsvik i IRIS (International Research Institute of Stavanger) la i høst fram Scenarier 2029, et blikk på regionens framtid utarbeidet av forskere. Der pekte han på to avgjørende drivkrefter for regionen: Innovasjonsevnen i bedrifter og det offentlige, samt kvaliteten på utdanningsinstitusjonene– fra barnehager til universitet.

Les også

- NKF-nedleggelse svekker Stavanger som universitetsby

— Vi argumenterte for at næringslivet, som nå er veldig fokusert på veier og transport, også må være opptatt av kvaliteten på arbeidskraften. Det er det som betyr noe i det lange løp. Det betyr høy kvalitet både på forskning og utdanning, sier Gjelsvik.

Tar tiår å bygge et universitet

Marit Boyesen har vært rektor og øverste leder for 9200 studenter og 1300 ansatte i halvannet år.

- Hvor lang tid tar det å bygge et godt universitet?

— Det tar flere tiår, og UiS er godt i gang. Siden starten i 2005 har vi hatt stor vekst av professorer og førsteamanuenser.

Universitetet har over tid opprettet flere forskningssenter som hevder seg godt internasjonalt, for eksempel Lesesenteret, Læringsmiljøsenteret, Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet og flere senter relatert til petroleumsfagene. Vi har fått master og doktorgradsstudenter, vi publiserer vitenskapelige artikler og vi har et godt forskningsmiljø, sier hun.

Boyesen mener UiS er et universitet med relevante studier for regionen; ingeniører, økonomer, lærere, barnehagelærere og sykepleiere.

— Dette er store utdanninger hos oss, og behovet ute er stort. Vi klarer ikke å dekke behovet, sier hun.

- Aftenbladet skrev nylig at norske studenter velger bort doktorgrad for å gå til bedre betalte jobber i oljeindustrien. Er det et problem for UiS å ligge i oljefylket Rogaland?

— Å beholde studentene innen petroleum og offshore til de har fullført helt til topps, er vanskelig. Det gjelder også rekrutteringen av professorer og andre lærekrefter. Universitetets lønninger er preget av offentlig sektor. Vi har ingen mulighet til å konkurrere med oljeindustrien.

Les også

Frykter for kreativitetens kår

Tett på oljen

— Når det er sagt, må jeg skynde meg å si at vi har et svært tett og veldig godt samarbeid med næringslivet i fylket. Det oppveier til fulle ulempen ved at vi mister gode folk. Vi samarbeider både innen doktorgrads- og masterstudier, vi får gjesteforelesere og veiledere fra næringslivet. Det er en veldig god ressurs, sier hun, og trekker fram universitetets spisskompetanse:

— UiS har utviklet seg i takt med oljeindustrien. I 1969 ble det funnet olje i Norge. Samme år ble Rogaland distriktshøgskole (DH) etablert. I 1971 startet prøveproduksjon av olje, og DH fikk ingeniørstudium i petroleumsteknologi. I 1974 ble de første plattformene installert og de første petroleumsingeniørene uteksaminert.

— I 1980 veltet Aleksander Kielland-plattformen. Det tvang fram et sterkt søkelys på offshoresikkerhet, og Stavanger fikk landets første sikkerhetsstudium. Dette fagområdet har utviklet seg, og i dag tilbyr UiS studium helt opp til doktorgradsnivå innen samfunnssikkerhet og risikostyring. Her er vi unike i Norge og internasjonalt, sier Boyesen.

- Hvilken rolle ønsker du at UiS skal spille i regionen?

— UiS skal være den viktigste bidragsyteren av kunnskap og kompetanse til regionens næringsliv og et møtested mellom forskning, utdanning og arbeidsliv, kort sagt bidra til verdiskaping i regionen, sier rektor.

På veien dit ser hun utfordringer, en av dem er finansiering av forskningen:

— De nye universitetene er dårligere finansiert og mangler stipendiatstillinger sammenliknet med de gamle universitetene. Vi er avhengig av ekstern finansiering av forskning, og jobber hardt for å hevde oss i konkurransen om midler fra Forskningsrådet og de store programmene i EU, sier Marit Boyesen.

Les Jobb & Utdanning på onsdag.

Les også:

Publisert: