Oljeprisoppgangen tiltar – passerer 105 dollar

Russiske angrep på Ukraina skaper bølger i verdens markeder. For første gang på nesten åtte år har oljeprisen passert 100 dollar fatet.

En arbeider sjekker et oljerør ved et oljefelt utenfor den russiske byen Kogalum vest i Sibir.
Publisert: Publisert:

I natt bikket oljeprisen over 100 dollar fatet. Den har klatret videre utover dagen.

Klokken 11.35 er prisen 105,2 dollar fatet (Brent spot). Det er en oppgang på 7,8 prosent siden midnatt.

Forrige gang spotprisen på nordsjøolje lå over 100 dollar fatet var den 9. september 2014, viser tall fra dataleverandøren Infront.

Også prisen på amerikanske lettolje (WTI) har klatret kraftig gjennom dagen. Torsdag formiddag passerer også denne prisen 100 dollar fatet for første gang siden 2014.

Bakgrunnen er krisen i Ukraina der Russland har gått til angrep.

Russland er en sentral leverandør av olje og gass til Europa, og er blant de største oljeprodusentene i verden.

Anslår smertegrense på 160 dollar

Oljeanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB forklarer at situasjonen i Ukraina kom på toppen av et «ekstremt stramt oljemarked».

Fra før har oljeprisen steget fra omtrent 78 dollar i starten av januar, mens verdens oljelagre har vært uvanlig lave.

Bakgrunnen er en global økonomi som har hentet seg inn etter viruspandemien, samtidig som de store oljeprodusentene i Opec+ ikke har satt opp farten i produksjonsøkningene sine.

På toppen kommer høye naturgasspriser og et stramt kullmarked, påpeker Schieldrop i SEB.

Eksperter: Slik påvirkes dine investeringer av Ukraina-konflikten

Når det gjelder hvor høyt oljeprisen kan gå, viser Schieldrop til smertegrensen for konsumentene. Altså prisnivået hvor man heller velger å ikke kjøpe olje.

– I perioden 2011 til 2014, under den arabiske våren, så man at oljeprisen bevegde seg et sted mellom 120 og 130 dollar fatet. Det var et tegn på at der begynte smertegrensen å slå inn, forklarer han.

Schieldrop legger på 20 prosent prisvekst de siste ti årene, og anslår i dag at smertepunktet vil ligge på 150-160 dollar per fat.

– Det er nok det man skal ha som tak på oljeprisen i denne situasjonen, sier han. 

Han tror at med mindre man får en løsning med kjernekraft i Iran eller at Opec-landene tar i bruk reservekapasiteten, så skal oljeprisen videre oppover fra dagens nivå.

– Enorm effekt

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier det er energiprisene som får de største utslagene, ved siden av børsen i Moskva. Han sier det man er mest redd for er at det skjer noe med sanksjoner fra Vesten og at Russland struper gassleveransene.

– Det gjør at man har sett en enorm effekt på gassprisene. Det er den aller viktige økonomiske effekten. Man forventer at det skjer noe med gasstilførselen i Europa.

Oppgangen i gassprisene gjør at de som har bruk for energi kan erstatte gass med olje, noe som øker prisen på sistnevnte.

Olsen peker på at Norge tjener på høyere olje- og gasspriser ettersom selskapene som driver med olje og gass får høyere inntekter.

– Kronekursen trekkes i ulike retninger. Høyere oljepris gjør i seg selv kronen sterkere, mens mer uro i markedene kan være med på å gjøre den svakere. Vi kan se en sterkere krone på sikt.

Oljeaksjer går i taket

Kraftige fall på verdens børser

Ukraina-krisen påvirker også verdens børser. Dagen startet med tunge fall i Asia, og på formiddagen er de største børsene i Europa ned mer enn tre prosent.

Også de nordiske børsene blir med på nedturen med fall på mellom to og tre prosent.

Verst er det på Moskva-børsen der den sentrale indeksen har vært i fritt fall. På det meste var børsen ned 50 prosent.

Men den høye oljeprisen bidrar til å dempe nedgangen på råvaretunge Oslo Børs, der Hovedindeksen er ned 1,21 prosent. Her er Equinor og Aker BP-aksjen opp henholdsvis 3,42 og 2,37 prosent.

Moskva-børsen krakker – på bedringens vei etter fall på 50 prosentKraftige fall på Europa-børsene

Sterke reaksjoner

Nyhetene fra Russland og Ukraina skaper sterke reaksjoner over hele verden.

– Putin har akkurat startet en fullskala invasjon av Ukraina. Fredelige ukrainske byer er under luftangrep. Dette er en angrepskrig. Ukraina vil forvsare seg selv og vil vinne. Verden kan og må stoppe Putin. Tiden for handling er nå, skriver Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba på Twitter.

Nato-sjef Jens Stoltenberg «fordømmer sterkt Russlands ubegrunnede angrep på Ukraina», skriver han på Twitter.

– Dette er et grovt brudd på internasjonallov og en alvorlig trussel mot sikkerheten i det euro-atlantiske området, skriver Nato-sjefen.

USAs president Joe Biden sier på sin side at Russland alene er ansvarlig for døden og ødeleggelsene angrepet vil medføre.

– USA og våre allierte vil svare sammen og bestemt. Verden vil holde Russland ansvarlig, sier Biden, ifølge VG.

Statsminister Jonas Gahr Støre sier til NTB at Norge fordømmer angrepet på det sterkeste.

– Dette angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og setter uskyldige menneskers liv i fare. Russiske myndigheter har det fulle og hele ansvaret for å ha kastet Europa inn i denne svært mørke situasjonen. Russland må umiddelbart stanse sine militære handlinger og respektere Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, sier Støre i en skriftlig uttalelse til NTB torsdag morgen.

– Vi står sammen med folket i Ukraina i denne forferdelige tiden, sier han videre.

Kraftig fall på børsene i Asia etter Putin-tale
Publisert: