Olsen om perioden med lav inflasjon: – Ser ut til å være over

Det er risiko for at inflasjonen utenlands skyter fart og rentene stiger, påpeker sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale. – Noe er i ferd med å endres, sier han.

Publisert: Publisert:

Torsdagens årstale er Olsens tolvte og siste, før han overlater jobben som sentralbanksjef midlertidig til Ida Wolden Bache. I desember tar Jens Stoltenberg over.

– Når beslutningen først er fattet er jeg veldig trygg på at Norges Bank får en veldig erfaren person med en veldig spesiell erfaringsbakgrunn, en glimrende økonom, som leder, sier Olsen til E24.

Noe av det som preger Olsens årstale er bekymringen for at inflasjonen internasjonalt skal holde seg høy.

Det har i det siste vært høy inflasjon - det vil si prisvekst - mange steder.

Les hele talen her!

Blant årsakene er forsinkelser i leverandørkjeder, dyrere råvarer og frakt og økende lønnsvekst, inkludert i USA.

Norges Bank har vært tidlig ute blant sentralbankene med sine to rentehevinger i det siste, men hvis den høye inflasjonen vedvarer er andre sentralbanker ventet å følge etter. Blant annet har USAs sentralbank gitt signaler om at det er rentehevinger på trappene fra mars og fremover.

– Situasjonen er snudd litt på hodet. Noe er i ferd med å endres, sier jeg i talen, sier Olsen.

– Vi har levd i en ganske lang periode med lav inflasjon internasjonalt, altfor lav for en rekke sentralbanker som har slitt med å oppfylle sine mål på rundt to prosent. Den perioden ser ut til å være over, sier han.

Hvis inflasjonen holder seg høy, kan det føre til at rentene fortsetter oppover både internasjonalt og i Norge. Det vil i så fall kunne påvirke både aksjemarkedene og rentebelastningen for land, bedrifter og husholdninger med høy gjeld.

Øystein Olsen på talerstolen for å holde årstale - for 12. og siste gang.

– Godt over målene

Ifølge Olsen er det bra hvis rentene etter hvert vender tilbake til mer normale nivåer. Over tid er det ikke heldig med nullrenter eller negative renter, påpeker han.

– Så kan ting selvfølgelig skifte raskt og brått, og akkurat nå ser vi inflasjon som er godt over målene. Hvis den tendensen forsterkes slik at inflasjonen tikker ytterligere oppover, vil sentralbankenes årvåkenhet overfor høy inflasjon vekkes til live. Den er allerede vekket til live, og andre sentralbanker har allerede varslet en tilstramming, sier Olsen.

Hvis prisveksten overstiger målene, er sentralbankenes oppskrift å øke renten. Men høyere renter kan også ha en dempende effekt på aktiviteten i økonomien.

– Hvis da rentene kommer opp, så vil ikke rentepolitikken på samme måten kunne stimulere realøkonomien og sysselsettingen hvis det er behov for det, sier Olsen.

– Derfor sier jeg i talen at avveiningene mellom inflasjonsutsiktene og hensynet til realøkonomien kan bli mer krevende enn de har vært, legger han til.

Her er sentralbanksjef Øystein Olsen på sitt kontor før årstalen torsdag.

Frykter dyrere strøm over tid

Her hjemme har inflasjonen blitt løftet av dyr strøm i vinter. I årstalen sier Olsen at dette prissjokket trolig er midlertidig. Samtidig kan det være et tidlig varsel om at det grønne skiftet kan føre til høyere og mer ustabile strømpriser, påpeker han i talen.

– Hvor bekymret bør vanlige folk være over det?

– Jeg vil ikke tone ned bekymringene som bedrifter og husholdninger har over at strømregningene er blitt veldig høye. De fleste mener at det er midlertidig med så høye strømpriser vi har hatt i vinter, i alle fall ifølge markedsprisingen som er det Norges Bank baserer seg på, sier Olsen.

– Men vi kan heller ikke se nå at prisene kommer tilbake på samme lave nivå som det norske forbrukere har vært vant til, legger han til.

Sentralbanksjefen påpeker at det ikke nødvendigvis vil ha så mye å si for inflasjonen at strømprisen ligger noe høyere i fremtiden. Men dersom folk krever høyere lønn etter strømsjokket, så kan det påvirke rentesettingen.

Det er noe med det grønne skiftet her som vil måtte føre til at elektrisitet blir mer etterspurt og knappere, og konsekvensen av det er at strømprisene neppe kommer tilbake på det lave nivået vi har vært vant til, sier Olsen.

– Men det er ikke det samme som at det oppstår økt inflasjon, så lenge det ikke over tid fører til gjentatte kompensasjonskrav fra alle parter, både prissettere og partene i arbeidslivet. Skulle det siste skje, da våkner sentralbankene og blir mer årvåkne overfor inflasjonsutsiktene, sier han.

Økte boligpriser

Her hjemme har de uvanlig lave rentene bidratt til at boligprisveksten har fortsatt også gjennom coronakrisen, noe som kan være med på å forsterke ulikheter i samfunnet. Mange sliter med å komme seg inn på markedet, og trenger hjelp fra foreldrene.

Samtidig kan økte renter gi en smell for nordmenn med høy gjeld. Effekten kan bli særlig krevende hvis økte renter sammenfaller med økte priser på for eksempel drivstoff og strøm.

Sentralbanksjefen erkjenner at rentekuttet til null som skulle motvirke et fall i boligmarkedet i 2020, etter hvert snudde til bekymring for en altfor sterk boligprisvekst. Han nevner imidlertid ikke boligprisene i årstalen for 2022.

– Økende ulikhet som følge av lave renter eller høyere boligpriser, det er en stor problemstilling som jeg ikke er innom i talen her, som er et stort problemkompleks som vi kunne snakket mer om, sier Olsen.

Øystein Olsen holder torsdag sin siste tale som sentralbanksjef. Der tar han blant annet opp de høye strømprisene her hjemme og faren for vedvarende høy inflasjon og høyere renter internasjonalt.
Publisert: