Høy arbeidsledighet førte til 20 prosent flere unge på sosialhjelp

På tre år økte andelen som fikk arbeidsavklaringspenger fra Nav med 42 prosent. En ny analyse viser at når arbeidsledigheten gikk opp, var det også flere som fikk helseytelser og økonomisk sosialhjelp.

Dette bildet ble tatt i august under et informasjonsmøte for de på dagpenger. Da hadde 1434 personer i Rogaland fem måneder eller mindre igjen med rett på dagpenger.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Økningen i arbeidsledige begynte å stige mot slutten av 2014. Fra januar i fjor skjøt tallene fart, og ledigheten økte jevnt med omtrent 1100 nye ledige hver måned i ett år. I mai hadde Rogaland en bruttoledighet på 5,0 prosent. Det er høyere enn noen av de andre fylkene opplevde.

– Vi har gjort tydelig funn i denne analysen. Det ingen tvil om at det er nær sammenheng mellom økt arbeidsledighet og økning i helseytelser. I Rogaland er det også økt bruk av sosialhjelp, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.

I Rogaland er det blitt betydelig flere som går ut hele sykepengeperioden og bruker opp sykepengerettighetene, noe som indikerer at det er blitt flere lange sykefravær.

Det er også betydelig flere personer på arbeidsavklaringspenger og på sosialhjelp. Nav forklarer dette med tre årsaker.

– For det første kan enkelte som står i fare for å miste jobben bli syke av usikkerheten og utryggheten ved å bli arbeidsledig. De blir midlertidig ikke i stand til å jobbe, sier Åsholt.

For det andre er det en del som har helseproblemer, men har klart å kombinere jobben med sykdommen ved tilrettelegging fra arbeidsgiver.

– Mister de den jobben er det vanskelig å få ny jobb, sier han.

Les også

Nav: Ledighetstoppen er nådd

Sykemelder seg før nedbemanning

– Den tredje grunnen er mer bekymringsfull. Det er nok noen som oppsøker fastlege fordi de ikke er helt friske, og får en sykemelding som alternativ til dagpenger om man står i fare for å miste jobben. Det kan ha uheldige konsekvenser for framtidige jobbmuligheter.

Åsholt advarer folk om å gå for lenge med 100 prosent sykemelding om en ikke må, da det kan føre til at det blir vanskeligere å komme tilbake i jobb.

Sykepenger gir full lønnskompensasjon av tidligere arbeidsinntekt, med en maksgrense på 555.500 kroner, men de fleste har i tillegg arbeidsavtaler som gir full lønnskompensasjon for inntekt.

Dagpengene en får når en er permittert gir lavere kompensasjon. En får 62,4 prosent av inntekten, men kun for inntekt opptil 555.500 kroner. Har en for eksempel tjent 800.000 kroner tidligere og da får 62,4 prosent av 550.500 kroner som utgjør 323.200 kroner, vil inntekten dermed bli redusert med 453.400 kroner.

Det kan i følge analysen har ført til at det har vært lettere å sykemelde seg når bedriften går mot nedbemanning eller permitteringer.

Nesten doblet

Dette året er det registrert 1617 personer i Rogaland som har brukt opp sykepengerettighetene første halvår. Det er 177 flere enn første halvår i 2013.

Har en brukt opp sykepengerettighetene og fortsatt ikke klarer å jobbe, kan en søke om arbeidsavklaringspenger fra Nav. I juni var det 9.980 personer i Rogaland som fikk arbeidsavklaringspenger.

Fra 2013 til 2016 har andelen som får arbeidsavklaringspenger fra Nav økt med 42 prosent. Det tilsvarer 680 flere nye personer på arbeidsavklaringspenger første halvår 2016.

– Siste del av 2016 har vi ikke tall på, men det er grunn til å tro at så lenge det i Rogaland er få jobber som lyses ut og store virksomheter som sliter og må si opp folk, så kan andelen på arbeidsavklaringspenger fortsette å øke, sier Åsholt.

Han legger til at den høye andelen var ventet da Rogaland i mange år har hatt en lav andel på arbeidsavklaringspenger.

– Da arbeidsmarkedet var bra fant man sysselsetting til personer som hadde mangelfull utdanning i bunn. Når arbeidsmarkedet blir dårligere har disse personene vanskeligere for å finne jobb.

Les også

1435 ledige ser slutten på dagpengene

Mer sosialhjelp

Unge som nylig har skaffet seg jobb og blir oppsagt, eller melder seg som arbeidssøkere uten å få seg jobb, har i utgangspunktet ingen statlige inntektssikringsordning. Det har ført til en økning i antall mottakere av sosialhjelp i aldersgruppen 18-29 år. Fra 2013 til 2016 økte andelen som fikk sosialhjelp med 20 prosent i Rogaland. Blant aldersgruppen 18-66 år, økte denne posten med omtrent 11 prosent.

Flere rapporter har pekt på at det å begynne på midlertidige helseytelser har en negativ effekt i form av lavere fremtidig yrkesinntekt og høyere overgang til uførepensjon.

– Personer som ikke har arbeidserfaring eller kort arbeidserfaring vil ikke ha rett til dagpenger om de har mistet jobben sin. Derfor kommer de på sosialhjelp. Noen vil ha sammensatte problemer. De kan ha lettere psykiske lidelser eller andre helseproblemer som gjør at de vil slite med å få jobb og da vil de kunne få arbeidsavklaringspenger.

Å stå lenge utenfor arbeidsmarkedet kan føre til at det blir ennå vanskeligere å komme tilbake i jobb, derfor er det spesielt viktig for Nav å hjelpe denne gruppen.

– Det trenger ikke å bety at bedriftene er dårlige å legge til rette, men det handler mest om at et dårlig arbeidsmarked vil gjøre det blir vanskeligere også for de med helseutforinger å få jobb, sier Anneline Teigen, assisterende fylkesdirektør i Nav Rogaland.

– Det viktigste de selv kan gjøre er å holde motet oppe og ikke tenke på at det ikke nytter å få seg en jobb. Selv om det er et vanskeligere arbeidsmarked, vet vi at det finnes mange arbeidsgivere som ansetter folk og at det finnes muligheter.

Hennes råd er å ta imot et vikariat, en helgejobb, eller en deltidsstilling.

– Alt er bedre enn ingenting.

Les også

Her er den nye tiltakspakken

Friskmeldes siste dag

En lignende analyse som nylig ble publisert, viser også at mange sykemeldte friskmeldes siste dag. Tre prosent av de vel 40.000 sykemeldte ble friskmeldt siste dag. Det var også en oppsving i friskmelding fra niende måned og ut året. Hele dobbelt så mange friskmeldte seg i den perioden fra 2014 til 2015.

Åsholt mener det har noe med systemutfordringene å gjøre.

Det skjer noe når en setter en tidsmessig grense for ytelsen. Når en begynner å nå grensen for sykemelding, kan det være påvirket av kompensasjonsnivået for arbeidsavklaringspenger som er lavere enn sykepenger. Da kommer en del tilbake i jobb. Dette får en ikke automatisk, og alternativet kan være sosialhjelp eller privat forsørging.

For det andre mener han at dialogmøter innen 26. uke for å følge opp de sykemeldte har påvirket at flere har friskmeldt seg i slutten av året.

Publisert: