Nå er euro og dollar like mye verdt

Krig, brennhet inflasjon, energikrise og et urolig marked sender dollar og euro hver sin vei. De to valutaene er nå verdt akkurat det samme – for første gang på 20 år.

Publisert: Publisert:

I skrivende stund handles én euro for 1,0 dollar.

Det betyr at dollaren og euroen er like mye verdt for første gang siden desember 2002, viser en oversikt fra dataleverandøren Infront.

Målt i kroner er de to valutaene også verdt omtrent det samme – henholdsvis 10,24 og 10,26 kroner.

Euroen har svekket seg markant mot flere valutaer den siste tiden, mens krigen i Ukraina presser skyhøye gasspriser oppover. Forventingene til den økonomiske veksten i eurosonen har samtidig gått motsatt vei.

På den andre siden regnes dollaren gjerne som en trygg havn for investorer i urolige tider, og valutaen har styrket seg i takt med fallende aksjemarkeder og utsikter.

Renteheving gjenstår

Utslagene kommer også i en tid der sentralbanker verden over har jekket opp rentene sine i kjølvannet av viruspandemien. Men Den europeiske sentralbanken (ESB) har stadig har holdt fast på sin. En renteheving er imidlertid varslet på møtet i neste uke.

USAs sentralbank, Federal Reserve, har på den andre siden jekket opp renten sin i et historisk tempo. Forrige heving var på 0,75 prosentpoeng – tredobbelt så mye som normalt.

– Logikken i valutamarkedet og på tvers av andre eiendeler er fortsatt den samme: Fed oppfattes fortsatt som å ha mer rom til å heve rentene fremover, også etter en sterk jobbrapport for juni, skriver analytikere i Unicredit i et notat, gjengitt av Bloomberg.

– På den andre siden kan andre sentralbanker, som ESB og Bank of England, bli tvunget til å være mer forsiktige, gitt at økonomiene er mer eksponert for gass- og energikrise.

– Øker inflasjonspresset

Utslagene kommer også i en tid med brennhet inflasjon. I eurosonen nådde prisveksten årlige 8,6 prosent i juni – det høyeste noensinne.

– Ofte vil folk se på en svakere euro og si at det er bra for eksporten, sier Capital Economics-topp Jennifer McKeown til Bloomberg.

– Men for øyeblikket er det sett på som mer negativt. Det øker inflasjonspresset med hensyn til importert inflasjon, noe ESB egentlig ikke ønsker.

Publisert: