Ny FN-rapport: – Opptil halve kloden bør vernes

Store utslippskutt er ikke nok til å sikre en levelig fremtid. FNs klimapanel mener store deler av planeten bør vernes.

Tidsvinduet for å bevare en grønn og klimarobust klode blir stadig kortere, advarer FNs klimapanel i rapporten som ble offentliggjort mandag.
Publisert: Publisert:

Da første del av den nye hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC) kom i august i fjor, gikk FNs generalsekretær António Guterres ut og erklærte «kode rød» for menneskeheten.

I skyggen av Ukraina-krigen ble delrapport to lagt frem mandag formiddag. Den har heller ikke noe lystig budskap.

Etter systematisk gjennomgang av de siste åtte års forskning, er bidragsyterne tydelig på at timeglasset er i ferd med å renne ut hvis vi skal bevare kloden slik vi kjenner den.

– Denne rapporten er en skrekkelig advarsel om konsekvensene av mangel på handling, sier Hoesung Lee, leder av klimapanelet.

1. Hva er egentlig nytt siden sist?

To brødre på jakt etter drikkevann utenfor Herat i Afghanistan. Landet har opplevd langvarig tørke.

Aldri før har forskerne vært så sikre på klimaendringenes alvorlige effekter på mennesker, samfunn og økosystemer. Siden den forrige hovedrapporten kom i 2014, er det blitt enda klarere at temperaturøkning, hetebølger, nedbør og ekstremvær gir effekter på alle nivåer.

Alt liv på jorden – fra økosystemer til vår sivilisasjon – er sårbar for endringer i klima, fremgår det av delrapporten.

Effektene kan observeres overalt; på de store havdypene, på de høyeste fjell, på landsbygd og i byer, skriver klimapanelet.

Milliarder av mennesker påvirkes av endringene: Bondefamilien som tvinges til å flytte fra jorden fordi avlingene slår feil. Fiskeren i tropene som får skrøpeligere fangst, fordi fisken er blitt klimaflyktning og svømmer til høyere breddegrader.

De vitenskapelige bevisene er blitt sterkere for at et varmere, farligere klima og mer ekstreme hendelser påvirker alle deler av verden, ifølge forskerpanelet.

2. Oppvarmingen har endret livet på jorden

Enorme skogbranner rammer også Sibir. Her tar brannmannskaper en pust i bakken under slukkingsarbeid i fjor sommer.

Flere hetebølger, mer tørke og hyppigere flommer gjør at flere og flere mennesker opplever påkjenninger som mangel på drikkevann eller dårligere luftkvalitet som følge av flere skogbranner.

Mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker lever i områder som allerede er sårbare for klimaendringer, ifølge den nye rapporten.

Spredning av sensitive sykdommer som rammer jordbruk, dyreliv og mennesker knyttes også til en hetere klode. Langt flere mennesker havner i risikosonen for sykdommer som denguefeber fra mygg.

I noen områder blir jordbruket mer produktivt i et varmere klima.

Men planter og dyr flytter vekk fra folkerike områder i tropene. De beveger seg høyere til fjells og dypere i verdenshavene. Mange arter er helt på grensen av hva de kan tåle av klimaendringer. Koraller og mange andre arter er på randen av utryddelse. Havforsuring og oksygenmangel rammer marint liv.

Varmere klima stresser planter og dyr på en måte verden ikke har sett på titusenvis av år.

– Effektene i dag skjer raskere, er mer ødeleggende og omfattende enn vi forventet for tjue år siden, skriver IPCC.

3. Slik rammes naturen

Rundt åtte prosent av verdens jordbruksland kan bli ubrukelig, selv med en oppvarming på i underkant av 1,6 grader. Bildet er fra en maisåker i Sør-Afrika.

Friske økosystemer og rikt artsmangfold i naturen sikrer menneskenes overlevelse. De gir oss maten vi spiser og oksygenet vi puster. Naturen lagrer også karbon og gir menneskene bedre fysisk og mentalt velvære, ifølge klimapanelet.

Aldri tidligere har klimapanelet understreket sterkere viktigheten av å bevare intakte natur- og økosystemer.

Men tukler vi enda mer med naturen, gjennom klimaendringer eller andre menneskelige inngrep, vil konsekvensene raskt bli enda mer dramatiske, fremgår det av rapporten.

Når økte temperaturer gir endringer i tid for blomstring, fugletrekk eller når dyr forlater hiet om våren, kan effekten bli alvorlige forstyrrelser i næringskjeder. Et eksempel: I havet er det en skjør balanse i tid mellom fiskens gytetid og planktonblomstringen som fiskelarvene trenger som føde.

Forskere har sett at halvparten av alle arter på land og i havet reagerer på nye klimatiske forhold. I havene har planter og dyr i snitt beveget seg 59 km i retning polene hvert tiår som følge av høyere temperaturer.

4. Slik rammes mennesker

Denne kvinnen kjølte seg ned da temperaturen passerte 46 grader under hetebølgen i Madrid i august i fjor.

Du har sikkert hørt de samme advarslene før, men forskerne i klimapanelet er sikrere enn noen gang om hvordan fremtiden vil bli uten drastiske og raske utslippskutt.

Selv med 1,5 graders oppvarming, som politikerne har satt som mål i Parisavtalen, vil vi også oppleve en rekke farlige klimahendelser de neste 20 årene, skriver forskerne.

Med enda sterkere oppvarming blir konsekvensene langt verre. Effektene forsterkes av befolkningsvekst, flere mennesker i byer, økt fattigdom, forurensning og naturødeleggelser.

Og det er fattige mennesker og samfunn som er dårligst rustet til å takle endringene, som vil bli hardest rammet.

– De vitenskapelige bevisene er ubestridelige. Klimaendringer er en trussel mot menneskenes trygghet og planetens helse, sier Hans-Otto Pörtner, en av lederne for arbeidsgruppen bak rapporten.

5. Opptil halve planeten bør vernes

Urinnvånere fra Mura-stammen viser et avskoget område av Amazonas nær Humaita i Brasil.

Utslippskutt alene er ikke nok for å sikre en levelig verden, ifølge klimapanelet. Menneskeheten må også dra nytte av naturens egne mekanismer.

Sunne, mangfoldige økosystem kan nemlig dempe klimaendringenes farlige konsekvenser.

Klimapanelet krever derfor vern og bevaring av 30 til 50 prosent av arealene på land, i ferskvann og til havs – for at naturen skal bli mer motstandsdyktig mot klimaendringer.

Det vil redusere klimarisiko, sikre et stort opptak av karbon og trygge tilgangen på mat, rent vann og en rekke andre tjenester fra naturen.

Slikt vern kan være et rimelig tiltak, understrekes det, men bare dersom det gjøres på riktig måte.

6. Mer klimatilpasning blir helt nødvendig

En gravemaskin bygger en mur mot havet rundt flyplassen på Majuro-atollen, en del av Marshalløyene.

For å redusere truslene fra klimaendringene må også menneskeheten selv tilpasse seg. Per i dag er verden ikke tilstrekkelig forberedt på det som kommer, skriver forskerne – særlig hvis temperaturen øker mer enn 1,5 grader.

Den gode nyheten er at minst 170 land nå planlegger eller arbeider med klimatilpasning. Innsatsen er imidlertid langt fra nok – og spranget opp til det som behøves blir stadig større.

Fravær av penger, informasjon og politisk vilje er viktige hindre for nødvendig klimatilpasning, noe som igjen bidrar til at de mest utsatte folkegruppene og økosystemene vil merke klimaendringene hardest.

Mange tiltak beskrives som for små og kortsiktige til å duge. Noen kan dessuten få uønskede konsekvenser: Å bygge murer mot stigende hav kan for eksempel ødelegge kystnatur og lokke folk til steder som kanskje likevel ikke er trygge.

7. Våre barn går en annen verden i møte – uansett

En gruppe barn speiler seg i gjørmete vann ved Langic i Sør-Sudan. For tredje år på rad ble verdens nyeste nasjon rammet av ekstrem flom sist høst.

Selv med drastiske utslippskutt og storstilt klimatilpasning vil dagens unge og deres etterkommere møte store endringer i livet på jorden.

Dagens barneskoleelever ligger an til å oppleve en firedobling av ekstremværhendelser innen år 2100, selv om man skulle klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

I samme tidsrom vil andelen mennesker som utsettes for potensielt dødelig oppheting øke fra under en tredjedel til mellom 48 og 76 prosent.

Allerede innen 2050 vil over en milliard mennesker i lavereliggende kystbebyggelse være i så stor fare at mange vil flykte, heter det. Ved 2 graders global oppvarming ligger opp til tre milliarder mennesker an til å oppleve kronisk vannmangel.

Videre advarer forskerne om alt fra økende sult og feilernæring og hyppigere utbrudd av dødelige sykdommer til enda større forskjeller mellom fattig og rik.

8. Slik kan en tryggere fremtid sikres

Trond Dalgård og Jan Gunnar Johansen fisker etter skrei på utenfor Senja. Til tross for mange skremmende funn, skisserer den nye delrapporten fra FNs klimapanel også hvordan verden sammen kan sikre bærekraftig utvikling.

Selv om den nye rapporten er dyster lesning, gir FNs klimapanel fremdeles håp om at en levelig fremtid er oppnåelig. Da må det imidlertid handles enda raskere enn man hittil har trodd.

Gjennom konseptet «klimarobust utvikling» skisseres et rammeverk for hvordan man kan sikre en bærekraftig utvikling – og endatil en bedre fremtid for mange.

Det forutsetter utslippskutt, klimatilpasning og naturbevaring på en helt ny skala. Ifølge forskerne kreves grunnleggende endringer på fem områder:

  • Energisystemer.
  • Bruk og vern av naturen.
  • Bygging og organisering av byer og infrastruktur.
  • Økonomi og industri.
  • Lokale, nasjonale og internasjonale samfunn.

For å lykkes må hele menneskeheten bidra, heter det. Klimapanelet etterlyser en drastisk omlegging av vår sivilisasjon – inkludert endring av verdier, ideologier, sosiale strukturer, politiske og økonomiske systemer, samt maktforhold.

– Dette kan føles overveldende til å begynne med, men verden endrer seg uansett og vil fortsette med det. Klimarobust utvikling tilbyr oss måter å styre endringene for å bedre velferden for alle, heter det i rapporten.

– Valgene vi tar de neste ti årene vil avgjøre vår fremtid.

Publisert: