Hinter om «normalhevinger»: – Men usikkerheten er stor

Norges Bank legger til grunn at renten skal videre opp gjennom høsten og vinteren. Men etter sommeren er det stopp, skal man tro sentralbankens prognoser.

Publisert: Publisert:

Norges Bank hevet styringsrenten med 0,5 prosent til 2,25 prosent torsdag. Men sentralbanken venter at renten skal ytterligere oppover i tiden fremover.

Allerede i november legger sentralbanken opp til at renten vil økes videre.

– Det er usikkerhet om renteutviklingen fremover, men prognosen vi legger frem i dag bygger på at styringsrenten øker til 3 prosent i løpet av vinteren, det er forenelig med at renten øker med 0,25 prosentenheter i november, desember og mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache på spørsmål fra E24 under pressekonferansen.

Sentralbanken har hevet renten mer gjennom sommeren enn den så for seg da rapporten sist ble lagt frem i juni.

Den gang så sentralbanken for seg at renten gradvis skulle stige til rundt tre prosent i perioden frem mot sommeren 2023. Rentetoppen var da ventet på rundt 3,10 prosent inn mot vinteren neste år.

DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland understreker at rentetoppen i prognosen nås tidligere enn i forrige rapport, men at toppen ikke er hevet. Toppen i prognosen er nå på 3,11 prosent på sensommeren neste år.

– Det er et tegn på at renten har en sterkere effekt på norsk økonom enn de kanskje anslo forrige gang, sier Haugland.

Nordea-økonom Dane Cekov skriver i et notat at rentebanen legger opp til at renten sannsynligvis skal heves med 0,25 prosentpoeng på møtene i november, desember og i mars neste år.

– Banen viser 50 prosent sannsynlighet for ytterligere en renteheving neste år, skriver Cekov.

Norges Banks rentebane

– Ikke så aggressivt som markedet priser inn

Sjefstrateg i SEB Erica Dalstø sier til E25 at hun hadde forventet en noe mer aggressiv rentebane enn det man nå ser fra Norges Bank.

– Dette er ikke så aggressivt som det som nå er priset inn i markedet. Det betyr at rentehevingene begynner å få effekt. På sikt vil dette bidra til å dempe inflasjonen, og man trenger ikke en like bratt rentebane.

Dalstø sier Norges Bank nå ser for seg at vi i Norge raskere vil komme tilbake til en stabil rentesituasjon enn det de trodde ved forrige renterapport.

– Denne rentebanen impliserer at vi har en kortere vei tilbake til normalnivå enn det man trodde i juni. Samlet sett vil den være et halvt prosent lavere ved utgangen av 2025.

Høy inflasjon

Norges Bank har som mål å holde prisveksten (eller inflasjonen) stabil og lav på nær to prosent over tid. Men den siste tiden har prisveksten holdt seg langt over målet.

I august steg kjerneinflasjonen, som er det sentralbanken er mest opptatt av, til rekordhøye 4,7 prosent. Men den totale inflasjonen dempet seg imidlertid overraskende mye til 6,5 prosent. Det har bidratt til å dempe diskusjonen om et enda høyere rentehopp.

Det viktigste våpenet Norges Bank har mot høy inflasjon er renten.

En renteheving gjør det dyrere å låne penger, og påvirker blant annet hvor mye man betaler på boliglån. Høyere renter skal derfor i teorien gjøre at folk har mindre penger å bruke på andre ting, og at den lavere etterspørselen i tur skal roe prisveksten.

Rentehevinger over hele linjen

Inflasjonen har også satt fart verden over, spesielt i kjølvannet av krigen i Ukraina, og det er spesielt prisene på energi og mat som har steget.

Internasjonale sentralbanker har tatt opp kampen mot den høye prisveksten med rentehevinger over hele linjen. Denne uken slo Sverige til med en oppjustering på et helt prosentpoeng, mens i USA har sentralbanken satt opp renten med 0,75 prosentpoeng tre ganger på rad.

Senere torsdag kommer også sentralbankene i England og Sveits med sine rentebeslutninger.

Publisert: