Ny coronasmell for norsk økonomi etter seks måneder med vekst
Etter seks måneder med vekst, falt den norske fastlandsøkonomien 0,9 prosent i november, i takt med opptrapping av smitteverntiltakene. Det er likevel et mindre fall enn økonomene fryktet.
Denne artikkelen er over to år gammelDen norske fastlandsøkonomien falt 0,9 prosent i november, ifølge SSB. Det er første måned med fall etter et halvt år med gjeninnhenting.
Det var på forhånd ventet et fall på 1,6 prosent i fastlandsøkonomien (utenom olje og gass) i november, da det denne måneden igjen ble strammet inn i smitteverntiltakene på grunn av økt smittespredning.
Aktiviteten i fastlandsøkonomien var dermed 2,4 prosent lavere i november enn før coronakrisen i februar.
– I motsetning til i mars, ble hverken skoler eller barnehager stengt i november. Også i helsevesenet vurderer vi aktiviteten til å ha vært nær normal, men her er usikkerheten noe større. Sammen med oppgang i varehandelen og god utvikling i industrien, førte dette til at nedgangen i november tross alt var forholdsvis liten, sier Pål Sletten i SSB i pressemeldingen.
I oktober var det til sammenligning en vekst på 1,2 prosent i fastlandsøkonomien. Det var den sjette måneden med vekst etter fallet i april. De månedlige tallene kan imidlertid svinge mye, og det legges derfor større vekt på den kvartalsvise veksten.
Tredje kvartal endte med en rekordhøy vekst på 5,2 prosent, etter det historisk bratte fallet på 6,0 prosent i andre kvartal, da coronakrisen rammet økonomien for fullt.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er verdien av varer og tjenester som produseres i landet. På grunn av oljesektorens store betydning for norsk økonomi er det vanlig å fokusere på fastlands-BNP. Det holder utvinning av olje og gass, samt utenriks sjøfart, utenfor regnestykket.
Les også: Unormal økonomi også neste år: – Kanskje kan vi leve som før fra 2022Størst nedgang i tjenestenæringer
Nedgangen var størst i tjenestenæringer hvor aktiviteten allerede var betydelig redusert, som overnatting, servering og kultur. Her var det et fall på 0,7 prosent i november, særlig drevet av servering- og overnattingsvirksomhet.
Mindre pengebruk på tjenester førte til at husholdningenes samlede konsum var 6,9 prosent lavere i november enn før coronautbruddet.
Aktiviteten i varehandelen gikk derimot noe opp, som kan skyldes vridning av julehandelen fra desember til november. Varehandelen har hatt vekst siden april og nivået i november var i overkant av fire prosent over nivået i februar.
Det var også en økning i utvinning av olje og gass i november, etter betydelig nedgang måneden før som følge av streik og vedlikeholdsstans. Dette trekker total BNP opp, slik at fallet her kun blir på 0,1 prosent i november.
Eksport av varer og tjenester falt 2,6 prosent i november, mens samlet import steg 3,0 prosent. Dermed er nivået for total eksport om lag fem prosent lavere enn i februar, mens det tilsvarende tallet for import er syv prosent lavere.
SSB minner også om at usikkerheten er større enn normalt, og at man derfor må være forberedt på betydelig revisjon av tallene.
Les også: (+) Han var permittert i store deler av 2020. I 2021 kan han se langt etter feriepengene.
– Rentehopp lar vente på seg
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets understreker at fallet var betydelig lavere enn ventet, og viser også til at Norges Bank har lagt til grunn et fall på 1,6 prosent i fastlandsøkonomien i november.
«Men smittebølgens gjenstridighet tilsier smitteverntiltak en god stund til, og at rentehopp lar vente på seg til mars 2022», skriver hun i en kommentar.
Norges Bank kuttet renten med halvannet prosentpoeng til rekordlave null prosent i løpet av coronavåren i fjor, men vil nødig kutte mer. I desember varslet sentralbanken at renten trolig heves i løpet av første halvår 2022.
Kronen styrket seg rundt tre øre mot euro rett etter tallene, men kommer deretter litt tilbake. En euro koster i skrivende stund 10,34 kroner.
NHOs sjeføkonom Øystein Dørum påpeker i en kommentar at aktiviteten som ventet ble dempet av strammere smittevern i november.
«Før ville vi brukt kriseordet om et så stort BNP-fall. Nå blir det bare «krusninger». Men jobbtap og ledighet er konsekvensen», skriver han.
Følg E24 på sosiale medier:
