Tørke i Sør-Europa truer matforsyningen: – Jeg er veldig bekymret

Sør-Europa tørker og globale matforsyninger krymper. Men forskerne er enige om tiltak som vil ha effekt.

Deler av Spania og Portugal er tørrere enn man har målinger for de siste tusen årene
Publisert: Publisert:

Deler av Spania og Portugal er tørrere enn man har målinger for de siste tusen årene.

Denne sommeren har flere europeere opplevd rekordtørre og varme temperaturer. Det har ført til tapte avlinger, kutt i kraftproduksjon, enorme skogbranner og vannrestriksjoner.

Forskerne advarer om at problemene svært sannsynlig vil bli verre. Denne hetebølgen føyer seg inn i et mønster med økende temperaturer de siste årene, opplyser klimavakter ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen og Hanne Heiberg.

I Spania bikket gradestokken 50 grader denne uken, ifølge TV2.

Dette er noe norske forbrukere kan komme til å merke, forteller professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Jo Thori Lind.

– I Norge kan det hende vi vil merke redusert tilgang på søreuropeiske varer som oliven og risottoris. Vi kan kanskje ikke stole like mye på verdensmarkedet fremover. Men land som er avhengig av import for å få tak i mat i dag kan få ordentlige problemer. Jeg er veldig bekymret nå, sier han til E24.

Les også

Sør-Europa: Tørreste sommer på tusen år skaper krise på krise

Vil føre til sult

Italias innhøsting denne sesongen reduseres med 30 prosent på grunn av tørken, ifølge estimater fra Bloomberg. Men det er ikke Italia som vil rammes hardest av dette produksjonskuttet, forteller professor i samfunnsøkonomi, Halvor Mehlum.

– Produksjonskutt fører til at prisene stiger. De rike vil kunne spise som før, mens de fattige ikke vil få tilgang til mat, forteller han til E24.

– I den globale økonomien så er det sånn at Italia ikke nødvendigvis vil bli rammet av sultkatastrofe når kornet tørker ut. Det er det landene som ikke har råd til å importere korn når prisen stiger som gjør, sier han.

I den globaliserte økonomien får produksjonskutt konsekvenser langt utover landet der produksjonskuttet skjer, forteller Mehlum

Kutt i kornproduksjon er spesielt alvorlig fordi korn skiller seg fra mange andre varer, forteller han.

– Det er sånn at når andre varer blir knappere går det an å erstatte det med andre ting. Men karbohydrater i korn har få andre alternativer. Derfor vil produksjonskutt ha den konsekvensen at forbruket må ned. Da vil prisene stige voldsomt, og mange vil sulte.

Klimaendringer er en trussel mot global matsikkerhet, meldte FN tidligere i år.

Les også

Klimaforskerne har aldri vært sikrere: – Mer intenst for hver grad temperaturen øker

Geopolitiske konsekvenser

På grunn av klimaendringene er værsystemene i endring. Allerede tørre områder får mindre regn og kraftigere hetebølger, mens områder der det allerede regner mye vil fremover preges av mer regn, ekstremnedbør og flom.

Dette får alvorlige konsekvenser for global matproduksjon, forteller professor i biologi, Dag Olav Hessen.

Vi ønsker kanskje ikke å bli avhengige av russisk kornproduksjon, sier Dag Olav Hessen.

– For eksempel vil kornprodusentene i Australia, Canada, Midtøsten, Nord-Amerika og Middelhavsområdet snart være uegnet for kornproduksjon på grunn av klimaendringer, sier han til E24.

Den ellers optimistiske biologen øyner lite håp i møte med situasjonen.

– Det beste vi kan håpe på er nok at andre områder som sørlige Sibir vil få et klima som er egnet til kornproduksjon.

– Men det vil jo kunne få geopolitiske konsekvenser. Det er ikke sikkert vi ønsker at verden skal bli avhengig av russisk matproduksjon, legger han til.

Han forteller at det jobbes med å finne løsninger gjennom genmodifisering av planter slik at de kan bli mer tørkeresistente, men det vil ha marginal effekt på kort sikt, mener han. Men han peker på at mer gjenbruk av vann er mulig – og nødvendig.

Det er ikke mye igjen av denne maisavlingen etter at tørken har herjet i Crema-regionen i Italia denne sommeren.

Tiltak med åpenbar effekt

Den 25 år gamle studenten Federica bor på den Italienske øya Sardinia. Hun er veldig bekymret for tørken, og har merket at det har blitt varmere de senere årene. Hun forteller at hun spiser mindre kjøtt for å lette på situasjonen.

– Jeg synes at vi alle burde gjøre vår del i å redusere kjøttforbruket vårt, fordi vannforbruket som trengs for å produsere kjøttet vi spiser er en av grunnene til at vi har denne situasjonen, sier hun til E24.

Det mener samfunnsøkonom Mehlum er smart tenkt av henne.

– Det er åpenbart at det ville vært mer korn til alle på kloden hvis også vi i Norge spiste mindre kylling, storfe og svin, fordi økonomien er global. Kjøttproduksjonen krever mye av klodens knappe ressurser, sier han.

Federica bruker plantebaserte alternativer på det italienske markedet

NMBU-forsker Stein Terje Holden forklarer at produksjon av kjøtt krever mer vann enn produksjon av plantebasert mat. Det er fordi dyrene spiser store mengder fôr som krever dyrkbar mark å produsere. Mye av energien i maten går tapt når dyrene fordøyer den. Da sitter man igjen med mindre mat enn om menneskene spiste plantebasert mat direkte.

– Dersom menneskene brukte dyrkbar mark til å produsere plantebasert mat til mennesker, kan man fø mange flere mennesker fra det samme arealet og med mindre vannbruk, forteller han.

Også biolog Dag Olav Hessen mener Federicas forslag er godt av flere grunner.

– Det er et godt forslag både på grunn av at klimaavtrykket av en kilo kjøtt er vesentlig større enn planteprodukter. Men også fordi å spise plantebasert har lavere vannavtrykk. Det er åpenbart at det vil hjelpe med en omlegging her.

– Kan det ha en betydning som monner, dersom mange spiser mer planter?

– Ja, det er det ingen tvil om. Det er et av de klareste rådende. Det er en ting alle kan bidra med, det er en vinn-vinn situasjon som vil ha stor betydning, sier professoren.

Spiser mennesker plantemat sparer vi mye vann og karbonutslipp. Det er fordi det krever mange kilo kraftfor for å produsere en kilo kjøtt. Bruker du heller kornet direkte som mat kan du fø mange flere mennesker, forteller Halvor Mehlum
Publisert: