Kjempemøller gir vindkraftrevolusjon til havs

Med 67 vindmøller høyere enn Oslo Plaza skal Statoil produsere strøm til 1 million briter. Om få år blir havvindmøllene dobbelt så store.

Publisert: Publisert:

Britiske myndigheter betaler to tredeler av prisen Statoil får fra strømmen selskapet produserer fra vindparken Dudgeon. Men om få år regner bransjen med å produsere havvind helt uten subsidier. Foto: Signe Dons

Tre mil ut i Nordsjøen fra kysten av Norfolk svinger 34 vindmøller dovent i den labre brisen. Hver av dem er større enn det enorme pariserhjulet London Eye, skriver Aftenposten.

Ved en 100 meter høy påle har skipet «Sea Challenger» jekket seg opp på sine fire, lange ben og er i ferd med å installere turbin nummer 35.

Nacellen, navet som de 76 meter lange rotorbladene skal kobles til, skal løftes på plass. Fra der vi står på skipsdekket utenfor sikkerhetssonen ser den ikke så stor ut. Men folkene som jobber rundt den, ser ut som playmofigurer.

– Inni den er det plass til å parkere to av Londons dobbeltdekkerbusser – om man av en eller annen grunn skulle ønske det, sier driftsleder for havvindparken Dudgeon, Rune Rønvik.

Når alle 67 vindmøllene er installert i august, vil Dudgeon produsere strøm til 410.000 britiske husstander, eller rundt 1 million mennesker.

Mannskapet på «Sea Challenger» løfter nacellen på plass på toppen av det 100 meter høye tårnet, som er utstyrt med innvendig heis. Etter to dager med testing er vindmølle 35 klar til å kobles til strømnettet. Foto: Signe Dons

Statoil: Vindkraft fra eksotisk til mer sexy

Statoil har under Eldar Sætre trappet kraftig opp satsingen på fornybar energi, og særlig havvind.

Senere i år åpner selskapet verdens største pilotanlegg med flytende havvindmøller utenfor kysten av Skottland, og selskapet har planer om å bygge vindkraftverk både i Tyskland og USA i årene fremover. I 2030 vil investeringer i fornybar energi utgjøre 15–20 prosent av de totalt investeringene.

– Vindkraft har innad i Statoil gått fra å være noe veldig eksotisk til å bli mer sexy. Vi gjør dette fordi det er lønnsomt. Vindkraft har ikke samme superprofitt som ligger i olje og gass, men heller ikke den samme risikoen. Markedet svinger ikke på samme måte som olje- og gassmarkedet, sier Rønvik.

Samtidig er markedet i kraftig vekst:

Store utbyggingsplaner gjør at markedet vil vokse med 15–20 prosent i årene fremover. Ifølge en rapport fra Make Consulting vil rundt 100 milliarder euro bli brukt på havvind bare i Europa de neste åtte årene.

Prisene går rett til bunns

Offshore vindkraft har vært en av de sterkest subsidierte fornybarformene, men i april brøt den danske vindkjempen Dong en viktig barrière da selskapet vant en anbudskonkurranse om å bygge to tyske vindkraftparker – uten subsidier.

– Prisen på havvind har falt som en stein det siste året, sier leder for vindkraft ved Institutt for Energiteknikk (IFE), Roy Stenbro.

– Det kommer av at man har fått erfaring og er blitt flinkere til å designe, bygge og drive disse vindparkene. Samtidig har man gått opp i størrelsen på turbinene. Det gjør at man får mye mer strøm ut av hver enkelt vindmølle, og de store kostnadene ved installasjon og vedlikehold reduseres. Auksjonsbaserte anbudsprosesser som presser prisene, har også betydd mye, sier han.

.. mens produksjonen går i været

Utviklingen i vindkraft har de siste årene havnet litt i skyggen av den eksplosive veksten og prisreduksjonen på solkraft. Men det siste året har vindkraft passert flere viktige milepæler i Europa:

  • I Skottland produserte vindkraftverkene i februar 36 prosent mer strøm enn det samlede behovet til landets husholdninger.
  • Samme måned produserte danske vindkraftverk nok strøm til å forsyne hele landet med strøm i en måned. Og i fjor sto vindkraftverkene for 45 prosent av all dansk strømproduksjon.
  • Under julestormen produserte danske vindkraftverk så mye strøm at prisen falt under null. Det vil si at kundene som hadde spotprisavtaler en kort periode fikk betalt for å bruke strøm.

Britene betaler

Dudgeon er siste tilskudd til Storbritannias raskt voksende havvindsatsing. Regjeringen har bestemt seg for å fase ut landets forurensende kullkraftverk og erstatte dem med renere sol- vind og kjernekraft.

For å få fart på sakene auksjonerer myndighetene ut kontrakter, der kraftprodusentene garanteres en gitt strømpris over en periode på 15 år. For strømmen som produseres på Dudgeon, får Statoil og partnerne 150 pund pr. megawatt-time, mens markedsprisen ligger på 50 pund.

Hvis strømprisen holder seg på dagens nivå, innebærer det en subsidiering på 28 milliarder kroner over 15 år.

Til gjengjeld krever britiske myndigheter at garantiprisen skal falle for hver auksjonsrunde. Målet var at prisen havvindprodusentene får, skulle falle til under 100 pund pr. megawatt-time innen 2020. I år ble målet nådd – tre år før tiden.

Havvindmøllene som skal produsere strøm utenfor kysten av Tyskland i 2024, er nesten 50 meter høyere enn Trump Tower, og skal produsere strøm helt uten subsidier. Foto: Svein Eide

Størrelsen teller

Utviklingen har gått raskt. På vei ut til Dudgeon-feltet passerer vi vindparken Scroby Sands, som ligger rett utenfor stranden i badebyen Great Yarmoth, der Statoil har sitt driftskontor. Turbinene i denne vindparken, som startet produksjon i 2003, er på 2 megawatt.

Da Statoil åpnet havvindparken Sheringham Shoal for fem år siden, var turbinene på 3,6 megawatt. På Dudgeon er størrelsen økt til 6 megawatt.

Og i Tyskland mener Dong at de om syv år kan åpne to vindparker som kan konkurrere i markedet helt uten subsidier. Nøkkelen? Selskapet mener det innen 2024 vil være mulig å bygge vindmøller til havs med turbiner på 13–15 megawatt.

Kjempemøllene vil få en diameter på rundt 220 meter – altså nesten dobbelt så store som London Eye.

– Null-subsidie-budet er et gjennombrudd for konkurransedyktigheten til havvind og demonstrerer teknologiens massive globale vekstpotensial som en hjørnesten i et økonomisk lønnsomt skift til grønne energisystemer, sa Dongs vindkraftsjef Samuel Leupold i en pressemelding da kontrakten var et faktum.

– I Statoil har vindkraft gått fra å være noe kuriøst til å bli litt mer sexy, sier Rune Rønvik. I bakgrunnen intervjues kollega Ola-Bernt Haga av et TV-team fra BBC Hull, som rapporterer om byens nye vindindustri-eventyr. Foto: Signe Dons

Billigere enn budsjettert

I februar kunne Statoil også stolt melde at byggingen av vindparken Dudgeon gikk helt etter skjema – og lå 250 millioner kroner under opprinnelig budsjett.

– Det er ganske uvanlig for et havvindprosjekt, sier Rune Rønvik. Hovedgrunnen til besparelsene er at turbinstørrelsen er blitt skalert opp mens prosjektet har vært på tegnebrettet. Samtidig har selskapet lært mye av tidligere feil.

Byggingen av naboparken Sheringham Shoal ble preget av store overskridelser og forsinkelser, blant annet fordi Statoil og partnerne hadde hyret inn et installasjonsskip som viste seg ikke å tåle sjøen i området.

Made in Hull

Denne gangen har det gått mer knirkefritt, og «Sea Challenger» har kjørt i skytteltrafikk mellom feltet og Hull, der turbindelene settes sammen. Byen, som har slitt med høy arbeidsledighet og en fiskeriindustri i nedgang, har fått seg en ny oppsving med havvindutbyggingen.

Nylig opprettet Siemens fabrikk i Hull, som tilsammen har fått rundt 1000 nye arbeidsplasser med vindindustrien. Så kjærkomment var tilskuddet, at en kunstinstallasjon bestående av 76 meter lange vindmølleblader fikk plass midt i sentrum.

Britiske myndigheter bruker vindkraftauksjonene bevisst for å bygge en ny industri i landet. I Dudgeon-prosjektet er rundt 40 prosent av innhold og tjenester hentet fra Storbritannia.

– Myndighetene stiller ikke krav til lokalt innhold, men det er en klar forventning om at man bruker lokale aktører. Under auksjonsrundene må man levere frem en leverandørplan der dette går frem, sier Rønvik.

Før byggingen kunne starte, måtte Statoil og partnerne undersøke og rense havbunnen for udetonerte bomber fra andre verdenskrig. Nå trives skjell og skalldyr i steinrøysene som bygges inntil fundamentene på havvindmøllene. Foto: Signe Dons

Niser, salamandre og bomber

– Dette er jo et miljøprosjekt. Men jeg har aldri vært med på så tøffe miljøkrav som vi har møtt her, sier prosjektleder Ola-Bernt Haga i Statoil, som tidligere har ledet en lang rekke olje- og gassutbygginger i Nordsjøen.

Han sier oppstarten for prosjektet ble utsatt og omfanget nedskalert blant annet på grunn av usikkerhet rundt hvor mange sjøfugler som kunne stryke med i vindmøllene. Kravet er at de 67 vindmøllene ikke tar livet av mer enn 25 terner i året. Nå forhandler Statoil med myndighetene om hvor ofte de må ha overflyvninger over området for å telle fugler.

I forbindelse med nedgraving av strømkabel og bygging av omformerstasjonene på land har en rekke andre små miljøhindre dukket opp: Selskapet har blant annet undersøkt grevlinghi, bygget et 50 kilometer langt salamander-gjerde, og drevet arkeologisk utgravning etter at de støtte på en gravplass fra saxisk tid.

Da fundamentene skulle bankes ned i havbunnen, monterte selskapet selskremmere på fartøyene så sel og niser i området skulle holde seg på trygg avstand og ikke bli hørselsskadet.

Og før arbeidet i det hele tatt kunne starte, måtte havbunnen ryddes for udetonerte bomber fra andre verdenskrig. 20 bomber ble uskadeliggjort.

Dobler igjen?

Nå har «Sea Challenger» i et nesten usynlig tempo og med stor presisjon løftet nacellen på plass på toppen av vindmølle nummer 35. I løpet av ettermiddagen monteres de tre bladene. To dager etter er den koblet opp og klar for å levere strøm til innbyggerne i Norfolk. Men først må vinden ta seg opp. Ute på Dudgeon har de små krusningene på sjøen blitt erstattet med havbleike.

– Hver av vindmøllene sveiper over et område på størrelse med 18 eneboligtomter. Når man utsetter dem for vind opp mot storm styrke, produseres det mye strøm, sier Rønvik.

– Det er ganske imponerende ingeniørkunst. Og neste gang vi bygger en vindpark, er møllene kanskje dobbelt så store.

Vindparken Scroby Sands har produsert strøm til innbyggerne i Great Yarmouth siden 2003, og er godt synlig fra bystranden. Statoils havvindmøller er dobbelt så store, og står mye lenger ut til havs. Foto: Signe Dons

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Full krangel om det nye helsesenteret i Randaberg – nå blir det rettssak

  2. Gjestfriheten overfor bobilturister varierer, men et sted skiller seg ut som klart best

  3. Valgte Sverige riktig korona­strategi likevel?

  4. Kafé i Sirdal legger ned driften

  5. Dagen før dette bildet ble tatt, fikk Anne Marit og Terje dødsdommen

  6. Kinesiske selskaper ga Oslo smittevernutstyr – ville ha motytelser

  1. Havvind
  2. Vindkraft
  3. Equinor