Nesten alle vil handle mindre for å redde klimaet, men bare halvparten vil ofre reiser

BODØ (Aftenposten): Luftfarten jobber iherdig for å kvitte seg med klimaverstingstempelet. – Det er mange som «grønnvasker» seg, sier Bjørn Kjos.

Den amerikanske flyprodusenten Zunum er i gang med å utvikle elektriske, regionale fly. Slik kan det se ut dersom et slikt fly brukes på ruter i Lofoten.
  • Carl Alfred Dahl
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over tre år gammel

Mellom 80 og 90 prosent av nordmenn går gjerne med på å kutte privat forbruk, velge mer klimavennlige varer og tjenester, eller oftere ta beina eller sykkelen fatt fremfor bilen. Men bare halvparten er villig til å reise mindre enn før.

Det viser en fersk undersøkelse som TNS Kantar har gjennomført for det statlige foretaket Enova.

– Jeg tror dette er del av en generell trend hvor folk synes opplevelser beriker deres liv mer enn kjøp av ting, til og med mer enn kapitalvarer, sier kommersiell direktør i SAS, Karl Sandlund til Aftenposten under Luftfartskonferansen i Bodø.

Kapitalvarer kan være bil, hus, møbler eller dyr elektronikk som hvitevarer.

Han varsler nå at SAS vil betale CO₂-kompensasjon for alle flyreiser for medlemmer av kundeprogrammet EuroBonus (les mer om det lenger ned).

Luftfart er en utskjelt bransje i klimadebatten, selv om utslippene fra alt flydrivstoff solgt i Norge ifølge Avinor står for 5 prosent av landets samlede klimagassutslipp.

– Men dette vil ingen la oss fortsette med. Dersom vi ikke gjør noe, vil luftfarten i fremtiden stå for 40 prosent av de totale utslippene, ettersom de andre sektorene reduserer, sier Dag Falk-Pedersen, konsernsjef i Avinor.

  • Vi mennesker ødelegger kloden med klimagassene vi slipper ut, sier de aller fleste. Og viser til forskning. Skremselspropaganda, svarer skeptikerne. Og viser til forskning. Hvem skal vi tro på? Les Aftenbladets artikkelserie om temaet:
Les også

Styrer vi været med bilen – eller gjør naturen det selv?

Tror elflyene kommer raskere enn ventet

Han trekker frem biodrivstoff, for eksempel laget av avfallet fra norsk treforedling, og elektrifisering av fly som de to viktigste tiltakene som vil kutte luftfartens utslipp.

– Enten helelektriske fly eller hybridfly med elektrisitet eller brenselceller, sier Avinor-sjefen.

Den ferske regjeringsplattformen fra Høyre, Frp, Venstre og KrF gir Avinor i oppdrag å «utvikle et program for å legge til rette for introduksjon av elektriske fly i kommersiell luftfart».

– Vi skal være et foregangsland innenfor innføringen av elfly. Regjeringen vurderer nå hvilke virkemidler vi kan bidra med, utdyper statssekretær Allan Ellingsen (Frp) i Samferdselsdepartementet.

Les også

30 mindre vannkraftverk kunne gitt strøm til ti tusen husholdninger i Rogaland - hvis de ble bygget ut

Om ti år kan elektriske fly ha 60–70 seter

Alle de store aktørene i flybransjen er godt i gang, sier Lars Kobberstad, direktør for Luftfartstilsynet.

– Om tre-fire år har vi lavutslippsfly, kanskje nullutslippsfly, med seks til åtte passasjerer. Innen ti års tid, er vi oppe i 60–70 seter. Nå ser det ut til at dette kommer til å gå mye fortere enn jeg trodde for bare et år siden, han.

Arild Hermstad, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De grønne, er kritisk til regjeringens innsats for å redusere utslippene fra flytrafikken.

Partiet vil både redusere antall flyreiser og få ned utslippene fra hver reise.

– Det politiske flertallet i Norge jobber fortsatt for at nordmenn skal fly mer, til tross for at flytrafikk er ekstremt forurensende. Om vi skal nå klimamålene, så kommer vi ikke unna å gjøre noe med det, sier Hermstad.

Les også

Så mye tjener Rogaland på reiseliv

Slik ser Avinors elfly ut.

Mener det vil ta seg dårlig ut å le av elfly

Widerøe, som har en høy andel flyturer under 20 minutter med inntil 39 passasjerer, har tidligere sagt seg svært interessert i å teste ut elfly i Norge.

Falk-Pedersen i Avinor, som også er pilot, har nå fløyet omtrent 30 turer på 30 minutter med et toseters elfly som ble anskaffet i sommer.

– Elfly kommer, uansett om det i dag er utenkelig eller umulig, mener han.

– Da Aftenposten skrev om elektriske passasjerfly i mai, var det mange som lo og ristet på hodet.

– Til de som ler av dette, vil jeg si: Ikke gjør det. Det vil ta seg dårlig ut om ti år.

Les også

Stavanger skal kutte 80 prosent i klimagasser

Vil energimerke flyselskapene

Det europeiske luftfartstilsynet EASA vil nå ha energimerking av både flytyper, flyselskapenes flåter og flyplasser.

– Vi ser for oss noe lignende som det du har på kjøleskapsdøren din hjemme. A+ og så videre, med fargekoder. Jeg tror dette blir et incentiv for flyselskapene til å bli grønnere, og jeg tror det er gi passasjerene bedre informasjon, sier Patrick Ky, toppsjef i EASA.

SAS skal kjøpe CO₂-kompensasjon

SAS har satt seg som mål å redusere CO₂-utslippene med 25 prosent innen 2030 (sammenlignet med 2005-nivå). En del av dette vil komme av en fornyet og mer drivstoffgjerrig flåte. SAS har også som mål å komme opp i 17 prosent biodrivstoff, noe som tilsvarer all innenlandstrafikk i selskapet.

Frem til nå har SAS tilbydd kundene å kompensere for CO₂-utslippet fra sine reiser ved å tilby kjøp av en form for CO₂-kvoter. En returreise mellom Oslo og Bergen med utslipp på 124 kg CO₂ har kostet tilsvarende 12 kroner hos SAS’ partner Natural Capital Partners. En rundtur fra Oslo til New York koster syv ganger dette i kompensasjoner, ifølge tjenesten.

SAS har også kompensert for alle egne ansattes reiser, og siden april i fjor har selskapet også kjøpt kompensasjon for alle, solgte ungdomsbilletter.

Fra 1. februar vil de også kompensere reisene for alle som legger inn sitt Eurobonus-nummer i bestillingen, som utgjør omtrent 40 prosent av billettene.

– Vi ser at dette er viktig for våre kunder, og vi mener det er et riktig bidrag. I løpet av året vil det også bli mulig å kjøpe biodrivstoff for sin andel av reisen, sier kommersiell direktør Sandlund.

Les også

Flyplassen bygger allerede neste år gangbru for å betjene elektriske fly

Bjørn Kjos mener hans Dreamliner er langt mer klimavennlig enn konkurrentenes langdistansefly.

Kjos og SAS uenige om biodrivstoff

Norwegian-sjef Bjørn Kjos mener biodrivstoff utgjør en svært liten andel av utslippskuttene luftfarten vil ta fremover.

– Det er som med privatbiler. Det gjelder å ha det nyeste. Våre fly er i gjennomsnitt 3,8 år, sier han.

SAS mener på sin side at biodrivstoff utgjør broen mellom dagens teknologi til den neste teknologiske flygenerasjonen.

– Biodrivstoff kan brukes nå, i alle aktuelle fly, og gir umiddelbar effekt. Det er tre ganger dyrere, og det er derfor Kjos er så negativ til det, sier pressesjef Knut Morten Johansen i SAS, og gjentar at Kjos er en gratispassasjer i luftfartens miljøsatsing.

Alt av flydrivstoff som leveres på Oslo Lufthavn er iblandet biodrivstoff. Dette betales av et spleiselag bestående av leverandører og en rekke flyselskaper – unntatt Norwegian.

Les også

– Klimakutt på 80 prosent må føre til sterke restriksjoner i trafikken. Da blir folk rasende

– Det er mange som grønnvasker

Heller ikke elfly er interessant for Norwegians flåte. Kjos tviler på at vi ser elektriske passasjerfly av særlig størrelse i 20-årene.

– Beklager det! Den batteriteknologien finnes ikke i dag. En Tesla klarer 60 mil om du er snill med den. Men det er for lite til å krysse Atlanteren, sier Kjos.

Kjos kaller skrytet fra konkurrentene for «grønnvasking».

– Det er mange som grønnvasker seg. Men ved å erstatte to av de mest brukte flyene med to av våre Dreamlinere i ett år mellom Oslo og New York, sparer vi utslipp tilsvarende hele Bodøs bilpark, mener Kjos.

Publisert: