Aker BP-sjefen peker på underinvestering: – Ikke unaturlig at oljeprisen er høy

Etter flere år med underinvesteringer er det ikke rart at oljeprisen er høy, mener Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik. – Hvis det ikke investeres mer, kan vi få en periode med veldig høy oljepris, sier han.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Mandag la Hersvik frem nok en utbyggingsplan på norsk sokkel, Frosk-feltet til to milliarder kroner.

Aker BP har levert flere utbyggingsplaner i det siste, og skal levere ytterligere åtte prosjekter i årene som kommer. Samlet sett kan dette gi investeringer på 135 milliarder kroner, anslår selskapet.

I et intervju med E24 mandag kommenterte Aker BP-sjefen også oljeprisen, som er på sitt høyeste nivå på tre år. Tirsdag morgen bikket oljeprisen 80 dollar fatet.

– Det er ikke unaturlig at oljeprisen er høy, sier Hersvik.

– Det har vært ganske mange år med underinvesteringer. 2020 maskerte denne effekten ved at etterspørselen falt så mye, sier han.

Etterspørsel på vei opp

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) falt oljeetterspørselen med 16 prosent fra året før i andre kvartal i 2020, da coronakrisen slo til. Mange oljeselskaper satte bremsene på for investeringer i nye olje- og gassprosjekter.

Hvis flytrafikken nå kommer ordentlig i gang igjen og drar opp det globale oljeforbruket, så kan det ifølge Hersvik bli utfordringer. Oljefelter har et naturlig produksjonsfall, og bransjen må stadig investere i nye brønner og utbygginger for å opprettholde produksjonen.

– Med en naturlig nedgang i produksjonen på 4–6 prosent (per år, red.anm.) skal du investere ganske mye bare for å holde deg på et nivå. Hvis det ikke investeres mer, kan vi få en periode med veldig høy oljepris, sier Hersvik.

– Er det en bekymring?

– Store svingninger i oljepriser og andre forutsetninger er ikke nødvendigvis et gode. Det gir større kontantstrøm for et selskap som Aker BP, men høye priser betyr også at alternativene kommer raskere på plass. Det har sånn sett samme effekt som høyere CO2-skatt, sier Hersvik.

– Problemet nå er at alternativet ikke eksisterer. Gass og elektrisitet har høye priser, og da øker kullforbruket, sier Hersvik.

Den siste tiden har prisene på både gass, kull og CO2-kvoter steget betydelig, noe som også bidrar til skyhøye strømpriser i Europa. Det smitter også over på norske strømpriser.

– Unaturlig høy gasspris

Ifølge Bloombergs energikorrespondent Javier Blas var gassprisen ved stengning i går den høyeste noensinne ved nederlandske TTF og britiske NBP. Prisen lå da på et nivå som tilsvarer over 26 dollar per MMBtu, mens prisen var på to dollar per MMBtu for litt over et år siden.

Dette er ikke bare smertefullt for europeiske forbrukere som bruker gass til oppvarming og matlaging, men også for industrien. Yara trappet nylig ned sin produksjon ved en rekke anlegg fordi gassprisen er så høy.

– Det er nok en ganske unaturlig høy gasspris, sier Hersvik.

– Den er påvirket av sesong, produksjonsbortfall fra Russland og høy strømpris i Europa som drar med seg konsumprisene under. Dette er en forbigående effekt. Men det kan hende den varer opp i 6–8 måneder, kanskje, sier han.

– Energimarkedet er i en ubalanse

Med dagens olje- og gasspriser drar oljeselskaper som Aker BP og Equinor inn store penger. Eksportverdien av norsk olje og gass var skyhøy i august, med tidenes høyeste gassverdi på 38 milliarder kroner og en høy oljeverdi på 32 milliarder kroner.

Hersvik tror at de høye energiprisene kan skape utfordringer for det grønne skiftet.

– Vi er midt i en stor omveltning i energisystemet. Det jeg er mest bekymret for er at energiprisene er veldig høye. I store deler av det europeiske energimarkedet ser du de samme høye prisene. Det innebærer at hele energimarkedet er i en ubalanse, sier Hersvik.

– Jeg tror de høye energiprisene kan ha en utilsiktet negativ virkning på vår evne til å gjennomføre den energitransisjonen som pågår, legger han til.

– Det skaper motstand?

– Det skaper motstand, men det gjør dette også mye vanskeligere. Større deler av kapitalen som skulle gå til omstilling går nå til å betale de høye prisene, og ikke til å utvikle fremtidens energisystem, sier Hersvik.