Økonomiprofessor Kalle Moene vil gi 80.000 kroner til alle over 18 år

Han vil gi 80.000 kroner i borgerlønn til alle som har stemmerett ved kommunevalg. Samtidig vil han beholde mange av ordningene vi har i velferdsstaten som gratis helsehjelp, sosialstøtte og utdannelse.

Publisert: Publisert:

Kalle Moene, som egentlig har fornavnet Karl Ove, men foretrekker Kalle, er festivaløkonom i den første økonomifestivalen i Norden som er lagt til Stavanger. Han skulle egentlig bli lærer, men så ville han forstå maktspråket til beslutningstagere i samfunnet. Og da tok han like godt embetseksamen i økonomi, cand oecon. Han er i dag professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Foto: Kristian Jacobsen

  • Dag-Henrik Fosse
    Journalist
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Kalle Moene er professor i økonomi. Vi møter økonomieksperten på kontoret hans i tiende etasje på Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

I fire dager i november er han festivaløkonom ved den første økonomifestivalen i sitt slag her i landet– i Stavanger.

Papirer, notater og bøker ligger tilsynelatende strødd rundt på skrivebord og i bokhyller.

– Det har vært så hektisk i det siste, sier Kalle Moene som planlegger en tur til Afrika. Han beklager at det ser rotete ut.

Hektet på tall

Professoren er ofte på reisefot for å forske på utvikling og ulikhet i fattige og rike land, og ikke minst på umoral, som korrupsjon, noe han lenge har vært opptatt av.

Egentlig skulle han bli lærer, men ble hektet på tall, statistikker og økonomiske modeller.

– Hvorfor skaffet du deg en økonomisk utdannelse?

– Økonomi er maktspråk for viktige beslutningstagere. Jeg ville lære meg dette – for å kunne kritisere myndighetenes beslutninger. Jeg ville forstå begreper som effektivitet, konkurransedyktighet, lønnsomhet og hva som fører til ulikhet.

– Hva er et økonomisk språk?

– En begrepsfesting av viktige økonomiske begreper. Mye kan måles, men ikke alt. For å forstå virkeligheten rundt oss, må vi ha presise begreper.

– Hva er det viktigste i økonomispråket?

– Det er å forstå det økonomene og den politiske makteliten mener når den bruker begreper som effektivitet, konkurransedyktighet, lønnsomhet både for samfunnet og den enkelte, og hva som fører til ulikhet.

Og han bruker et eksempel: «Dette må vi gjøre, for dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt», sier ofte makteliten.

– Ja vel. Da må vi vite hva som ligger bak, og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sier han.

Derfor er økonomi viktig

– Hva er egentlig vitsen med økonomi?

Dette er et spørsmål som kan få en professor i økonomi til å himle med øynene. Men ikke Kalle Moene. Bergenseren ble professor som 35-åring, og har med unntak av tre år i fiskeindustrien til Hallvard Lerøy, viet hele sitt yrkesaktive liv til økonomifaget.

– Økonomi er læren om økonomiske forhold for at vi bedre skal kunne forstå verden vi lever i, gjennom økonomisk teori og økonomisk erfaring, som på et akademisk språk gjerne kalles empiri. Økonomi og politiske prosesser hjelper oss å forstå hva som fører til utvikling, fattigdom og velstand. Problemene er forskjellige i utviklingsland og velutviklede land, men økonomien er den samme, sier han.

– Er økonomi en egen vitenskap?

Kalle Moene sier at økonomi ikke er en eksakt vitenskap, men at testbare hypoteser ligger bak.

– Økonomi lever opp til vitenskapelige fagdisipliner, men er da så presist at det er målbart. Faget er et verktøy til å gjøre samfunnet bedre, som å inspirere til reformforslag, bedre skattesystem, gunstigere utvikling og utjevning når resultatene implementeres i politikken. Moderne politisk økonomi studerer også hvordan politikk blir til.

– Økonomi har et førstehåndsinngrep i hva som bestemmer leveforholdene til folk, de livene som folk lever.

Derfor er økonomi viktig, sier professoren med over 30 års fartstid som professor i faget han har preget i flere tiår. Moene er forfatter og redaktør av flere bøker, og har også publisert et tresifret antall artikler i prestisjetunge internasjonale og nasjonale vitenskapelige tidsskifter.

– Likevel lærer barn og unge lite om økonomi på skolen. Hvorfor er det slik?

– Jeg vet ikke, men økonomisk undervisning, det lille som er av dette i skolen, er så opptatt av personlig økonomi. Kanskje undervisningen heller burde vært mer generell om hvordan samfunnet virker. Det er et demokratisk problem når mange ikke forstår hvordan økonomien virker.

Dilemma

– For et par år siden klarte ikke økonomene å forklare at kjøpelysten økte og ledigheten gikk ned når veksten i norsk økonomi dabbet av, investeringslysten var laber og eksportutviklingen svak. Hvorfor ikke?

– Det er en grunnleggende ustabilitet i markedsøkonomien. Du låner for å finansiere din bolig. Bankene er trygg når verdien på boligen er høyere enn gjelden. Når bankene strammer inn, fordi de føler de har lånt ut for mye, synker ofte boligprisene, og bankene strammer enda mer til. Dermed får vi en negativ spiral som kan føre til finansielle kriser.

En slik utvikling er ikke lett å forutse.

Når noen fikk rett fordi de forutså børskrakket i 1929, må vi ikke glemme at de samme aktørene hadde spådd børskrakk hvert år. Da er det ikke rart at de fikk rett til slutt.

– Hvorfor er penger verdifulle?

– Så lenge penger er en akseptabel betalingsordning som alle har tillit til og som kan skaffe deg materielle goder, er penger verdifulle.

– Vi har fått den digitale valutaen bitcoin. Er den kommet for å bli?

– Det gjelder det samme for den digitale valutaen bitcoin, som til tross for at ingen sentral makt står bak, som for all annen valuta, er et tillitsbasert betalingssystem. Selv om bitcoin ikke er knyttet til noen nasjonal bank, vil den være et betalingssystem som fungerer så lenge den blir godtatt som betalingsmiddel. I fengslene er for eksempel sigaretter et eksempel på hvordan man kan kjøpe og selge uten vanlige penger. Da fungerer sigarettene som betalingsmiddel, sier professoren.

Krone eller euro?

– Er det fornuftig å avskaffe pengesedler og mynter som betalingsmiddel i Norge?

– Det er for tidlig. Selv om det er fornuftige argumenter for dette, som at det er vanskeligere å unndra skatt ved konto-penger, vil det medføre for store kostnader å droppe vanlige penger.

Men vi ser utvikling mot nye kontosystemer - for eksempel Vipps. Og eldre er mer konservative, og vil få problemer med en slik omlegging. I India ble store sedler inndratt nylig, og erstattet med nye. Dette førte til store omkostninger for vanlige folk. Gateselgere ble taperne.

– Hva ville skjedd om Norge hadde avskaffet den norske krone, og innført euro som betalingsmiddel?

– Det kan være mulig det skjer, men jeg tror ikke det er optimalt. Norge har ikke samme økonomiske struktur som eurolandene. Vi har olje og fisk som de andre ikke har. Da er det fornuftig å ha en buffer som den norske krone og en valutakurs som kan endres.

– Hadde vi erstattes den norske krone med euro, ville vi derfor hatt mindre risikospredning mellom Norge og Euro-sonen.

– Så lenge vi har egen valuta i Norge kan kursen varieres, og er en forsikring hvis euroen treffes av et sjokk. Uten egen valuta ville vi da kunne bli dratt med i et sjokk-senario.

– Hvis vi ikke hadde olje eller gass utenfor «stuedøren» og derfor aldri funnet olje på norsk sokkel, hvordan hadde vi hatt det i landet vårt i dag?

– Uten olje ville vi vært som Sverige. Litt fattigere. Vi må huske på at da ville det vi har investert i Nordsjøen blitt investert på andre områder og i andre aktiviteter.

– I Statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen å bruke 265 milliarder kroner av avkastningen til oljefondet. Vi ville ikke hatt disse pengene uten oljå. Hva ville det bety for norsk økonomi?

– Vi kunne ha vært oljeavhengig, men uten oljefond, som Venezuela. Da måtte vi tatt opp lån og gått med underskudd. I Venezuela, som har verdens største oljeressurser, bruker de alle oljeinntektene.

Landet opplever en dramatisk krise etter oljeprisfallet fordi det ikke har et oljefond eller annen økonomisk buffer. I Norge har vi ikke statsgjeld, og ville ikke blitt rammet på samme måte hvis oljeinntektene hadde uteblitt.

– Hvorfor betaler det offentlige ut flere hundre milliarder i uføretrygd til personer som ikke jobber?

– Utgangspunktet er at disse personene ikke har arbeidsevne. Men de må teste om de har arbeidsevne før de blir uføretrygdet. Eller de må de få tilbud om jobber de kan ha.

– Det er en tragedie for folk ikke å kunne jobbe, og bekymringsverdig at så mange unge menn under 30 år får uføretrygd, sier han.

– Er den norske modellen for uføretrygd god?

– Ordningen er generøs, men her er ingen lettvinte svar. De som er uføre fortjener en inntekt som kompenserer for at de er ufør, men ordningen må ikke være så god at noen blir fristet til å utnytte ordningen.

– Legene har for stor makt til å bestemme hvem som skal uføretrygdes. Sympati med pasienten, og en subjektiv oppfatning av at personen neppe vil være arbeidsfør en gang i fremtiden får noen leger til å stille en uførediagnose for tidlig. Det er ikke slik vi skal ha det.

– Bør barnetrygden behovsprøves?

– Nei. Omfordeling skal ikke skje via barnetrygden, men via skattesystemet. Dessuten er barnetrygden for lav. Satsene har ikke fulgt med utviklingen.

Borgerlønn

– Hva er borgerlønn?

– Det er en grunnleggende inntekt, betalt av staten, til alle over 18 år.

– Bør det innføres borgerlønn i Norge?

– Ja.

– Hvorfor?

– Vi hadde da hatt et gulv, et økonomisk sikkerhetsnett som ingen kan falle under.

– Nasjonal forpliktelse

– Borgerlønn bør være en nasjonal forpliktelse til å betale 10 prosent av brutto nasjonalprodukt til alle, sier Kalle Moene som mener at alle land bør ha en slik forpliktelse.

Ordningen ville innebære en utviklingsbonus til alle. I Norge har vi egentlig borgerlønn gjennom velferdsstaten, som noe av sosialstøtten. Men en innføring av reell borgerlønn ville være et mer verdig gode. Og den skal ikke erstatte det som finnes av ordninger eller behovsprøves.

– Kan ikke mange da lokkes til landet vårt for å nyte godt av utbetaling av borgerlønn?

– For å hindre at vi får en strøm av borgerlønnsjegere inn til landet, kunne vi avgrense dette til de som betaler skatt eller de som har stemmerett ved kommunevalg.

Kalle Moene vil gi borgerlønn på 80.000 til alle som er i en slik posisjon, de over 18 år. Han understreker at utbetalingene fra staten ikke er en kostnad, men en omfordeling.

– Det som ville vært en kostnad kan komme av endret økonomisk adferd.

Ingen har tall på hva dette vil koste samfunnet.

Finland og India har eksperimentert litt med borgerlønn, men ingen land har innført dette, ser professoren.

– Det har siden slutten av 1960-tallet vært delt ut en Nobels minnepris i økonomi. Hva er poenget med en slik pris?

– Dette er et ønske om å belønne stor innsats, banebrytende forskning og viktige bidrag til faget.

– Er dette en viktig pris?

– Ja, åpenbart fordi det er stor prestisje knyttet til prisen og at den diskuteres så mye blant folk.

– Vi har tiggere på gaten i Norge. Er det ikke mulig for samfunnet (les: det offentlige) å gi disse personene den økonomiske hjelpen de trenger så de slipper å tigge?

– Jo, det offentlige bør gi disse en godtgjørelse for enkelt arbeid, for eksempel ryddejobber langs Akerselva i Oslo. Det vil gi økt verdighet. Godtgjørelsen må settes så lavt at den ikke frister flere tiggere til å komme til landet vårt, og være høyere enn det de får inn på én times tigging på gaten, sier han.

– Hva er et fornuftig nivå på u-hjelp fra Norge?

– Jeg hadde ikke hatt noe imot at den var høyere.

– Er det for lett å få tilgang til kredittkort og usikrede lån i Norge?

– Ja, her må det strammes inn.

– Hvem har ansvaret for å gi den oppvoksende generasjon innsikt i hvordan penger fungerer. Foreldre, skolen, samfunnet eller andre?

– Alle har et felles ansvar.

Svart økonomi

– Er svart økonomi et stor samfunnsproblem her i landet?

– Ja, det er et problem at det ikke gir en fornuftig bruk av ressursene når noen ikke betaler til fellesskapet. Vi har et system basert på fordeling av skatt. Da er det uakseptabelt at noen unndrar seg, selv om problemet med svart økonomi er større i andre land.

– I hvilke bransjer er volumet av den svarte økonomien størst?

– Bygg- og anlegg.

– Hva er den største akilleshælen i norsk økonomi?

– Vår oljeavhengighet. Oljeprisfallet viste oss at vi er sårbar for slike endringer. Særlig i Stavanger-regionen var dette merkbart, men jeg er imponert over hvordan dette ble møtt.

Les også

Lokker med sex, skattesnyting og satireshow

– Hva er vitsen med en egen økonomifestival?

– Interessen for økonomi er så stor at den er verd en egen festival. Mange har lyst til å være med å lære og delta i debattene i beste folkeopplysningstradisjon.

Gjør penger oss lykkelige?

– Gjør penger oss lykkelige?

– Lider du materielt, er det vanskelig å være lykkelig. Men samtidig øker ikke lykken i samme takt som hver nye million du tjener. Og det er mulig å være lykkelig med lave inntekter.

– Den grunnleggende årsaken til lykke, er å være bekymringsfri for hvordan en får endene til å møtes.

– Hva er det morsomste med økonomi?

– Gleden ved å forstå ting som er viktig, sier Kalle Moene.

Publisert:

Les også

  1. Lokker med sex, skattesnyting og satireshow

  2. En ganske kraftig finansregion

  3. - Jeg opplever at møringer og jærbuer er godt skikket til å passe på folks lommebok

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. Nå har politikerne bestemt seg

  3. Han vil ha store deler av Sirdal ut av Sirdal – og inviterer til folkeavstemning

  4. Se, det snør i Sirdal

  5. – Her vil vi ikke være verneverdige

  6. Rogfast skal være klar i 2031

  1. Kåkånomics
  2. Økonomi
  3. Borgerlønn
  4. Euro
  5. Stavanger