Nytt liv i gammelt kraftverk

Etter en pause på 25 år skal turbinene igjen produsere elektrisk kraft i Vormedalen.

Publisert: Publisert:

Sven Egil Sørensen i arbeid med inntakskummen.

  • Egil Eriksson (foto)
  • Bjørn Aage Krane
iconDenne artikkelen er over 19 år gammel

HJELMELAND: Den 11. desember har Kari og Sven Egil Sørensen planer om å sette sitt nye minikraftverk i produksjon. Klarer de det, vil det bli på dagen 50 år etter at det første kraftverket i Tøtlandsåna startet. Og det er Karis far, Bjarne Bjelland, som skal få æren å åpne ventilen som starter kraftproduksjonen.

Han var maskinist på det gamle kraftverket og hadde vakt døgnet rundt i de første årene. Så snart strømmen blinket, ringte telefonen på Fossane, forteller Sven Egil og Kari Sørensen.

Mikrokraft Det nye minikraftverket bygges i det samme huset som det gamle anlegget fremdeles står i, og det bruker den samme stemmen (demningen) i Gidskelivatnet.

Det at vi kunne bruke huset og stemmen, er mye av årsaken til at vi tør å gi oss i kast med dette, sier Sørensen. Det gjør bygging av minikraftverket så rimelig at det kan gå rundt økonomisk også, håper han.

Tøtlandsåna Utbyggingen i Tøtlandsåna omfatter to såkalte Francis-turbiner med 85 kilowatt-generatorer. Når de er i full produksjon, leverer de strøm nok til ca. 40 husstander.

Familien Sørensen skal ta strøm til sitt eget forbruk direkte fra kraftverket. Siden det dreier seg om et gårdsbruk med turistanlegg, regner de med at de vil trenge omkring 80.000 kilowattimer (kWh) i året. Resten av produksjonen på mellom 1,3 og 1,4 millioner kWh i året sendes ut på Lyse Netts nettverk.

Nabogårdene Naboegårdene på den andre siden av fossen leier vi fallrettene av. De kan også kjøpe strøm direkte fra anlegget. I så fall må bygge linje selv, og da er det i første omgang et alternativ både for dem og Lyse at strømmen likevel kommer fra Tøtlandsåna gjennom Lyses nett, sier han.

En av fordelene med kraftverket i Vormedalen er at det vil redusere krafttapet på overføring fra Hjelmeland og inn til Vormedal og Fundingsland. Dermed tjener også Lyse nett litt på det nye kraftverket.

Hva koster det å bygge minikraftverk i Tøtlandsåna?

Budsjett på 1,25 mill.

Vi har et budsjett på 1,25 millioner kroner og det ser ut til å holde. Men med dagens kraftpris på bare rundt 13 øre er det bare så vidt vi klarer å unngå tap på driften. Så vi får håpe at strømmen blir litt dyrere igjen snart, smiler han. Da han begynte å planlegge utbyggingen, lå prisen omkring 26 øre.

Tøtlandsåna renner ut i lakseelva Vormo, og kommer ned fra Gidskelivatnet, Fundingslandsvatnet og flere vatn lenger opp. Vassdraget er vernet, men Sørensen har likevel fått lov til å bygge ut. Bakgrunnen for tillatelsen er at det har vært et lite kraftverk i elva tidligere, og at minikraftverket ikke representerer noe naturinngrep av betydning.

Kraftverket fører ikke til noen ny oppdemning, og Sørensen er forpliktet til aldri å bruke mer vann til kraftproduksjon enn at 500 liter i sekundet renner i fossen så lenge det er vann i elva.

Hvem skal kjøpe kraften? Det er ikke avgjort ennå, men et alternativ er Lyse. Vi regner i så fall med at vi følge prisen til den såkalte Norpool-kraftbørsen.

110 kilowatt Det gamle kraftverket i Tøtlandsåna produserte 110 kW, og det var mer enn nok til de lyspærene folk i bygda hadde fra starten av i 1950. Fram til 1968 var dette ett av to kraftverk i bygda, men da var strøm tatt i bruk til så mye utstyr i landbruk og husholdning at Midtre Ryfylke Elektrisitetsverk la linjer fram til Vormedalen. Dermed ble Vormedalen Elverk leverandør til Midtre Ryfylke. Det pågikk fram til 1975. Da ble kraftverket i Tøtlandsåna stengt for godt.

Det vil si, turbinen og generatoren står der fremdeles, og vi ønsker å beholde det gamle verket som museum. Med tiden har jeg god lyst til å sette vann på det også, og kjøre det slik at for eksempel skolebarn på besøk kan se forskjell på gammel og ny teknologi, sier Sven Egil Sørensen. Men foreløpig har han mest å gjøre med å få det nye klart til drift.

Utbyggingen av minikraftverket er et ledd i en betydelig omlegging av driften på Fossane gård. Helt til i vinter drev de melkeproduksjon med ni kyr, men i februar solgte de melkekvoten.

Med en kone som har annet arbeid, er det en ensom jobb å være melkebonde. Du har deg selv, maskinene og dyrene. Derfor gikk jeg litt motstrebende med på det da Kari for noen år siden slo til lyd for at vi skulle begynne med gardsturisme i det små, forteller Sven Egil.

Nå er han akkurat like overbevist som kona om at det var et riktig skritt, og de har gjort i stand tre gamle hus til utleie.

Vi får viktige inntekter av gjestene på gården, men på mange måter teller det like mye at vi får venner rundt om fra praktisk talt hele kloden, og med det spennende impulser.

Ekte produkt Kari og Sven Egil understreker at de driver gården som vanlig med turistene. Ingenting er stelt i stand «kunstig» for deres del.

Det er viktig for oss å levere et ekte produkt og ala gjestene bli med i gårdsdriften så langt de vil. Om våren er de som vil, med på lamminga, og utover høsten er de med på sauesanking. Vi har inntrykk av at travle bymennesker på besøk setter pris på det, sier Kari.

Framtiden for bruket Fossane øverst i dalen blir videre drift med en blanding av turisme og sauedrift. Og fra nå av også kraftproduksjon med de to minigeneratorene i Tøtlandsåna.

Tilsammen håper vi det skal gi grunnlag for videre eksistens her inne, sier det driftige paret.

bjorn.aage.krane@ stavanger-aftenblad.no

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ungdommer kobles til sju ran i Stavanger de to siste månedene

  2. Megleren felt etter salg av råteskadet hus

  3. – Jeg må si jeg blir betenkt hvis dette skal bli vanlig i naustmiljøene i fylket

  4. 16-åring fikk krav på 860 kroner, Kolumbus endrer praksis

  5. Disse videregående skolene er mest populære i år

  6. – Jeg misforstår ikke konseptet influenser, men jeg tror særlig unge i dag gjør det