Den varme høsten gir gode avlinger i norsk landbruk

Norsk landbruk kan glede seg over en svært rik kornhøst og gode prognosene for frukt- og grønt. Forsker mener klimaendringene kan gi norsk landbruk store fordeler.

Felleskjøpet melder om svært gode kornavlinger i år. Her fra en kornåker ved Brumunddal i Ringsaker på Hedmarken.
  • Nina Haabeth
  • NTB
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Tidlig vår, men spesielt den varme høsten, nevnes blant årsakene til årets gode avlingene.

Ferske tall viser at Felleskjøpet har tatt imot over 505.000.000 kilo korn. På samme tid i fjor var dette tallet i overkant av 423.000.000 kilo.

– Det vil si at vi totalt sett har tatt imot ca. 20 prosent mer korn i år enn på samme tid i fjor, som også var et godt kornår, opplyser kommunikasjonsrådgiver Cato Fagermoen til NTB.

Rekordvarme

De svært gode kornavlinger skyldes en blanding av en rekordvarm høst og mer effektiv tresking, ifølge Felleskjøpet.

– Høstekapasitet øker for hvert år som går og det er tresket svært store kornvolumer de siste ukene, opplyser Felleskjøpet i en pressemelding.

Også for frukt og grønt er prognosene bra.

– Høsten har vært fantastisk, og prognosene for grønnsaker som poteter, gulrot og løk er veldig bra. Både poteter og gulrøtter ligger an til et bedre år enn i fjor, og på høyde med 2014 som var et spesielt godt år, opplyser daglig leder Morten N. Andersen i Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS).

– Året totalt sett ligger over et brukbart år for frukt. Høsten har for eksempel vært veldig fin for epler, som blir tunge og fine i varmen, sier frutlangringsinspektør Bjørn Eidhammer i GPS.

– Sesongen startet også tidlig, med fint vær i mai og juni og god blomstring. Unntaket er plommehøsten, som ble rammet av mye regn, og dermed fikk en «middels minus» avling, legger Eidhammer til.

Også grønnsaker har gode kår i år, prognosene viser at hele landet under ett får en økning i avlingene av gulrøtter fra i fjor.

Klimamodeller

Direktør Tore Furevik ved Bjerknessentret i Bergen sier de gode avlingene bekrefter det klimamodellene forteller.

– Vi har allerede observert lengre vekstsesong i Norge, våren kommer tidligere og sommeren og høsten varer lenger. Dette ser vi i temperaturmålingene, forteller Furevik som forsker på klimamodeller.

Mens klimaendringene med høyere temperaturer stort sett har en negativ effekt for matvareproduksjonen for resten av kloden, stikker den nordlige delen av kontinentet av med gevinsten.

– Norge er blant landene der man ser størst positiv effekt av klimaendringene med lengre vekstsesong, sier Furevik.

– Selv om økt nedbør også kan gi bonden utfordringer, så ser vi likevel at lengre vekstsesong gir mer positive enn negative effekter for landbruket.

– Men innhøstingen vil selvsagt variere fra år til år, og noen år kan for eksempel ekstremregn ramme i spesielt sårbare perioder, legger han til.

Publisert: