Lyses styreleder mener økt skatt gjør lønnsomme kraftutbygginger ulønnsomme

Hvorfor får vannkraftselskapene stadig høyere skatt, samtidig som andre næringer får skattelettelser?, undrer styreleder i Lyse-konsernet, Harald Espedal. Han vil ha fradrag på et helt annet nivå enn i dag for å kunne fornye og bygge ut flere kraftverk.

Denne artikkelen er over seks år gammel

– Konsekvensen av lave kraftpriser og dagens skattlegging, gir en investeringssvikt i kraftbransjen på mellom 15 og 16 milliarder kroner de nærmeste fem årene, sier Harald Espedal til Aftenbladet.

Han viser til en rapport fra Pöyry Mangement Consulting, som konkluderer med nettopp dette.

Flere av investeringsprosjektene som er bedriftsøkonomisk lønnsomme blir ulønnsomme fordi de må betale grunnrenteskatt (se fakta) fremgår av rapporten.

Mandag til og med onsdag arrangeres Produksjonsteknisk konferanse, Energi Norges største konferanse. Med konferansen ønsker de å tegne et tydelig bilde av hva vannkraften leverer i dag, og hva den kan ventes å levere frem mot 2030 under de rette vekstvilkår.

Les også

Bedriftsskatten i Rogaland: Milliardbidrag til fellesskapet fra Lyse

Skattlegges tøfft

– Det er et paradoks at staten ikke er interessert i å stimulere til investeringer i vannkraftsektoren, og at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer innenfor det vi kaller grønn energi ikke realiseres på grunn av skattesystemet, sier Espedal.

Vannkraft er utslippsfri, fornyrbar og derfor grønn energi. Det er vanskelig å få øye på tiltak fra regjeringen som vil fremme vannkraftinvesteringer. Snarere skattlegges vannkraft hardere enn andre næringer. Samtidig stimulerer staten til risiko i oljesektoren gjennom bedre skatteregler for den bransjen, sier han.

Les også

Energi Norge: Kraftbransjen må få lavere særskatt

– Hvorfor er det slik?

– Jeg tror at norske myndigheter behandler oljeselskapene som en industri, mens vannkraftbransjen har blitt sett på som en kilde til beskatning, sier Espedal.

Betenkt

Styrelederen i Lyse er betenkt over den stadig tøffere skattleggingen av både Lyse og de andre kraftselskapene, og påpeker at Stortinget de siste 10 årene har valgt å øke den såkalte grunnrenteskatten, en egen særskatt på vannkraft, fra 27 til 34,3 prosent. Samtidig har andre næringer som ikke betaler denne særskatten fått senket selskapsskatten fra 28 til 24 prosent, sier han.

I Sverige går myndighetene motsatt vei, og har kuttet vannkraftskatten med fem milliarder kroner. Begrunnelsen der er at det ikke vil være bedriftsøkonomisk forsvarlig å opprettholde driften uten skattekutt.

– Kraftselskapene her i landet betaler både selskapsskatt og grunnrenteskatt, tilsammen 58,3 prosent. En normalavkastning fra vannkraftvirksomheten skal ikke grunnrentebeskattes, men dagens modell fører likevel til en grunnrentebeskatning langt utover normalavkastningen. Dette slår inn med full tyngde for Lyse sin del, sier han.

– Vil ha «petroleumsskatt»

– Er det ikke rimelig at selskap som bygger ut og lever av naturressurser også betaler ekstra skatt?

– Det er riktig at vi utvinner naturressurser, og da er det greit at vi betaler skatt, men hvorfor skal vi betale ekstra skatt på ordinære inntekter? er motspørsmålet til Espedal.

– Jeg har ingen problemer med å betale ekstra skatt på ekstra lønnsomhet, men slik det er i dag er det ekstra skatt på ordinær lønnsomhet, sier han.

Oljeselskapene som borer etter olje får refundert 78 prosent av kostnadene. Investerer du i kraftbransjen kommer skatten på langt lavere nivåer enn i oljesektoren.

I Lysebotn har Lyse investert 1,8 milliarder kroner over en 4–5 års periode. Hadde vi fått «petroleumsskatt» der, kunne vi spart 34 millioner kroner i skatt på anlegget der, sier Harald Espedal.