Vindkraft bidrar til lavere strøm­pris: Sør-Norge har dyrest strøm i Norden

Strømprisene faller i Norden, blant annet etter at produksjonen av vindkraft har tatt seg opp. Nå har Sør-Norge dyrere strøm enn resten av Norden.

Denne artikkelen er over ett år gammel

I Sør-Norge betaler strømkundene fredag 99 øre kilowattimen for strømmen, utenom nettleie, avgifter og påslag.

Det er dyrere enn i de andre nordiske landene – men billigere enn i Nederland, Tyskland og Storbritannia.

Også torsdag var det dyrere strøm i Sør-Norge enn i nabolandene, og Norge importerte strøm deler av dagen. Norge har en rekke kraftlinjer og kabler til land som Sverige, Danmark og Nederland.

– Nå får vi inn billig strøm fra naboene rundt oss. Når det er veldig mye billig vind i nabolandene så kan vi importere. Men det er veldig volatilt på høsten, det kan være ustabil vind, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight til E24.

Dermed vil strømprisene kunne variere mye i takt med vindkraften fremover. Prisen på strøm i Sør-Norge var oppe i 1,23 kroner kilowattimen på det høyeste, men har nå falt til under én krone kilowattimen, ifølge strømbørsen Nord Pool. I resten av Norge er prisen fortsatt betydelig lavere.

Slik er prisene fredag:

• Sør-Norge: 99,6 øre kilowattimen
• Midt-Norge og Nord-Norge: 51 øre kilowattimen
• Sverige: 79 øre kilowattimen, og 57 øre kilowattimen i deler av landet
• Danmark: 94 øre kilowattimen, 79 øre kilowattimen i deler av landet
• Finland: 78 øre kilowattimen

Mer verdifullt å spare vann

Lilleholt påpeker at vannet i magasinene har høy verdi om dagen, fordi det ikke regner så mye. Med lavt tilsig vil kraftbransjen spare på vannet for å kunne produsere strøm senere i vinter.

Hvis det ikke kommer mer vann fremover, må det etter hvert bli færre timer hvor Norge eksporterer kraft, påpeker analytikeren.

– Da må prisen opp på nivået i Europa, og der er vi ikke ennå, sier han.

Slik er prisene i noen andre europeiske land fredag:

• Tysk strømpris er på 1,10 kroner. Strømkabelen mellom Norge og Tyskland har vært ute for vedlikehold denne uken, så den tyske prisen har ikke påvirket den norske
• I Nederland er prisen 1,58 kroner kilowattimen. Norge er koblet til Nederland via strømkabelen Norned
• I Storbritannia er prisen 1,47 kroner. Norge skal koble seg på Storbritannia med prøvedrift på kabelen North Sea Link fra 1. oktober

Lavere fylling i magasinene enn vanlig

Vannmagasinene er tappet mye ned for årstiden, og ligger i snitt på 63 prosent, ifølge NVE. I sørvest-Norge er kapasiteten bare 53 prosent i snitt. Det har kommet meldinger om noe våtere vær, og markedet venter nå prisfall.

Tyske kontrakter på strøm for leveranse i fjerde kvartal har falt fra rundt 1,50 kroner til rundt 1,40 kroner kilowattimen. De norske kraftkontraktene for fjerde kvartal har falt til 73 øre kilowattimen, fra rundt 90 øre for en uke siden. Lilleholt tror markedet er for optimistisk.

– Jeg skjønner ikke hvorfor fremtidsprisene faller. Det er blitt litt våtere værvarsel, men det er for lite volum til å bety noe særlig, sier han.

Ifølge NVEs statistikker er det igjen en kapasitet på rundt 55 terawattimer (TWh) i magasinene, og dette kan bli fylt opp igjen noe, avhengig av hvor mye regn som kommer (tilsig). I forrige uke produserte norske selskaper 2,7 TWh kraft, ifølge Statnetts statistikker.

– Nonchalant holdning

Magasinene er på sitt laveste i mars og april, og fyllingen kan bli svært lav i år med lite regn, en streng vinter og sen snøsmelting på våren. Lilleholt mener myndighetene må være forberedt på uvanlige år, hvor det ikke kommer nok nedbør og man får utfordringer med svært lav fyllingsgrad. Det skjedde i deler av landet i 2003.

– Det er en nonchalant holdning å si at det alltid vil komme regn på høsten. Man må være forberedt på tilfeller der det ikke skjer, og ikke handle for sent, sier han.

På det verste i 2003 var magasinfyllingen i Sør-Norge (NO1) nede i 5,5 prosent på våren, som er under det nivået Lilleholt anser som kritisk. Det ligger an til en kraftig nedtapping til våren 2022 hvis det ikke skjer noe med været, påpeker han.

– Vi har prognoser på under ni prosent i Sør-Norge. Syv prosent anser jeg som kritisk. Det er ikke mange TWh som skal forsvinne før vi er nede på det nivået, sier Lilleholt.