Equinor-høringen i Stortinget: – Styret sa ja der vi skulle sagt nei
Tirsdag troppet en rekke tidligere Equinor-topper og oljeministre opp på Stortinget, for å gi svar på hvordan oljegiganten kunne tape så mye penger i USA og hvilken kontroll Olje- og energidepartementet egentlig førte.
Denne artikkelen er over to år gammelNB! Høringen er nå ferdig. Se opptak lenger ned i saken.
Debatten har rast om Equinors (tidligere Statoil) satsing i USA og de store tapene selskapet har måttet ta på investeringene.
Debatten har virkelig blusset opp i år etter at Dagens Næringsliv ikke bare summerte opp tapet, men også dokumenterte manglende internkontroll og høye kostnader.
Tirsdag var det kalt inn til høring og redegjørelse. Den ble ikke holdt av kontroll- og konstitusjonskomiteen, men energi- og miljøkomiteen:
– Det var en diskusjon om saken skulle sendes til kontrollkomiteen eller næringskomiteen, som har alt annet statlig eierskap, sa Ketil Kjenseth (V), da han innledet høringen og pekte på at energikomiteen ikke har et sekretariat som er rigget for å håndtere en granskings- eller kontrollsaker.
Han understreket at høringen skal handle om statens oppfølging av eierskapet i Equinor.
– Dette er ikke kontrollsak om Equinors store tap på fastlandet i USA, der gullkortet har blitt dratt. Statens eierskap blir utøvet på generalforsamling, sa Kjenseth videre.
Torsdag i forrige uke ble det kjent at komiteen hadde besluttet at høringen skulle være lukket. En av argumentene for at høringen skulle være lukket var at det kunne komme ut børssensitive opplysninger. Vedtaket møtte sterk kritikk.
Mandag snudde komiteen og besluttet at høringen skulle være åpen for allmennheten likevel.
Tidligere oljeminister om Equinors USA-skandale: – Vi kjente ikke til omfanget
– Styret sa ja der vi skulle sagt nei
Tidligere styreleder Svein Rennemo forklarte i sitt innlegg bakgrunnen for at Equinor, den gang Statoil, ville inn på land i USA.
Rennemo var styreleder fra 2008 til 2015 og pekte på at fallet i reservene på norsk sokkel utover 2000-tallet gjorde at man så utenfor landet.
– Vi var opptatt av lønnsom vekst i reserver og produksjon. Balanse mellom internasjonal satsing og norsk sokkel, og et konkurransedyktig utbytte, sa Rennemo.
– USA fremsto som det viktigste tilgjengelige området den gang, men strategien var også bredere enn det. Retningen var ganske sammenfallende med andre olje- og gasselskaper i verden den gangen, og hadde også bred støtte blant aksjonærene.
– Troen på norsk sokkel var laber og investeringsviljen var lav, men etterspørselen etter olje og gass var økende, blant annet takket være sterk økonomisk vekst i Asia. I lys av dette ønsket investorene vekst i reserver og produksjon, supplerte tidligere konsernsjef Helge Lund i sitt innlegg og fortsatte:
– I Equinor gikk utviklingen motsatt vei og vi måtte ta grep.
I etterkant har det blitt gjort flere store funn på norsk sokkel, inkludert det gigantiske Johan Sverdrup-feltet, som har endret dette bildet.
Et av de store oppkjøpene som ble gjort, var Brigham Explorer som drev med utvinning fra skifer på land i USA. Det var i denne virksomheten at mange av problemene med kostnads- og internkontroll ble avdekket.
– Styret sa ja der vi skulle sagt nei, sa Rennemo og la til at oppkjøpet har «skadet selskapet».
Helge Lund pekte på at det både har blitt gjort gode og dårlige oppkjøp gjennom årene:
– Oppkjøp av oljesand (i Canada, journ.anm.) i 2006 skulle vi ikke gjort, men oppkjøpet av Peregrino i Brasil ga oss grunnlag for vekst, sa Lund og fortsatte å si dette om satsingen på land i USA:
– Sett i ettertid er det klart at vi tok for stor risiko (...) men det er også en risiko i å sitte stille. Vi har levert aksjonæravkastning som er helt i toppklassen i bransjen.
PS! Equinor bokførte et tap på rundt en halv milliard dollar i 2017 da de solgte siste del av oljesandvirksomheten i Canada.
Får kritikk i rapport om USA-smell: For lite kontroll
Tapene har økt til rundt 190 milliarder
Nåværende styreleder Jon Reinhardsen i Equinor var den første som fikk ordet i høringen.
Han fortalte om måten selskapet har dialog med staten på lik linje med andre eiere, og at staten ikke får noe mer informasjon enn andre eiere.
Reinhardsen poengterte samtidig at tapene har økt sammenlignet med de 21,5 milliarder dollarene som ble rapportert i PWC-rapporten fra oktober.
De 21,5 milliarder dollarene gjelder for perioden 2009 til 2019. Bruker man dollarkursen på de aktuelle tidspunktene tilsvarer tapet rundt 161 milliarder kroner.
– Det er meget alvorlig. Tapet i USA så langt i år er på 3,0 milliarder dollar, hvorav nedskrivninger utgjør 2,4 milliarder dollar, sa Reinhardsen.
Tapet er altså oppe i 24,5 milliarder dollar. Tar man det opprinnelige tapet på 161 milliarder kroner og legger på årets tap (med dagens kronekurs) øker det samlede tapet altså til om lag 190 milliarder.
PS! Bruker man dagens dollarkurs på hele det historiske USA-tapet frem til i dag får man en kronesum som øker fra 205 til 234,1 milliarder dollar.
– Det er klart at satsingen i USA, særlig på land, ikke har gitt de resultatene som var planlagt, sa Reinhardsen og poengterte at man under oppkjøpene forventet langt høyere oljepriser i hele oljebransjen enn det resultatet ble.
Lars Haltbrekken (SV) spurte om selskapet kan være eksponert mot flere tap i utlandet, gitt at man bommet på oljeprisen i USA-oppkjøpene.
– Vi har i dag ingen indikasjoner på at vi har en slik eksponering i andre land, sa Reinhardsen og påpekte at Equinor nylig har nedjustert oljeprisforutsetningene som legges til grunn.
Han la til at man både legger inn en karbonpris på 55 dollar per tonn og at man også tester prosjekter og eiendeler mot en større variasjon i oljepris.
Mens Equinor så langt har tapt 24,5 milliarder dollar i USA, pekte Helge Lund på at man også har hatt noen gevinster:
– Vi solgte eiendeler for 23 milliarder dollar da oljeprisen var høy, priser man neppe kunne fått i dag. Vi bokførte gevinster på 12 milliarder dollar i disse salgene.
Equinor får stryk for satsing på land også utenfor USA
Svakere fra Equinor – skriver ned verdier med 27 mrd.
Equinor endret regnskapspraksis
Høringen i Stortinget tirsdag kommer etter olje- og energiminister Tina Brus redegjørelse om saken i Stortinget i juni.
Under høringen fikk Bru spørsmål om hva slags spørsmål hun har stilt selskapet nå, etter at giganttapet og den manglende kostnadskontrollen ble kjent for fullt for offentligheten.
Bru listet opp noen av spørsmålene hun har stiltog problemstillingene hun har fulgt opp i år:
- Hvilke forutsetninger Equinor legger til grunn når de sier at de forventer at de regnskapsførte tapene i USA vil kunne tilbakeføres over tid
- Hvilke forventninger selskapet har til utviklingen i amerikansk klimapolitikk og hvordan det kan påvirke lønnsomheten til Equinor i landet
- De viktigste risikomomentene i Equinors amerikanske virksomhet nå
- Hvordan de store nedskrivningene ble diskutert i styret i selskapet
- Hvordan selskapet overfører læring fra USA til Brasil, der Equinor satser tungt
- Om Equinor ser antydning til samme type problemstillinger i andre deler av den internasjonale virksomheten som de har i USA
- Hva som gjøres for å få kostnadene ytterligere ned i USA
- Utfordret selskapet på å skille ut fornybarsegmentet i regnskapsrapporteringen.
I etterkant av oljeministerens redegjørelse i Stortinget har Equinor offentliggjort en evalueringsrapport som PWC utarbeidet over USA-satsingen. Nylig avgått konsernsjef Eldar Sætre la ikke skjul på alvorligheten i saken da rapporten ble lagt frem:
– For meg og oss i Equinor er denne rapporten tøff og krevende lesning, sa Sætre på en pressekonferanse i oktober og fortsatte:
– Selv om det meste av det rapporten skriver er kjent, er det likevel særdeles lite hyggelig lesning. Den gir en samlet fremstilling av en rekke uheldige forhold og for dårlig funderte forretningsmessige valg.
Finanstilsynet var også blant dem som mente Equinor burde gi mer detaljerte tall om satsingen i USA, siden den utgjorde en så stor del av både den internasjonale satsingen og Equinor generelt.
Fra i sommer ble USA-virksomheten silt ut som et eget segment i regnskapene. Equinor varslet også nylig at de fra og med neste år også vil rapportere fornybarsatsingen som et eget segment.
