Jobbresept skaffet 130 unge arbeid

Jobbresept har siden oppstarten i 2007 hatt 260 unge pasienter under sine vinger. Resultatene er oppsiktsvekkende, og halvparten har fått hjelp til å komme i arbeid.

Publisert: Publisert:

Stian Skjelbred er her i full fart på vei mot nye gjøremål. Foto: Jarle Aasland

Samarbeidsprosjektet mellom Nav og psykiatrisk divisjon ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) er det eneste i sitt slag i Norge og har fire ansatte med klinisk bakgrunn – to sykepleiere, ergoterapeut og psykolog. De har nå hånd om 90 unge som deltar i dette prosjektet.

Les også

Kom over kneiken – blir sjømann

– Å møte en åpen dør inn i arbeidslivet, er av enorm betydning. Mange knytter mye av sin selvfølelse til jobben, og arbeid gir en følelse av verdi og av å være til nytte. Arbeidsledighet fører med seg psykiske og fysiske helseskader, selvfølelsen svekkes og mange isolerer seg sosialt, forteller leder for Jobbresept, Lena Heitmann til Aftenbladet.

Positive arbeidsgivere

– Sysselsettingsraten for personer med for eksempel schizofrenidiagnose ligger på noe mellom 6 og 12 prosent. Årsaken til det lave tallet trenger ikke å ligge i lidelsen i seg selv, men i psykologiske terskler, som stigma og samfunnsmessige faktorer, legger hun til.

– Er det mange arbeidsgivere som vegrer seg for å ta inn unge med en diagnose?

– Fordommer eksisterer fortsatt, men vi opplever mange positive arbeidsgivere. Det er folk der ute som vil hjelpe. Jeg hadde trodd det skulle by på problemer å skaffe våre unge jobb, men der tok jeg heldigvis feil.

Heitmann refererer til en svensk studie som viser at det å ikke delta i betalt arbeid, kan være forbundet med betydelig nedsatt livskvalitet og mer depresjon hos personer med en schizofrenilidelse. Hun trekker også frem SUS’ Tips-studie (tidlig inngripen ved psykose) som har vist at psykose er forbundet med dårligere opplevd livskvalitet, spesielt ved nedsatt psykososial funksjon som det å ikke delta i arbeidslivet.

– I hvilken situasjon er de dere hjelper?

– Deltakerne er i behandling, de som trenger det blir medisinert og er med på samtaleterapi. De er i alderen 18 til 30 – flesteparten er 24-25 år, og et vellykket prosjekt avsluttes etter 9-12 måneder. De fleste av våre deltakere mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), men noen er også så unge at de ikke er blitt inkludert i Nav-systemet ennå. De som henvises til oss har som regel avsluttet tidligere jobb eller utdanning grunnet sykdom.

Arbeid helsefremmende

– Fra sykehusets side er det viktig å få avklart arbeidsevne og funksjon først. Mye skal være utredet før vi tenker uføretrygd. Men, vi er i en totalendring der de ovennevnte diagnosene tidligere automatisk utløste uføretrygd. Slik er det ikke i dag, heldigvis, og klinisk forskning støtter ideologien vår.

Ifølge prosjektlederen er visjonen at det å komme raskt i gang med ordinært arbeid i reelle arbeidssituasjoner, er helsefremmende. Deltakerne beholder trygdeytelser de allerede har, men det er også aktuelt å se på om bedriften kan motta lønnstilskudd ved å ansette vedkommende i minimum 50 prosent stilling. Arbeidstiden for den enkelte deltaker er individuell, fra noen timer om dagen til full uke.

– Det gir oss som arbeider med Jobbresept en enorm glede når noen av deltakerne får jobb. Generelt er deltakelsen i arbeidslivet blant personer med alvorlige, psykiske lidelser lav. Yrkestilknytning gir derfor identitet, engasjerer oss i oppgaver, gir livet rytme og struktur. Arbeidsplassen er en viktig kilde til sosial kontakt, understreker Heitmann.

Publisert: