Økonomi­professor: Derfor bør ikke Vedum senke driv­stoff­prisene

Mens Sverige og flere andre europeiske land har tatt grep for å senke pumpeprisene, gjør den norske regjeringen ingenting. Og det gjør den helt rett i, ifølge fagfolk.

DYRERE ENN FØR: Pumpeprisen i Norge bikket 20 kroner tidligere i år.
  • Ingri Bergo
Publisert: Publisert:

Bensin- og dieselprisene har aldri vært høyere i Norge enn i vår.

– Det er helt elleville høye priser. Vi har aldri sett en slik ekstrem økning før, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da bensinprisen lå på 26 kroner literen i Oslo, 27 kroner i Trondheim i mars.

– Hvis vi ser dette fortsetter så må vi ta grep.

Nå ligger prisen på omtrent 22,7 kroner i snitt.

Ferske tall fra SSB viser at prisveksten i april var 5,4 prosent høyere enn i samme måned i fjor, som er det høyeste siden 2008.

Årsaken er hovedsakelig økte priser på strøm og drivstoff.

Likevel har regjeringspartiene Ap og Sp unnlatt å ta grep om pumpeprisen, slik en rekke andre europeiske land har gjort.

For eksempel:

  • Sverige har senket drivstoffavgiften slik at pumpeprisen blir 1,30 svenske kroner billigere per liter. Tiltaket trådte i kraft 1. mai og skal vare ut september. I tillegg skal alle svenske bileiere få 1000 kroner i kompensasjon. Bileiere i distriktene får 500 kroner ekstra, 1500 totalt.
  • Frankrike har innført et midlertidig drivstoffrabatt på 0,18 euro per liter. Ordningen trådte i kraft 1. april og varer ut juli. Den franske regjeringen jobber med å erstatte tiltaket med et som er spesifikt rettet mot grupper med lav inntekt som kjører mye. Folk som er avhengige av bil for jobben kan også få en tilleggsrabatt på skatten.
  • Italia har redusert drivstoffavgiften 0,25 euro, som fører til at pumpeliterprisen blir 0,30 euro billigere. Ordningen, som skulle avsluttes etter april ble forlenget som del av en større redningspakke som skal demme opp for konsekvensene av EUs sanksjoner mot Russland, som står for 40 prosent av Italias naturgass.
  • Også Storbritannia, Nederland og Spania er blant landene som har tatt grep for å senke pumpeprisen.

Spørsmålet er derfor: Hvorfor ikke Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har avvist å senke drivstoffavgiftene fordi det kan bidra til renteøkning.

– Det vil treffe mest dem som er mest utsatt fra før: de med høyest gjeld og dårligst økonomi, sa Støre til VG i mars.

Også finansministeren har utpekt renteøkning som folkefiende nummer én.

PEKER UT RENTEN: I NRK-programmet Debatten, der finansminister Vedum forsvarte sitt mye omtalte regnestykke som konkluderer med at vanlige familier stort sett vil få mer å rutte med i 2022, advarte han gjentatte ganger om at renteøkninger kan få katastrofale konsekvenser for nordmenn med gjeld.

– Norsk økonomi har nådd taket

– Er regjeringen bare vanskelig, eller stemmer det at vi ikke kan senke drivstoffprisene?

– Det stemmer det, sier Storebrand-forvalter Olav Chen til VG.

Årsaken: Norge har for mye penger i omløp.

Det er ensbetydende med høyere renter, sier han.

Norges Bank har varslet at renten skal settes opp fire ganger i år. Men hvis staten bruker mer penger, kan renteøkningene bli enda flere. Og fordi norske husholdninger har høy gjeld sammenlignet med andre land, er de sårbare for svingninger i økonomien, spesielt renteøkninger.

Poenget er at norsk økonomi har nådd taket, sier Chen.

FORVALTER: Olav Chen påpeker at den økonomiske tilstanden i Norge er bedre enn i mange andre land, for eksempel Italia, hvor han ringer VG fra. – De har opplevd mye høyere energipriser på grunn av krigen, sier han.

Strøm-, matpris- og drivstoff-prisøkningene er en «naturlig innstramming» av en «overopphetet» norsk økonomi, forklarer Chen.

– Du får ikke i pose og sekk lenger, sånn som du har fått i mange år. Du kan godt ha drivstoffstøtte, lønnsstøtte og strømstøtte, men da vil renten heves, sier Chen.

Regjeringen har allerede brukt rekordhøye 10,15 milliarder kroner på årets jordbruksoppgjør. Pengene skal kompensere for økte kostnader og tette gapet mellom bøndene og andre samfunnsgrupper. I tillegg letter strømstøtten folks rekordhøye strømregninger.

Dersom regjeringen pøser på med flere stimuleringspakker, for eksempel for å senke drivstoffprisen, risikerer man en spiral, forklarer Chen.

– Handler om å prioritere

Han får støtte fra økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Du kan gi avgiftskutt hvis du ikke bruker for mye penger andre steder. Men vi bruker for mye penger andre steder, sier Grytten til VG.

– Det handler om å prioritere.

Mens andre har vært tilbakeholdne i budsjettene over årene, har oljerikdommen tillatt norske regjeringer å være rause med den offentlige pengebruken.

Resultatet er at inflasjonspresset i Norge er høyere enn i andre land.

ØKONOMIPROFESSOR: Ola Honningdal Grytten ved NHH advarer om overforbruk i Norge.

– De tar seg råd til å innføre avgiftskutt vi ikke gjør. Vi har mindre å gå på når det gjelder hvor mye penger vi bør ta i bruk fordi vi allerede bruker så mye, sier Grytten.

Hvis regjeringen tar grep for å hjelpe folk til å betale for drivstoffprisene uten å stramme andre steder, ville følgende skjedd, ifølge økonomiprofessoren:

  • Folk får mer penger mellom hendene og bruker mer. Dermed øker etterspørselen og prisene stiger.
  • Hvis drivstoff blir billigere, vil folk bruke mer. Fordi det er energimangel, ville det ført til at prisene stiger likevel.

– Problemet nå er at vi har mangel på strøm, mangel på mat, mangel på energi. Hvis du spytter inn mer penger, blir ting dyrere, sier Grytten.

Publisert:
  1. Drivstoffpriser
  2. Bensinpris
  3. Diesel
  4. Drivstoff
  5. Trygve Slagsvold Vedum

Mest lest akkurat nå

  1. Stenger rund­kjøring på Forus i over tre år: – Å reise kollek­tivt kan være et alternativ

  2. Hytte brant ned i Sand­nes: – Kun mater­ielle skader

  3. Støyende asfalt­arbeid mellom Tjensvoll­krysset og Madla­krossen de to neste nettene

  4. Lastebil­sjåføren har forklart at han ikke så rulle­ski­løperen før døds­ulykken i Strand

  5. Snart er vi 500.000 roga­lend­inger – Sand­nes øker mest

  6. Hagen var egen­tlig en bratt skrå­ning med sum­pete bunn. Så tok de grep