Ny rapport fra FNs klimapanel: Utslippene må toppe seg i 2025

Uten nye tiltak og høyere ambisjoner er verden på vei mot global oppvarming på omtrent 2,8 grader i 2100, påpeker FNs klimapanel i en fersk rapport.

For å nå 1,5 gradersmålet må bruken av kull kuttes med 95 prosent, olje med 60 prosent og gass med 45 prosent innen 2050, påpeker klimapanelet. På bildet: Vindmøller på Frøya.
Publisert: Publisert:

– Vi har svært kort tid på oss før utslippskurven for verden må peke nedover, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en melding.

For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må utslippene toppe seg mellom 2020 og senest i 2025, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

Mandag kom tredje og siste delrapport i Klimapanelets sjette hovedrapport. Rapportene fra FNs klimapanel fungerer som et slags veikart for myndigheter verden over.

– Anstrengelsene våre så langt er ikke nok: Mer drastiske klimatiltak og virkemidler kreves. Det vil koste, men prisen for å la være er mye høyere, sier Hambro.

Utelukker ikke 1,5 gradersmålet

Den tredje delrapporten beskriver mulige tiltak for å sikre at verden begrenser global oppvarmingen til godt under 2 grader Celsius, og helst under 1,5.

Disse målene ble nedfelt i Parisavtalen i 2015, som de fleste av verdens land støtter. Hvert enkelt land skal jevnlig melde inn sine nasjonale kuttmål til FN.

Klimapanelet utelukker ikke at 1,5-gradersmålet kan nås. Men det vil kreve utslippskutt på et helt annet nivå enn så langt, og i alle sektorer, ifølge rapporten.

Ifølge AFP ble oppsummeringen av rapporten forsinket på grunn av uenighet om finansiering av klimatiltak og håndtering av klimakonsekvenser. Dette har lenge vært en hodepine i forholdet mellom fattige og rike land.

Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro under presentasjonen av delrapporten fra FNs klimapanel i februar.

Enorme oljekutt

For å nå 1,5-gradersmålet må globale utslipp kuttes med 43 prosent fra 2019-nivå innen 2030, ifølge rapporten fra FNs klimapanel.

For å nå dette målet må også bruken av kull kuttes med 95 prosent, olje med 60 prosent og gass med 45 prosent innen 2050, påpeker de. Det forutsetter også fangst og lagring av CO₂.

Rapporten trekker blant annet frem at:

  • Klimafinansiering til utviklingsland er kritisk for å nå klimamålene.
  • Internasjonalt samarbeid er kritisk for å takle klimaendringene.
  • Klare signaler fra myndigheter reduserer usikkerheten og omstillingsrisikoen for private sektorer.
  • Investorer, sentralbanker og finansinstitusjoner kan bidra til klimahandling ved å fremme klimarisikoer og investeringsmuligheter.

«Global klimakur»

Med de nasjonale målene som ulike land meldte inn før klimatoppmøtet COP26 vil utslippene stige også etter 2025. Verden ligger i snitt an til en temperaturøkning på 2,8 grader innen 2100, ifølge klimapanelet.

Hambro omtaler rapporten som en slags «global klimakur», og sier at det finnes mange, gode kostnadseffektive løsninger for å kutte utslipp og øke opptak.

– Det inkluderer overgang til sol-, vindenergi og vannkraft, elektrifisering, grønnere bygg og byer, mer klimavennlig produksjon, klimavennlige varer og tjenester, mer bærekraftig skog- og arealbruk og mindre matsvinn, sier hun.

Utfordringen med en varmere klode er ikke bare knyttet til selve temperaturen, men også at klimasystemet potensielt kan bli mer ustabilt, noe som kan bety økt forekomst av flommer, tørke og uvær.

Ministere fra flere land besøkte Sleipner-plattformen i Nordsjøen under CCS-konferansen i Bergen. Der har man lagret CO₂ i grunnen lenger enn noe annet sted i verden.

Fremhever teknologier

Ifølge rapporten er det «utfordrende, men mulig» å kutte utslippene i industrier som produserer stål, sement, plast og metaller.

Dette forutsetter utbygging av mer utslippsfri elektrisitetsproduksjon og brensler som kan være et alternativ til fossil energi, som hydrogen, i tillegg til CO₂-rensing.

Rapporten trekker frem fangst og lagring av CO₂ (CCS) som et viktig klimatiltak, men sier at denne teknologien fortsatt er altfor lite utbredt.

«I dag er det globale nivået av CCS-utbygging langt under dem i de modellerte banene som begrenser global oppvarming til 1,5 grader eller 2 grader», skriver klimapanelet.

Energieffektivisering

Et annet viktig tiltak er energieffektivisering, men også der henger verden etter, ifølge rapporten.

«Lave politiske ambisjoner øker risikoen for å låse inn utslipp i bygninger i flere tiår, mens velutformede grep i både nye bygninger og eksisterende hvis de etterisoleres vil ha betydelig potensial til å oppnå FNs bærekraftsmål i alle regioner», skriver klimapanelet.

Innen transport trekker klimapanelet frem at elbiler kan gi det største bidraget til avkarbonisering i landbasert transport, over sin levetid. Også bærekraftig biodrivstoff kan bidra, påpeker de.

For fly, skip og tungtransport kan bærekraftig biodrivstoff, hydrogen med lave utslipp og syntetiske drivstoff bidra, men da må produksjonskostnadene ned og produksjonsprosessene forbedres.

Tiltak i transportsektoren vil også ha andre fordeler, som bedre luftkvalitet, bedre helse, mer lik tilgang på transport, reduserte køer og redusert forbruk av materialer, påpeker klimapanelet.

Fallende kostnader

Rapporten trekker frem at det har vært betydelige kostnadsfall for en del av teknologiene som skal bidra til den globale energiomstillingen.

Dette er kostnadsfallet for noen teknologier fra 2010 til 2019, ifølge klimapanelet:

  • solenergi: 85 prosent
  • vindkraft: 55 prosent
  • litium-ionbatterier: 85 prosent

Bruken av slike teknologier har også økt mye. For eksempel er solenergi tidoblet og omfanget av elbiler 100-doblet i samme periode, ifølge rapporten.

Ulik utslippsfordeling

Verden har så langt sluppet ut omtrent 80 prosent av mengden CO₂ som kan slippes ut dersom den skal ha 50 prosent sannsynlighet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Klimautslippene økte i gjennomsnitt med 1,3 prosent årlig mellom 2010 og 2019, men veksten i utslipp har likevel flatet noe ut siden det foregående tiåret.

Klimarapporten viser også at historiske utslipp har vært svært ulikt fordelt mellom rike industriland og lavinntektsland.

Nord-Amerika og Europa har stått for nesten 40 prosent av utslippene så langt, mens for eksempel Afrika bare står for 7 prosent og Midtøsten kun 2 prosent.

Mener Norge har reddet regnskog tilsvarende 50 prosent av norske utslipp hvert år
Publisert: