Kiwi-sjefen tror mat­prisene falt i mars: – Galt å skremme opp folk

Flere dagligvareaktører tror ferske tall mandag vil vise at matprisene falt fra februar til mars. – Jeg tror noen har tatt hardt i med advarslene sine, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy.

Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy.
Publisert: Publisert:

Mandag morgen legger Statistisk sentralbyrå frem tall på hvor mye prisene steg i mars.

Flere dagligvareaktører sier at de venter prisfall på mat fra februar til mars, etter et uvanlig stort prishopp måneden før. Det er vanlig at matprisene stiger 1. februar og 1. juli, som er de faste datoene hvor kjedenes leverandører kan justere sine priser.

Inflasjonstallene har steget i mange land den siste tiden, etter prishopp på blant annet bensin, diesel, strøm og mange råvarer. FN-organisasjonen FAOs matvareindeks har steget over 30 prosent det siste året, og Russlands invasjon av Ukraina skaper bekymring for både energikrise og matkrise.

Men så langt har maten ikke blitt mye dyrere i Norge, understreker Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy.

– Jeg syns det er galt å skremme opp folk. Mange sitter nå med et inntrykk av at prisene har steget, og det er ikke riktig, med unntak av noen varer, som eksempelvis kaffe, sier Bjørkøy til E24.

Han viser til at prisene på mat og alkoholfri drikke bare har steget med 0,8 prosent det siste året, mens den generelle prisveksten (KPI) har vært på 3,7 prosent i samme periode, ifølge SSBs februartall.

– Må vi vente høyere priser etter hvert?

– Det tror jeg nok. Men jeg tror noen har tatt hardt i med advarslene sine, sier Bjørkøy.

Uvanlig prishopp på mat: – Opplever et betydelig press fra leverandørene

Venter prisfall i mars

Kiwi-sjefen tror mandagens SSB-tall vil vise at prisene på mat og alkoholfri drikke falt fra februar til mars. Han venter også at matprisene vil være lavere i mars i år enn for ett år siden.

– Vi bygger dette på egne tall. Våre priser viser nedgang i disse periodene, sier Bjørkøy.

– Vil du si at mat er billig i Norge?

– I forhold til gjennomsnittsinntekten så er mat ganske billig. Vi bruker rundt 12 prosent av inntekten vår på mat. Men for dem med dårlig råd er det klart at det koster, sier Kiwi-sjefen.

Dyr energi og dyr mat: – Historisk eksplosiv kombinasjon

Kjedene mener de presser prisene

E24 har snakket med flere matvareaktører. Både Kiwi, Rema 1000 og nettbaserte Oda mener at det er deres egen kjede som bidrar mest til å dempe matprisene.

– Jeg tror også at prisene vil falle fra februar til mars, sier kommersiell direktør Tor Erik Aag i Oda til E24.

– Er du enig med Kiwi-sjefen om at inntrykket av at prisene har steget er feil, og at det er galt å skremme opp folk?

– Bildet er mye mer nyansert enn det som har vært skrevet i forkant av leverandørenes justering. Kjedene har nok prisjustert bort noe av sjokket her, sier Aag.

Han sier det er vanskelig å spå om matprisene fremover.

– Det har blitt høyere priser i noen kategorier av matvarer, og det kommer også et landbruksoppgjør i juni som kan påvirke prisene mye. Landbruksoppgjøret avgjør hvor mye staten skal betale, og hvor mye forbrukerne skal betale, sier han.

Professor venter enorm prisoppgang på mat

– Venter å sen nedgang

Også direktør for Kategori & Innkjøp Line Aarnes i Rema 1000 tror at SSB-tallene mandag vil vise prisfall.

– Jeg venter å se en nedgang i prisnivået fra februar til mars, skriver Aarnes i en e-post til E24.

– Kiwi-sjefen mener at inntrykket av at matprisene har steget mye er feil, og at det er galt å skremme opp folk. Hva tenker du om det?

– Prisene i dagligvare det siste året har hatt en vesentlig mindre økning enn prisene ellers i samfunnet. Jeg opplever at media har en tendens til å trekke frem enkeltprodukter som har økt i pris, i stedet for å kommentere på den generelle økningen, som er vesentlig lavere, skriver Aarnes.

Hun har registrert at flere leverandører varsler økte priser, men skriver at Rema 1000 av konkurransemessige hensyn ikke kan snakke om fremtidige priser.

Line Aarnes er direktør for Kategori & Innkjøp i Rema 1000.

– Må vente seg høyere priser

Dagligvareekspert Erik Fagerlid sier at han venter en betydelig prisøkning på matvarer veldig snart. Han peker særlig på tre årsaker:

– Råvarer blir dyrere, og Norge er svært avhengig av importerte råvarer, inkludert fôr til fisk og husdyr. Det er underskudd på transportkapasitet, som gjør det dyrere å frakte varer. I tillegg blir det betydelig prisøkning på emballasje, sier Fagerlid til E24.

– Disse kostnadene utgjør en betydelig del av totalkostnaden ved et dagligvareprodukt. Og så kan du legge til høyere strømpriser og utsikter til økte lønninger, som også øker kostnadene, sier han.

– Flere av kjedene venter prisfall på mat fra februar til mars. Hva tror du?

– Selv om det kanskje kommer en nedgang på kort sikt, vil disse store driverne i matvareprisene ikke gå over på lang sikt. Det er ingen plausibel forklaring på hvorfor prisene i Norge skal stige mye mindre enn globale matvareindekser. Dermed må nok norske forbrukere vente seg høyere priser på sikt, sier Fagerlid.

Selv om prisoppgangen på mat det siste året har vært begrenset, tror ikke Fagerlid at det kommer til å vare. Alle indikatorer peker på at mat skal bli betydelig dyrere, påpeker han.

– Så langt har det kanskje vært rom i dagligvarekjedenes marginer til å dempe prisoppgangen, men over tid er jeg veldig sikker på at man vil se en veldig kraftig økning i prisene. Da blir det spennende hvordan dette endrer forbrukernes adferd, og hvordan det vil påvirke forholdet mellom aktørene, sier han.

Dagligvareekspert Erik Fagerlid.
USA-inflasjon stiger til det høyeste på 40 år

Bøndene ønsker mer åpenhet

Leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag syns det er vanskelig å spå om matprisene steg eller falt i mars. Han vet ikke nok om hvordan kjedene setter sine priser.

– Vi følger jo med på det som SSB publiserer, men når prisene endrer seg i dagligvarebransjen er det litt vanskelig å vite hva som skyldes innpriser fra leverandørene og hva som skyldes endringer i påslagene i butikken. Der skulle vi ønsket oss mer åpenhet, sier Gimming til E24.

Landbruksoppgjøret med staten begynner om noen uker, og vil kunne føre til endringer i matprisene fra 1. juli.

– Men mange av prisene er ikke nødvendigvis relatert til varer som produseres av norske bønder, og prisene påvirkes også av valutasvingninger, sier Gimming.

– Er du enig med Kiwi-sjefen om at inntrykket av at prisene har steget er feil, og at det er galt å skremme opp folk?

– Jeg tror ikke vi skal skremme opp folk. Men det er ingen tvil om at vi står i en spesiell situasjon globalt, med svært høye drivstoffkostnader og gjødselpriser som stiger på grunn av krigen i Ukraina, sier han.

Leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.
Yara-sjefen bekymret: – Kan gå fra en energikrise til en matkrise

Venter høyere matpriser

Det var prisøkning på en del råvarer også før Russlands invasjon av Ukraina, men dette har blitt verre, mener Gimming. Russland og Ukraina er også store produsenter av korn og matoljer som brukes i alt fra potetgull til pålegg.

– Det ser ikke lovende ut. Prisene vil være påvirket av at Russland og Ukraina ikke er en del av verdensmarkedet på samme måte som de har vært, sier Bondelagets leder.

Han påpeker at sanksjonene mot Russland sannsynligvis vil vare en god stund, og at Ukrainas matproduksjon er ventet å falle på grunn av invasjonen.

– Dette påvirker globale matvarepriser og råvarekostnader. Det er umulig å si hvor mye, men jeg tror norske forbrukere må innstille seg på noe høyere matvarepriser i denne situasjonen, sier Gimming.

– Det behøver ikke nødvendigvis å bety veldig mye høyere priser i butikk. Dette handler også om hvordan matvarekjedene priser sine varer, og om deres marginer, sier han.

FN-organisasjonen FAOs matvareindeks nådde i februar sitt høyeste nivå siden oppstarten i 1990, og steg i mars ytterligere 12,6 prosent. Matprisene var 34 prosent høyere i mars 2022 enn på samme tid året før. Prisene steg på korn, matoljer, kjøtt, sukker og melkeprodukter, ifølge FN.

USA-inflasjon stiger til det høyeste på 40 årInflasjonen i eurosonen stiger til ny rekordTyrkias inflasjon over 60 prosent – høyeste på 20 årSwedbank venter færre rentehopp: – Vi tåler det ikke
Publisert: