Slik vil regjeringen sikre norske arbeidsplasser til sjøs

Regjeringen vil bruke 27 millioner i år som følge av en utfordrende sysselsettingssituasjon for norske sjøfolk.

Publisert: Publisert:

Regjeringen tar grep for en utvalgt gruppe norske sjøfolk. Her er næringsminister Monica Mæland (t.v.) og Erna Solberg avbildet i 2014. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

  • Geir Søndeland
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Dette er den største nyheten i norsk utenriksfart siden 1993 da nettolønnsordningen kom, sier Sveinung Stensland (H) til Aftenbladet.

I revidert nasjonalbudsjett (RNB) torsdag foreslår regjeringen fra 1. juli i år å fjerne dagens makstak for tilskudd per sysselsatt om bord på skip i norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

– Nettolønnsordningen handler om å få redusert en del av skatter og avgifter på arbeidsstokken. Dette er et svært viktig virkemiddel for å gjøre norske sjøfolk konkurransedyktige i en internasjonal bransje. Det er ingen annen bransje som er mer globalisert enn shipping, påpeker Stensland.

Les også

1300 sjøfolk er arbeidsledige - på tide å se på lønns- og arbeidsvilkår, sier Geir Pollestad

– Norske skip har etter hvert blitt utkonkurrert i en global konkurranse på grunn av lønn og kostnadsnivå. Da bidrar nettolønnsordningen til å styrke den norske sjømannen. Vårt argument er jo at det er veldig vanskelig med en sterk, norsk, maritim sektor uten norske sjøfolk, fortsetter han.

– Vi må ha gode fagfolk til sjøs som kan dette, og den betydelige nedgangen i offshoreflåten, er jo en trussel mot norske arbeidsplasser til sjøs. Da er dette et veldig kompenserende tiltak, sier stortingsrepresentanten.

– Dette henger nøye sammen med det vi har sett innenfor offshoreflåten. Det ligger over 100 skip i opplag, det er lavere aktivitet i Nordsjøen, og da gjør vi alt vi kan for å få opp aktiviteten. Dette er et håndslag til maritim sektor som er høyst påtrengt, sier han.

Sveinung Stensland (H). Foto: Høyre

Treffer 425 sjøfolk

Dette gjelder NIS-skip i spesialiserte kategorier som olje- og kjemikalietankere, gasstankere og roro-skip (roll on, roll off: rullende last kan kjøres fra kai, rett om bord og så av igjen).

Innen dette segmentet er det ifølge en pressemelding fra Høyre spesielt viktig å bevare norsk kompetanse, og disse arbeidstakerne utgjør om lag 425 personer, eller 95 prosent av arbeidstakerne som er omfattet av den generelle ordningen for NIS-skip.

Opphevelse av dagens maksimumstak for tilskudd per arbeidstaker, gjør at rederiene vil motta full refusjon av forskuddstrekk av inntektsskatt, arbeidsgiver- og trygdeavgift per arbeidstaker.

Ifølge Stensland vil kostnaden i år bli 27 millioner kroner. Aftenbladet har ikke fått opplyst hva summen antas å bli fra 2018 og utover.

– Helårseffekten blir mye større. Håpet er at den blir så stor som mulig, sier Stensland.

Støtteordningen for sjøfolk ble innført i 1993, men NIS-skip var ikke omfattet av noen tilskuddsordning før i 1994. Skip i norsk skipsregister (NOR) kan gå i utenriksfart, men dette gjelder i praksis i liten grad.

Les også

Sjokkerte fagforeninger krever opprydding for oljearbeidere på flebruksfartøy

Les også

Oljearbeidere på skip debatteres av Stortinget

– Historisk satsing

Dette er en del av styrkingen av NIS-registeret og tiltak for å fremme sysselsettingen av norske sjøfolk, opplyser Tina Bru (H).

– Dette er en historisk satsing for å sikre norske maritime arbeidsplasser i utenriksfarten, og det største enkeltgrepet for å sikre arbeidsplasser for norske sjøfolk siden refusjonsordningen kom i 1993, skriver Bru i en epost.

– Den store styrken i den maritime klyngen i Norge har vært tilgang til erfaringsbasert kompetanse. Vi har verdens mest avanserte offshoreflåte, og Norge er i verdenstoppen i forbindelse med avanserte/tekniske operasjoner knyttet til drift og operasjon av en rekke spesialfartøy som olje- og kjemikalietankere , gasstankere og ro/ro-skip. Med dette grepet sikrer vi at vi skal bevare denne kompetansen i Norge i framtiden også, uttaler Bru.

Tina Bru (H) kaller dette en historisk satsing. Foto: Carina Johansen

Inkluderer ikke cruiseskip

Styrking av tilskuddsordningen vil altså omfatte sjøfolk på skip innenfor spesialiserte segmenter i utenriksfarten. Dette skal gi internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår for norske sjøfolk i utenriksfarten, ifølge en pressemelding fra Høyre.

Her blir det vist til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk i dag omfatter åtte tilskuddsordninger.

«Som følge av en fortsatt utfordrende sysselsettingssituasjon for norske sjøfolk fremmes det forslag om å utvide den generelle tilskuddsordningen for NIS-skip for de arbeidstakerne i ordningen som arbeider om bord på skip i deep sea-virksomhet».

Øvrige kategorier av NIS-skipene, som offshore-, cruise-, passasjer- og bulk- og tørrlastskip omfattes ikke av forslaget til utvidelse.

Næringen ønsket også å inkludere disse i en styrket ordning, men ifølge Høyre har ikke næringsminister Monica Mæland (H) etterkommet dette, fordi disse i større grad er i konkurranse med tilsvarende skip i NOR, med unntak av cruise- og passasjerskip.

Forslaget vil medføre at det vil måtte opprettes en ny tilskuddsordning for de aktuelle skipene, hvilket vil kreve notifisering og godkjenning av Eftas overvåkingsorgan ESA.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-kvinne blir tidenes yngste deltakar i «Mesternes mester»

  2. To til sykehus etter at Secret Service skjøt mann utenfor Det hvite hus

  3. To nye tilfeller av koronasmitte i Sandnes

  4. Flere tidligere toppolitikere kjemper om samme lederjobb i Stavanger

  5. Nordmenn på reise fikk karantene-sms

  6. Fikk sin første kontrakt i juni – nå vil Viking forlenge

  1. Tina Bru
  2. Shipping
  3. Revidert nasjonalbudsjett
  4. Sveinung Stensland
  5. ESA