V-, W-, U- eller L-formet børsutvikling: Fire veier ut av coronakrisen

Veksten i verdensøkonomien kan følge flere forskjellige kurver, og få ulike utslag for norsk økonomi. Her ser du hva ulike vekstkurver kan få å si for norsk økonomi.

ETTER KRISEN: Vekstkurven i verdensøkonomien etter coronakrisen kan komme i flere ulike utgaver, fra en rask V-formet oppgang til en langvarig, L-formet nedtur.
Publisert: Publisert:

Verdensøkonomien har gått på en solid smell grunnet coronaviruset.

Analytikere kappes om å spå hvor mye den økonomiske veksten falt i andre kvartal, etter at tiltakene for å bekjempe coronaviruset (vocid-19) har bidratt til stillstand i næringslivet i mange land.

Men hva skjer etter at krisen er over?

I beste fall kan det komme en rask rekyl etter den bratte nedgangen, altså en V-formet oppgang. Eller samfunnet kan åpne opp for tidlig og deretter bli stengt på ny, så veksten følger en slags W-formet kurve.

Det kan også bli en mer langtrukken bunn etter krisen, som gjør at oppgangen i global vekst først kommer om en tid – en slags U-formet vekstkurve.

Eller, hvis det går virkelig ille: En L-formet kurve, der vekstbremsen og nedturen i aksjemarkedene ikke følges av noen oppgang på lang tid.

E24 har spurt sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB og sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken om å vurdere disse ulike scenarioene.

V: Bratt oppgang etter bratt nedtur

Dette er trolig ikke det mest sannsynlige scenarioet slik det ser ut akkurat nå, ifølge sjeføkonomene. I mars gikk det bratt utfor i markedene, og i en V-formet oppgang vil aksjer og global vekst skyte opp igjen i omtrent samme tempo.

For at det skal skje, må det noe drastisk til, som at en velfungerende vaksine blir raskt tilgjengelig i store nok mengder til at store økonomier raskt får opp dampen igjen, som Kina, USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Italia og Brasil.

Potensielle følger av et slikt scenario:

  • Global vekst: tar seg kraftig opp
  • Oljeprisen: øker kraftig
  • Norsk vekst: tar seg opp raskere enn ventet
  • Norsk krone: styrker seg, slik at nordmenns ferier og importvarer blir billigere, men eksportbedriftene får mindre for varene sine målt i kroner

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB tror ikke på en V-formet oppgang etter coronakrisen.

– Det virker ganske lite sannsynlig, sier Haugland til E24.

– Selv om myndighetenes tiltak vil bli lempet noe, virker det som vi må lære oss å leve med endret atferd en god stund fremover. Med mindre det kommer store medisinske nyheter, eller en vaksine. Da vil det være mer sannsynlig med en V-formet oppgang, sier hun.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

Heller ikke sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken tror at verdensøkonomien vil følge en V-formet kurve etter krisen.

– Det måtte være et «best case»-scenario, hvis restriksjonene av en eller annen grunn kunne slippes opp raskt, slik at vi kommer tilbake normal aktivitet, og normal sysselsetting, sier Due-Andresen til E24.

– Men jeg tror ikke dette er det mest sannsynlige, blant annet når helsemyndighetene sier det kan ta 12–18 måneder til å få en vaksine er på plass, sier hun.

Les også

Prisen på statens coronatiltak bikker 200 milliarder

U: Langtrukken nedtur, gradvis opptur

Dette er et nokså sannsynlig bilde slik det ser ut nå, mener mange analytikere. Veksten globalt flater ut på et meget lavt nivå, men begynner sakte å ta seg opp etter hvert som skoler, barnehager, bedrifter og flytrafikk gradvis får starte opp igjen.

Potensielle følger av et slikt scenario:

  • Global vekst: dempet i kanskje flere kvartaler, før den gradvis tar seg opp
  • Oljeprisen: holder seg lav frem til veksten globalt tar seg opp
  • Norsk vekst: tar seg først opp etter noen kvartaler
  • Norsk krone: holder seg svært svak, slik at importvarer som mat, sko og klær blir dyrere

Handelsbankens sjeføkonom tror en U er mer sannsynlig enn en V, men venter en litt mer gradvis oppgang enn det en U-form skulle tilsi.

– Det kan hende det blir en U, altså at det holder seg nede en stund før vi får en rekyl opp igjen. Men jo lengre tid det går jo mindre sannsynlig blir det, sier Due-Andresen.

– Vi venter et markert fall i andre kvartal, og så en gradvis oppgang. Men ikke en V. Det blir mer som en liggende L, sier hun.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken.

Heller ikke DNBs sjeføkonom tror at U-formen vil stemme helt på vekstkurven i verdensøkonomien.

– Jeg tenker ikke at ting skal gå like fort opp som det gikk ned, sier Haugland.

I likhet med sin kollega i Handelsbanken tror DNBs sjeføkonom at oppgangen vil skje mer gradvis enn den meget raske nedturen verden har opplevd i kjølvannet av coronakrisen.

– Jeg tror det blir en ganske tydelig opptur når den først kommer, men jeg tror det drøyer litt i tid. Det kan bli en ganske sterk oppgang i det første kvartalet etter at bunnen er nådd. Men så kan det bli en ganske moderat oppgang, sier Haugland.

U-FORMET KURVE: Kjempefondet Pimco tror på en U-formet oppgang i verdensøkonomien etter coronakrisen, ifølge et notat fra forrige uke.

W: Ny vekst, fulgt av ny bråstopp

Myndighetene åpner opp skoler og bedrifter, og veksten tar seg opp. Men smitten blusser opp igjen slik at man må innføre strengere tiltak igjen. Det fører til en ny smell i økonomien som mange bedrifter ikke har muskler til å takle.

Potensielle følger av et slikt scenario:

  • Global vekst: berg-og-dal-bane
  • Oljeprisen: store svingninger
  • Norsk vekst: berg-og-dal-bane
  • Norsk krone: store svingninger

– Hvis det er sånn at myndighetene letter på restriksjonene, som det virker som de skal gjøre, og så kommer det en oppgang i smittetilfeller så man må stramme inn igjen, det vil være en typisk W. Men jeg tror ikke myndighetene vil slippe opp så raskt hvis de venter dette, sier Haugland.

Due-Andresen sier at enkelte land i Asia allerede har opplevd litt av den effekten som kan føre til en W-formet oppgang.

– Hvis du ser i Asia nå, så er det tegn til at man prøver å åpne samfunnet litt, som i Singapore, men så går man i full lockdown igjen. Dette ser jeg på som en åpenbar risiko, sier hun.

L: Ingen opptur på lang tid

En L-formet vekstkurve er det dystreste scenarioet for tiden etter coronakrisen, hvor det blir konkurser og uro i finansmarkedene, som potensielt kan føre verden inn i en langvarig nedtur eller en depresjon.

Potensielle følger av et slikt scenario:

  • Global vekst: negativ i flere kvartaler, kanskje flere år
  • Oljeprisen: holder seg lav. Selskaper går konkurs, og endringer i den underliggende infrastrukturen kan svekke verdens evne til å fyre opp under en eventuell ny oppgang
  • Norsk vekst: blir lav over tid. Næringsstrukturen utfordres og arbeidsledigheten biter seg fast på et nytt og høyere nivå
  • Norsk krone: holder seg svak over tid, og gjør at matprisene stiger, mens eksportbedriftene får noe drahjelp av økte inntekter i kroner

Due-Andresen omtaler en L-formet vekstkurve som et «nedsidescenario».

– Det mest pessimistiske scenarioet vil være at det tar veldig lang tid å ta seg gjennom dette. At det ikke blir en U-formet oppgang, men en enda mer seig oppgang, der det tar svært lang tid før vi er tilbake til sysselsettingsnivåene før krisen, sier hun.

Hverken Due-Andresen eller Haugland ser på et L-formet forløp som det mest sannsynlige forløpet etter coronakrisen. DNBs sjeføkonom omtaler det som et «risikoscenario».

– For at det skal skje må det komme veldig dårlige nyheter fra medisinsk hold, eller at det blir en slags finanskrise globalt med store problemer i bankene. Da blir det en mye seigere opptur, sier Haugland.

Publisert: