Drama­tisk beskjed i klima­rapport: «Kode rød» for menneske­heten

Den nye rapporten fra FNs klimapanel er krystallklar: Klimautfordringene må behandles som en umiddelbar trussel.

Mer tørke og flere ekstreme hetebølger vil inntreffe hyppigere i fremtiden, lyder langtidsvarselet fra FNs klimapanel. Denne sommeren har tørken også rammet områdene rundt Lake Powell i det vestlige USA. Naturlige svingninger og solaktivitet kan ikke forklare oppvarmingen, ifølge rapporten.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Over 700 eksperter fra 90 land har vært involvert i den ferske rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Det er første gang på syv år at det kommer en slik rapport om status i klimaendringene.

– Rapporten er «kode rød» for menneskeheten, sier FNs generalsekretær António Guterres i en uttalelse.

Klokken 11.30 blir det en pressekonferanse om rapporten på norsk, som du kan følge i videovinduet.

– Alarmklokkene er øredøvende og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker, sier FNs generalsekretær.

Denne generasjonen kan gjøre ting rett, hvor andre har feilet, er beskjeden fra FNs miljøprogram:

Dette skjer: Global oppvarming på ville veier

Det går feil vei med den globale oppvarmingen og målet kan ryke tidligere enn antatt.

  • Målet: På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble det store målet vedtatt: Å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Det skulle i alle fall godt under 2 grader.
  • Status: Menneskelig aktivitet har ført til en økning til rundt 1,1, og det går ikke nedover. FNs klimapanel konkluderer med at vi kan komme til å oppleve 1,5 grader allerede på 2030-tallet.

Konsekvens for været: Hyppigere og sterkere ekstremvær

– Ekstremvær blir hyppigere og mer alvorlig, og vi har nå enda sterkere bevis for at dette skyldes menneskelig påvirkning, skriver FNs klimapanel.

Hetebølger har skjedd oftere og blitt mer intense i de fleste landområder siden 1950-tallet, mens ekstremnedbør har blitt kraftigere og hyppigere.

– Områdene rundt Middelhavet vil med stor sannsynlighet oppleve at tørke, hete og skogbranner påvirker landbruk, turisme og helse. I Norge og Arktis vil vi med stor sannsynlighet oppleve at mindre snø og flere flommer påvirker energiproduksjon, infrastruktur og vinterturisme, skriver forsker Jana Sillmann i Senter for klimaforskning (Cicero) i en pressemelding.

Se forskere om hva de forventer av ekstremvær fremover:

Den siste ukene har skogbrannene herjet i blant annet Hellas, Russland og California, og Mellom-Europa ble rammet av en massiv flom tidligere i sommer.

— Rapporten beskriver ikke disse hendelsene direkte, men konkluderer at det er et etablert faktum at episoder med ekstremvær, spesielt hete, har blitt mer intense og opptrer hyppigere som følge av menneskeskapt oppvarming, skriver seniorforsker Bjørn Samset i Cicero i en pressemelding.

SE BILDENE FRA EKSTREMVÆRET DENNE SOMMEREN HER

Konsekvens for havet: Stiger - blir varmere og surere

FNs klimapanel mener det er ekstremt sannsynlig at menneskelig påvirkning er hovedårsaken.

– Det gjennomsnittlige globale havnivået har blitt omtrent 20 cm høyere siden 1901 og stiger nå tre ganger raskere enn den gang, påpeker de i rapporten.

– Ved en gjennomsnittlig temperatur på 1,5 grader eller 2 grader stiger havet med henholdsvis 2–3 eller 2-6 meter, mens en oppvarming på 5 grader vil medføre havnivåstigning på hele 19-22 meter, påpeker de.

Mot slutten av århundret vil episoder med ekstrem spring- og stormflo som tidligere inntraff én gang per 100 år, inntreffe årlig, påpeker Cicero (senter for klimaforskning).

– Ifølge rapporten er det meget sannsynlig at den nordligste grenen av Golfstrømmen vil svekke seg gjennom århundret og panelet kan ikke utelukke at denne grenen ikke vil kollapse før 2100. Dersom det skulle skje, vil det meget sannsynlig forårsake brå endringer i vær- og nedbørsmønstre i Norge, skriver Jana Sillmann i Cicero.

Dramatisk beskjed om Arktis

Ikke siden 1850 har utbredelsen av havis i Arktis vært lavere. Og når det er snakk om global oppvarming, forventes oppvarmingen av Arktis å være to til tre ganger så rask som snittet globalt.

– I alle scenarioene er det sannsynlig at Arktis er tilnærmet isfritt i september minst én gang før 2050. Jo høyere oppvarmingen blir, jo oftere vil det skje, skriver FNs klimapanel.

– Det forventes at oppvarmingen av Arktis vil være to til tre ganger så rask som den gjennomsnittlige globale oppvarmingen

Publisert: