Tøft for leietakere i boligeierlandet

I Norge skal alle eie bolig. Det gjør det ekstra vanskelig for de som ikke kan, viser fersk rapport. Derfor vil Husbanken bedre leietilbudet.

Publisert: Publisert:

Du kan ikke ribbe boligen fullstendig når du skal flytte. Lameller, liftgardiner og andre gardinoppheng skal i utgangspunktet være igjen når overlater boligen til ny eier. Foto: Jon Anders Skau

Magnus Habbestad (22) er på boligjakt og har vært på flere visninger den siste tiden. Her sjekker han ut en leilighet på Misjonsmarka i Stavanger tirsdag. Foto: Jarle Aasland

— Vi har spurt om den norske eierlinjen bidrar til eksklusjon av mennesker. Vår konkusjon er ja, sier Anders Vassenden, seniorforsker ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) og leder for prosjektet.

Norge er et land av boligeiere. 8 av 10 nordmenn eier egen bolig, og boligpolitikkens mål er at alle nordmenn skal kunne eie. Dette gjør det ekstra tøft for dem som ikke kommer seg inn på markedet, fastslår rapporten "Man må jo ha en plass å bo", som er utarbeidet ved IRIS.

IRIS-forskerne har intervjuet folk som er ufrivillige leietakere i Stavanger og Oslo, altså folk som ønsker å eie bolig, men som ikke får innpass i boligmarkedet. Dette kan være innvandrere, rusavhengige, psykisk syke, handikappede eller familier med mange barn. Men det kan også være folk uten synlige tegn på annerledeshet, folk som bare ikke har råd til å kjøpe seg bolig.

Les også

Tvunget til kollektiv

Stigmatisert

Flere av de 27 informantene som er intervjuet føler seg stigmatisert fordi de ikke eier bolig.

— En slik følelse er ofte sterkest blant dem som nesten når opp til idealet som er å eie bolig. For de som har boligeiere som referansegruppe, kan det å ikke eie oppleves som en form for utenforskap. Enkelte av informantene våre sa at de er forsiktige med å fortelle folk at de ikke eier bolig, sier Vassenden, som tror at alt boligfokuset i offentligheten kan spille en rolle her:

— Alle aviser har eget boligbilag – og de retter seg kun til boligeiere. Også samtaler i hverdagslivet har ofte som premiss at alle eier, særlig når en når en viss alder, sier Vassenden.

Les også

15 huseiere trues med tvangsmulkt

Vil styrke leiesektoren

De aller fleste av disse er henvist til det private leiemarkedet. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken, og er de som har bestilt rapporten fra IRIS. Administrerende direktør Bård Øistensen tror mye av problemet ligger i leiesektoren.

— Jeg er overrasket over dokumentasjonen på hvor stigmatiserende det er å bo i en leiebolig. Dette får helt åpenbart betydning i arbeidet vårt med å styrke norsk leiesektor. I det hele tatt trenger vi en profesjonalisering av leiemarkedet i Norge. Leietilbudet må bli bedre enn i dag, fastslår han.

Øistensen påpeker at det private leiemarkedet i Norge domineres av privatpersoner som leier ut sin egen bolig. Og, ifølge forsker Vassenden, har de to ting i hodet: Vil leietagere behandle boligen min slik jeg gjør selv, og vil de betale leie?

— Dette markedet er vanskelig å regulere. Det gjør at svakstilte grupper – som innvandrere – ofte kommer til kort. Det kan skyldes at huseier er usikker, sier Vassenden.

Vil styrke leieboerforeningen

Øistensen og Husbanken ser derfor at det bygges flere studentboliger for å avlaste det private leiemarkedet, og at det utvikles modeller for hvordan man kan leie ut boliger ikke-kommersielt.

Husbanken-direktøren tar videre til orde for styrke leierboerforeningen, som i dag kun er til stede i Oslo og Bergen.

— At leierboerforeningen kun er til stede i Oslo og Bergen, gjør nok at leierboernes vern og rettigheter flere steder ikke blir ivaretatt.

Regjeringen har varslet at det skal legges fram en Boligmelding i løpet av året. Øistensen tror at forholdet mellom eie bolig og leie vil bli behørig omtalt i meldingen.

Publisert: