Blackrock-sjefens månedslønn er like stor som selskapets årlige skatt til Sokndal kommune

Larry Fink styrer verdens mektigste eierselskap. Nå forlanger han at næringslivet skal ta i et tak for å redde verden. Hvem tror han at han er – Gud?

Publisert: Publisert:

Utbygger Zephyr fikk en «hyggelig pris» da de overlot en åpningsklar Tellenes vindpark til kapitalkjempen Blackrock i fjor høst. Nå drypper det litt eiendomsskatt på Sokndal kommune hvert år. Foto: Pål Christensen

  • Ingeborg Eliassen, Investigate Europe
    Investigate Europe
iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Kan du slå dette, spør Olav Rommetveit.

Han snakker om Tellenes vindpark, 50 enorme turbiner som har gitt de forblåste heiene i Sokndal og Lund en skyline. Uten Rommetveit spørs det om de hadde stått der.

Tellenes er foreløpig Norges største vindpark. Den står på leid grunn, men er 100 prosent eid av amerikanske Blackrock, verdens største kapitalforvalter. I fjor vinter måtte vindmøllenes enorme blader lirkes gjennom gågata i Egersund på vei til bestemmelsesstedet. Nå rager de 149 meter høye i landskapet og produserer strøm til Googles datasentre over hele Europa.

Olav Rommetveit er fra Østfold. 48-åringen er administrerende direktør i vindkraftselskapet Zephyr. Det er frisk bris i navnet; på gresk betyr det vestavind. Det er også luft under vingene på Rommetveits prosjekt på Tellenes, som Blackrock ble valgt til å finansiere etter at Zephyr og Norsk Vind Energi hadde invitert bortimot hundre investorer til å delta.

– Vi er en liten aktør som har lyst til å vokse. Men vi er avhengig av kapital for å lykkes. Blackrock er en av aktørene som har denne kapitalen, penger de forvalter på vegne av pensjonsfond. Nå presser fondene på forvalterne for at de skal investere forsvarlig. Hvis vi kan finne forsvarlige prosjekter for dem, i samarbeid med lokalsamfunn og til glede for lokalbefolkningen, bidrar alle til at verden går i riktig retning, sier Rommetveit.

Det finnes folk som hevder at vindkraft ikke er det verden trenger – i hvert fall ikke Norge – og at utenlandske kapitalfond som Blackrock nå kommer nesten gratis til tungt subsidierte energikilder.

– For har globalisering ikke vært bra. Derfor fikk vi Brexit, og derfor ble Donald Trump valgt, sa Blackrock-sjef Larry Fink. Han ba storkonsern ta større samfunnsansvar hvis de fortsatt vil være interessante investeringsobjekter. Foto: LUCAS JACKSON / X90066

Men for kommunene Lund og Sokndal er Blackrock en aktør som betaler for seg, i form av eiendomsskatt. 1,25 millioner kroner i et kommunebudsjett på 250 millioner er penger som merkes i Lund, sier rådmann Ståle Manneråk Kongsvik.

– I tillegg har Blackrock tatt på seg å drifte to ladestasjoner for elbil, den ene ved Moi Hotell, sier han.

I Sokndal monner også eiendomsskatten på 6–7 millioner kroner i året, bekrefter rådmann Helge Madland. – Dette er vesentlige inntekter for oss. Uten dem ville vi ha måttet kutte stillinger.

Eier uten grenser

For Blackrock selv er eiendomsskatten til Sokndal og Lund lommerusk. Blackrocks grunnlegger og sjef, Larry Fink, har like mye utbetalt i måneden som Sokndal tar inn fra selskapet i løpet av ett år. Da har vi holdt Finks bonusordninger utenfor.

Verdens største kapitalforvalter passer på 6.300 milliarder dollar, seks ganger mer enn det enorme norske Oljefondet. Det er andre folks penger Blackrock forvalter, ikke minst pensjonssparingen til lærere, sykepleiere, forskere, transportarbeidere, brannfolk, byråkrater og håndverkere på begge sider av Atlanterhavet. I mange land har Blackrock satt penger i kontortårn, kjøpesentre og andre synlige strukturer. Men i Norge er Tellenes vindpark en enslig synlig investering. For øvrig plasserer Blackrock folks pensjonspenger i aksjer i flere titalls av Norges største bedrifter – og i rundt 17.000 andre konsern over hele verden.

Mye er såkalt passive investeringer; Blackrock kjøper seg inn i alle selskaper på børsen uten å vurdere hvert enkelt av dem. Ofte blir Blackrock den største eieren i disse bedriftene. Med aksjene kommer makt, i form av stemmerett.

– Blackrock kan potensielt skifte ut styre og ledelse i ethvert stort selskap, sier Harald Espedal, investor og tidligere sjef i Skagenfondene.

Brevet fra Larry Fink

Med aksjene spredt på så mange bedrifter skal det noe til å følge opp hver enkelt. Men det er dette Larry Fink har begynt å signalisere at han vil. Fink formulerer forventningene sine i det årlige Letter to CEOs, som går til konsernsjefer over hele verden. For to år siden klaget han over «kvartals-inntjenings-hysteriet» som han mente må ta slutt. Men det var da årets brev gikk ut i januar, at det virkelig ble liv i finansmediene, først og fremst i USA.

«Finks brev snur opp-ned på flere tiårs næringslivstenkning», mente nettstedet Bloomberg, og stilte spørsmålet: Skal det nå være næringslivets business å fikse alt som er galt i samfunnet?

«Jeg visste ikke at Larry Fink var blitt Gud», sa en annen, investoren Sam Zell. Han trodde ikke at USA var klar for dette.

Hva hadde Fink gjort som var så ekstremt?

Han hadde beskrevet mekanismene som i dag gjør at stadig mer av verdiene som blir skapt, suges opp og ender hos en stadig mindre andel av superrike personer, mens en stadig mindre andel går til fordeling blant folk i lønnsarbeid. «Siden finanskrisen har folk med kapital høstet enorme gevinster. Samtidig står mange mennesker verden rundt overfor en kombinasjon av lave renter, lav lønnsvekst og utilstrekkelige pensjonssystemer. (...) Millioner av mennesker mister gradvis utsiktene til en trygg pensjon, særlig blant arbeidstakere med lavere utdanning med jobber som blir stadig mer utrygge. Jeg tror at disse trendene er en viktig årsak til angsten og polariseringen som vi ser over hele verden i dag», skrev Fink.

Framfor alt understreket Blackrock-sjefen at bedrifter som vil ha et langt og godt liv, er nødt til å bidra positivt i samfunnet de opererer i, ikke bare holde øye med bunnlinjen. Ellers vil de ikke være aktuelle som investeringsobjekter for Blackrock. Og etterhvert miste sin rett til å eksistere.

David Hogg, en av studentlederne som forlangte ny våpenpolitikk i USA tidligere i år, oppfordret også til boikott av Blackrock på grunn av investeringene deres i våpenindustrien. Foto: JONATHAN ERNST / X90178

Brevet til Eldar Sætre

I Norge er Finks budskap ikke spesielt oppsiktsvekkende. Samfunnsansvar, eller «corporate social responsibility», er noe alle bedrifter med respekt for seg selv bekjenner seg til.

– Finks utsagn bør jo egentlig være helt åpenbare. Det sjokkerende er at ikke alle andre investorer også tenker slik, mener Ebba Boye, leder for Rethinking Economics, et nettverk av studenter og forskere.

Men i USA har bedrifter i mange år kunnet basere seg på den nyliberale nobelpris-økonomen Milton Friedmans definisjon av hva næringslivet er til for: Bedrifters eneste ansvar er å sørge for å økt inntjening til aksjonærene.

Brevet fra Larry Fink var derfor ganske nye toner. I Nairobi i Kenya nådde det lederen for FN-organisasjonen UN Environment, tidligere SV-leder og miljøvernminister Erik Solheim, som lenge har vært opptatt av å få privat kapital med på å redde planeten. Han grep til Twitter i begeistring. Finks brev er «den viktigste næringslivsmeldingen i år», mente Solheim.

Blackrock er nest største private eier i Statoil. Der kom brevet til konsernsjef Eldar Sætre. Innholdet utløste diskusjoner, ifølge informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen.

– Vi merker økt oppmerksomhet om dette fra investorer. Selvfølgelig har vi jobbet med disse problemstillingene før brevet kom. Men det viser at vi har riktig tilnærming – vi skal bidra til positiv utvikling for samfunnet, samtidig som vi sikrer Statoils konkurransekraft og skaper resultater for aksjonærene, sier han.

Enormt potensial

Hvis Blackrock virkelig vil redde verden, kan de gjøre mer enn de fleste, mener norske finanseksperter.

– I utgangspunktet burde de ha et kjempepotensial. I hvert fall til å bli hørt i verdens styrerom, sier Øyvind Schanke, avtroppende administrerende direktør i Skagenfondene. Men det er ingen grunn til å være naiv. Avkastningen står i høysetet, Blackrock vil neppe gjøre valg som går på tvers av det som fremmer avkastningen til kundene og framtiden til Blackrock, sier han.

– Blackrock har veldig stor makt, og det er bra at stadig flere investorer tenker som dette, mener finansrådgiver Tron Vormeland, tidligere administrerende direktør i Statoil kapitalforvaltning. – Når de største går i bresjen, kan de få med neste blokk av investorer. Oljefondet har mer og mer tatt rollen som bjellesau. Hvis Blackrock nå vil gjøre det samme, er det positivt, sier han.

– Blackrock har veldig stor makt, og det er bra at stadig flere investorer tenker som dem om samfunnsansvar, mener finansrådgiver Tron Vormeland. Foto: Fredrik Refvem

Men hvor mye verdt er en oppfordring om å vise omtanke når den kommer fra sjefen i et selskap som investerer i alt fra tobakk til kullgruver til atomvåpen-komponenter til skipsopphogging utført av barbeinte bangladeshere?

Det norske Oljefondet er under omfattende politisk kontroll. Det er pålagt å holde seg unna selskaper som driver med barnearbeid eller krenker menneskerettighetene på andre måter, eller som produserer kull, kjernevåpen eller tobakk, eller som ødelegger miljøet. Blackrock har ikke disse begrensningene. Rune Skarstein, tidligere førsteamanuensis i økonomi ved NTNU, sier det sånn:

– Store selskaper forandrer politikk etter press fra media, forskere og regjeringer, men også fra kunder. Snakket om Corporate Social Responsibility i selskapenes årsmeldinger er imidlertid i stor grad reint munnhell. Det gjelder å bevare et godt image. Derfor er det ytterst viktig å undersøke hva selskapene faktisk gjør, sier Skarstein.

Et blodbad for mye

Det forsøkte en journalist som møtte Larry Fink på World Economic Forum i Davos i januar.

– Skal dere slutte å investere i Coca-Cola, siden de lager sukkerdrikker?

– Det er forretningen deres, svarte Fink.

– Hva med Philip Morris, blir det slutt på tobakksprodukter?

– Vi kommer ikke til å be bedrifter slutte med det de gjør, sa Blackrock-sjefen.

Blackrock er også storeier i amerikanske våpenprodusenter. Og etter Valentine’s Day ble alt ble mer komplisert. Da tok en utvist og foreldreløs elev aggresjonen sin ut på lærere og medelever ved en high school i Florida og drepte 17 personer. Tilsvarende massakre er blitt gjennomført så mange ganger før. I 2016, etter at 49 personer var blitt meiet ned i en nattklubb for homofile, holdt gruppen Gays Against Guns det de kalte en «die-in» utenfor Blackrocks hovedkvarter. På plakatene de holdt, sto det «Gun$ sell. People die. $tock soars».

Men nå skjedde det noe mer. Kanskje fordi de overlevende ungdommene var av spesielt høyt kaliber. Kanskje fordi folk flest har fått nok. Ungdommenes protester vokste til et landsomfattende opprør mot slakke våpenlover. En av elevene oppfordret til boikott av Blackrock og konkurrenten Vanguard. Selskapene merket kjøret. Blackrock kunngjorde at det kom til å presse våpenprodusenter til å redegjøre for hvordan de overvåker våpensalg og bruk. I april, etter krav fra kunder, lanserte Blackrock dessuten investeringsprodukter som garanterer at pengene ikke blir satt i selskaper som produserer eller selger våpen til sivile.

Lund-ordfører Olav-Hafstad, til høyre, sammen med Blackrocks representant, Sverker Åkerblom, da de åpnet hurtigladestasjon i Lund. Foto: Glenn Lund, Østfold Energi

Klimarisikoen

Tørke, flom og uvær er en finansiell risiko. Denne erkjennelsen har mobilisert investorer til å kreve klimarapportering og utslippsreduksjoner fra bedrifter. "Investorer kan ikke lenger overse klimaendringer", fastslo Blackrock i 2016. I februar var selskapets London-kontor åsted da det norske klima-instituttet Cicero la fram en guide til klimascenarier for investorer.

– Blackrock har stor egeninteresse i dette, sier Alexander O. Berg, seniorrådgiver i Cicero Climate Finance.

– De sitter på ekstremt mye penger, og de vil redusere sin eksponering mot klimarisiko for unngå framtidige tap. Men de vet ikke i dag hvor disse tapene vil komme om fem eller 15 år. Derfor trenger de klimaforskere som oss.

På generalforsamlinger støtter Blackrock bedriftsledelsens forslag i 91 prosent av tilfellene, ifølge en rapport fra investeringsselskapet Morningstar i fjor. Det er ikke der de flekser med musklene. Blackrocks folk foretrekker å legge fram forventningene sine for konsernsjefer og styreledere i mindre fora. Men hvis det ikke fører fram, «vil vi ikke nøle med å bruke vår rett til å stemme mot ledelsens anbefaling», som det heter på Blackrocks hjemmeside. Som på Exxon Mobils generalforsamling i Dallas i fjor: Da stemte Blackrock – og Oljefondet – for et forslag fra miljøaktivist-aksjonærer som tvang ledelsen til å utrede klimarisiko.

I år er spenningsmomentet om noe tilsvarende vil skje på generalforsamlingen til Shell i Haag 22. mai. Shell-ledelsen har omfavnet målet i Paris-avtalen om å avverge mer enn to grader temperaturøkning på jorda. Men miljøaktivistene vil ha mer konkrete løfter. Skal de lykkes, må tungvektere som Blackrock og Oljefondet stille seg på deres side.

Grådighet på toppen

Larry Fink leder et selskap som har krøpet inn i nærmest hver krik og krok av verdensøkonomien. Han er globaliseringen i egen person. Men i Davos i januar, på toppmøtet for verdens rikeste og mektigste, snakket Fink til BBC om nedsiden.

– Globalisering har vært bra for flere mennesker enn noen gang før. Men noen er blitt hengende etter i Storbritannia og i USA. For noen av dem har globalisering ikke vært bra. Derfor fikk vi Brexit, og derfor ble Donald Trump valgt. Han forsto folks angst og behov, sa Fink.

I vestlige land er den økonomiske ulikheten i ferd med å bli like grell som den var i årene før 1. verdenskrig. I USA eier de 10 prosent rikeste familiene nå 75 prosent av husstands-verdiene. I Tyskland eier de 45 rikeste husstandene like mye som den fattigste halvparten av befolkningen.

Larry Fink tilhører selv dette øverste sjiktet, med en lønn på 71 millioner kroner og en total årlig kompensasjon på 204 millioner kroner. I 2016 var bare 41 konsernsjefer på den amerikanske S&P 500-indeksen bedre gasjert enn Blackrock-sjefen, ifølge en rangering med overskriften «Mer til dem, mindre til oss» som den amerikanske fagbevegelsen AFL-CIO lager. I gjennomsnitt tjener USAs toppledere 347 ganger mer enn en vanlig arbeidstaker. Larry Fink tjener over 670 ganger mer.

I USA er det blitt sånn fordi topplederlønninger har tatt av som raketter mens lønningene til vanlige folk har stagnert. Som aksjonær har Blackrock opp gjennom årene ikke gjort mye for å begrense grådigheten i selskapene. Ifølge Financial Times godkjente Blackrock ledelsens forslag til lederlønninger i 97 prosent av tilfellene fra 2014 til 2015. Men på Blackrocks egne generalforsamlinger har enkelte aksjonærer protestert, både mot Larry Finks lønnsnivå og mot Blackrocks stemmepraksis i andre selskaper. Steve Silberstein, en 73 år gammel IT-millionær fra San Francisco som både har aksjer i Blackrock og lar selskapet passe på pengene sine, har kjørt en kampanje mot astronomiske topplederlønninger.

– Blackrock stemmer for mine penger og godkjenner enhver opprørende konsernsjef-pakke og lar toppledere fylle sine egne lommer, heller enn å sluse overskuddet til aksjonærene som utbytte, sa han til Financial Times i 2016. Silberstein er mot økonomisk ulikhet og mener han vet hva som må til: Høyere minstelønn i den ene enden og lavere topplederlønninger i den andre.

Seinere samme år hadde Blackrock tenkt seg om og bestemt seg for å bli tøffere på lederlønninger. – Vi vil stemme mot hvis vi mener det ikke er sammenheng mellom betaling og resultater, sa Blackrocks leder for samfunnsansvar i Europa og Midtøsten.

En privatisert verden

Men da han ble intervjuet av den nederlandske avisen Algemeen Dagblad i mars i år, virket Larry Fink ikke interessert i å endre på det skjeve forholdet mellom arbeid og kapital.

– Det kommer ikke til å skje. Fagbevegelsen har ikke kraft til det, sa Fink.

At fagbevegelsen i USA er presset inn i et hjørne, kan Brandon Rees vanskelig benekte. Bare 10,7 prosent av arbeidsstokken er fagorganisert. Men dette har også med Blackrock å gjøre, mener AFL-CIOs nestleder for konsern og kapitalmarkeder. – Ironisk nok skyldes fagbevegelsens tap også at arbeidsgivere har vært mot kollektive forhandlinger. Forhandlinger har delvis gått ut på å frata arbeidstakere skikkelige pensjonsordninger. I dag har halvparten overhodet ikke noen arbeidsgiver-sponset pensjonsordning. Arbeidsgivere har redusert sine bidrag, og risikoen er lagt på den enkelte, sier Rees.

Nettopp privat pensjonssparing er kjernen i Blackrocks forretning. Forvaltningskjempen passer også på endel av sparepengene til de fagorganiserte. Brandon Reed har dette rådet til kolleger i Europa:

– Kapitalforvaltere som Blackrock, som passer på arbeidstakeres pensjonspenger, må stilles til ansvar. De må sikre at konsernledere jobber for bedriftenes langsiktige interesser. Europas sterkere sosiale samhold gjør dere antakelig mer bevisste på samfunnsansvar og på at de ansatte er viktige for at en bedrift skal lykkes. Det er viktig at dette blir styrket, i stedet for kappløpet mot bånn som den tradisjonelle amerikanske aksjonær-orienteringen fører til.

Både pose og sekk

På vår side av Atlanteren, i værharde heier lengst sør i Rogaland, suser det i turbiner som har gitt Blackrock feste i norsk gråstein. Utbygger Zephyr fikk ifølge Olav Rommetveit en «hyggelig» pris da de overlot en åpningsklar Tellenes vindpark til kapitalkjempen i fjor høst. Han ser ikke bort fra at Blackrock kan komme til å investere i andre vindprosjekter i Norge.

– Vår erfaring med Blackrock er at de er seriøse og hardtarbeidende. Mange vil sikkert synes det er en naiv tankegang, og at profitt står høyest på lista likevel. Det er så. Selvfølgelig krever eierne fortjeneste, de skal sikre pensjonene til sine investorer. Men det er ikke til hinder for å få noe til. Det går an å få i pose og sekk, tror Olav Rommetveit.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke i forbindelse med skoleprosjekt

  2. Trener forgrep seg på spiller: Dømt til 15 måneders fengsel

  3. Milliongave til Arboretet - vil lage botanisk vitensenter og knytte seg til forskning

  4. Bodil suste rundt på fester og fløy privatfly i studietiden, men kjente større lykke da sønnen så et fint tre i Røldal

  5. NFF vil åpne for publikum på eliteseriekamper

  6. Mann til sykehus etter arbeidsulykke

  1. Larry Fink
  2. Sokndal
  3. Næringsliv