Flere tråkker i luksusfella

Nordmenn har nesten 30 prosent flere ubetalte regninger i år sammenliknet med 2010.

Hallgeir Kvadsheim, i tv-serien Luksusfellen hjelper privatpersoner å få kontroll over økonomien. Foto: Odd-Steinar Tollefsen

  • Ingrid Hagelund
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Rekordmange privat personer og bedrifter har betalingsproblemer. 28 prosent flere regninger står ubetalt i nå sammenliknet med 2010. 1,2 millioner betalingsproblemer er allerede registrert etter årets frøste måned.

— I gode tider er det lett å bli grepet av kjøpelysten. Nå er det lave renter på kredittkortene, dermed blir det lettere å bruke de, sier informasjonsansvarlig Hermund Haaland i Norsk Familie Økonomi.

En rapport fra Soliditet viser at betalingsanmerkningene til nordmenn utgjorde 45,5 milliarder kroner ved utgangen av januar. Dette er en økning på nesten 32 prosent fra i 2010, hvor anmerkningene utgjorde 34,6 milliarder kroner. Haaland tror det er flere grunner til økningen.

– Vi tenker oss ikke om når vi trekker kredittkortet. Markedsføringen fra kredittkortselskapene har også økt, derfor er de lettere tilgjenglig enn før, sier Haaland.

Oppfordrer til rask hjelp

I en pressemelding publisert onsdag oppfordrer Bank 2 til å søke om hjelp i en tidlig fase. Da er det lettere å finne løsninger og det reduserer belastningen et menneske får ved å ha betalingsproblemer.

— Mange utsetter å ta tak i problemene og tar ikke inn over seg alvoret før økonomien er ute av kontroll. Det er ikke bare regningsbunken som øker, det gjør også beløpene på grunn av gebyrer og renter som kommer i tillegg ved manglende oppgjør. Etter en stund kommer betalingsanmerkningene og da er dessverre den økonomiske handlefrihet på mange måter ødelagt, sier markedsansvarlig Lena Heimstad i Bank2 i pressemeldingen.

Hvordan får du betalingsanmerkning?

En betalingsanmerkning får du når en kreditor har sendt kravet til inkasso. I praksis betyr dette at du ikke har betalt regningen hverken ved første eller andre forfall. Inkassobyrået sender deretter ut en betalingsoppfordring. Dersom denne ikke blir betalt startes det opp en rettslig prosess. 30 dager etter at denne prosessen er satt i gang rapporteres saken videre inn til kredittopplysningsbyråene, som igjen sender ut en varsling om at saken vil bli en betalingsanmerkning. Helt til slutt går det igjen 30 dager til det etbleres en betalingsanmerkning. Normalt bil denne bli stående til kravet er betalt.

— Etter cirka fire måneder med betalingsproblemer registreres betalingsanmerkningene. Da er du raskt i en situasjon hvor du hverken får lån eller annen form for kreditt i ordinære banker.Situasjonen er da ofte låst og bare salg av eiendeler eller eiendom kan hjelpe deg ut av uføre, sier Hemstad i pressemeldingen.

Budsjett – din beste investering

Ønskes kontroll over privatøkonomien er oversikt nøkkelordet.

— Få Norsk Familie Økonomi eller andre til å sette opp et budsjett, og ikke bruk mer enn det du er mine beste tips, sier Haaaland i Norsk Familie Økonomi.

Et budsjett gir mulighet for bedre styring, med oversikt over hvor mye penger som er disponibelt i løpet av en måned. Dersom du har lavere inntekter enn utgifter oppfordrer Haaland å gå rett til kilden.

— Får du betalingsproblemer må du gå rett til dem du skylder penger og utarbeide en avtale. Skylder du for eksempel baken penge, gå direkte til baken og opparbeid en nedbetalingsplan isteden for å la regningshaugen hope seg opp, sier Haaland.

Et eksempel på inkasso og hvor mye en regning kan vokse når den ikke betales ved forfall. Foto: Egil Schmidt

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Ibrahimaj frir til Viking: – Jeg sier ikke nei takk til å få et tilbud

  2. Jakob Ingebrigtsen om morens «spionasje»: – Lov å prøve seg

  3. Nå samles reisefølget fra Ingvars reiser til gjenforening og førjulskos: – Vi har veldig lyst til å gjøre noe kjekt sammen

  4. Åpen konflikt mellom ordførerne om veikutt: Flere E39-prosjekt kan ryke

  5. – Ingunn Foss' uttrykte sympati for saken til Mona Anita Espedal virker langt fra ekte

  6. Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen