De stille tårenes land

JOBBENE VÅRE: Millioner av rumenere må utenlands for å finne arbeid å leve av. Prisen er slit, smertestillende og stress. Samt barnas tårer.

13 år gamle Gabriela Butnaru forteller hvordan det føltes da moren Mihaela plukket jordbær i Spania. De gjenopplever savnet. I midten venninnen Lavinia Tihulca. Foto: Johnny Green

  • Crina Boros
    Investigate Europe
Publisert: Publisert:

- I jordbærsesongen ser du ikke snurten av en kvinne i denne landsbyen! Det sier Costel Butnaru. Han er en av mange ektemenn i landsbyen Liteni i nordøst-Romania med kone som jobber utenlands for å kunne betale regninger hjemme.

Mor som jobber i Spania. Mor og far som jobber i Italia. Mor som jobber i Italia, far som er død. Far som jobber i Tyskland. Mor som jobber i Tyskland, far som jobber på Kypros. På skolen i Liteni har 115 av de 350 elevene minst én forelder som har arbeid i utlandet.

Denisa er elev ved skolen i Liteni, der rektor George Moga har ansvar for 350 barn. 115 av dem har minst én av foreldrene i utlandet. Foto: Johnny Green

De speiler store nasjonale tall: Over 95.000 barn har foreldre som tjener til livets opphold i andre land. Trenden peker oppover.

Tallene er altfor lave, fastslår Alex Gulei, leder i den frivillige organisasjonen Alternative Sociale. En studie de gjorde  med Unicef i 2008, fant 350.000 barn med foreldre som var økonomiske migranter – mens det offisielle tallet var 85.000. Forskjellen var at de offisielle tallene bare viser barn som har fått formell verge mens foreldrene er borte. Den andre rapporten bygde på tall hentet inn på skoler.

Utbrente barn

Arbeidsutvandringen setter dype spor i mange barn, ifølge George Moga, rektor ved skolen i Liteni.

- Vi har hatt tilfeller med utbrente barn, sier han.

Halvparten av sjetteklassingene som gikk ut av skolen i Liteni i sommer, hadde minst én av foreldrene i utlandet. Foto: Crina Boros

- Foreldrene sier til barna at de gjør dette for deres skyld. Imens er ungenes plikt å gjøre det så godt de kan på skolen. Barn som må takle hverdagen helt uten hjelp eller oppfølging fra foreldre, drukner seg i lekser og andre krav. Vi ser deprimerte unger som ikke klare å smile, sier Moga. Han anslår at et av ti barn som har foreldre som jobber utenlands, dropper ut av skolen.

- Vi fordømmer ikke foreldre som drar ut for å forsørge familien. Men de må forberede barna sine og holde kontakten med dem, sier Niculina Karacsony. Hun leder barnevernet i Iasi.

Barnevernslederen sier hun ser stadig flere barn med foreldre i utlandet som er seksuelt misbrukt, oftest av familiemedlemmer. Dette, mener Karacsony, er en følge av at mange mødre har reist.

Bestemor oppdrar de små

På trammen til Costel Butnaru forteller en storfamilie om sine migrasjonserfaringer.

Rodica Grecu og Elena Asaftie kjenner den vonde siden av arbeidsvandringen. Rodica dro fra tre små sønner for sesongarbeid i spansk landbruk, Elena sier hun snart ikke orker å vinke farvel til sønner og døtre flere ganger mens barna deres står gråtende igjen. Foto: Johnny Green

- Jeg har to foreldreløse her. Ingen mor, ingen far, sier en bestemor. Hun er i ferd med å bli verge for barnebarnet Bogdan på tre og et halvt og hans like unge fetter, og vil være anonym.

Bogdans foreldre har skilt seg. Faren er kokk i Tyskland. Moren er også «et sted i utlandet», sier bestemor. Som verge får hun en viss offentlig støtte. På toppen av penger som guttenes foreldre sender hjem, skal hun klare å ta seg av de to små med dette.

Barn leker ved en innsjø i landsbyen Liteni i Romania, der 115 av skolens 350 elever har minst én av foreldrene i utlandet. Foto: Johnny Green

13 år og savner mor

Gabi Butnaru har gått ut sjette klasse. Hun har greid seg uten moren Mihaela i et halvt år. Mihaela kom nettopp hjem fra en gård i Lucena i Spania. Der har hun plukket jordbær og bringebær. Hun forlot datteren dagen etter morsdagen. - Mamma pleide å hjelpe meg med leksene, sier Gabi.

Uten moren var livet helt annerledes. Når faren var ute og jobbet, måtte Gabi lage mat, gjøre reint og mate dyra før hun kunne gjøre lekser. - Det var vanskelig, sier 13-åringen lavt mens øynene fylles av tårer. - Det var vanskelig å klare å gjøre alt, å gjøre det skikkelig.

13 år gamle Gabriela Butnaru forteller hvordan det føltes da moren Mihaela plukket jordbær i Spania. De gjenopplever savnet. I midten venninnen Lavinia Tihulca. Foto: Johnny Green

Tårene siler. Det gjør de også på Mihaela, som sitter ved siden av henne.

Gabi gråt mye på telefonen også, og tagg moren om å komme hjem igjen.

Vil hun la Mihaela reise en gang til? - Nei! smeller det fra 13-åringen, som tørker tårene. - Jeg vil bare at vi skal være sammen, hele familien, hjemme.

Faren til Gabi heter Petre. Han brakk foten da hun var baby og kan ikke bøye den. Petre tar småjobber; han pløyer, sveiser og reparerer hestesko.  - Han tjener nok til å kjøpe brød og en flaske olje, sier Mihaela. Hun må til pers for å få det til å gå rundt. Og siden det knapt fins arbeid lokalt som er til å leve av, er løsningen å dra utenlands. På gården i Spania delte hun rom med fire andre kvinner mellom skiftene. Men hun hadde ikke mye tid på brakka. - Jeg var utkjørt. Vi ante ikke hvilken ukedag det var, for vi hadde ikke søndagsfri, sier hun.

Lavinia Tihulca er 13 år og vet hvordan det er når mor jobber i et annet land. Foto: Johnny Green

Petre viser fram listen over piller kona hadde med seg: Ketonal, et sterkt smertestillende, mot ryggvondt. Valerian mot uro. Aspirin for blodomløpet. Paracet mot tannverk.

Både familien og hun selv har det vondt når hun er borte. Men Mihaela lar ikke følelsene ta overhånd. - Vi har ikke noe valg. Vi trenger pengene, sier hun.

Fri flyt – ond sirkel?

Fri flyt av kapital, varer, tjenester og mennesker er selve mantraet i EUs indre marked. Det skal tjene alle, i hvert fall på sikt.

For enkeltmennesker – og for EU-prosjektet – har arbeidsvandring fra Sentral- og Øst-Europa gitt positive utslag, fastslo Det internasjonale valutafondet IMF i en «discussion note» i fjor. Dessuten har mottakerlandene i vest og nord trolig tjent på at faglærte og høyt utdannede øst-europeere har tilbudt kompetansen sin hos dem, mener økonomene. 3,4 millioner rumenere har reist fra Romania, der nesten halvparten av befolkningen lever på landsbygda. Hver sjette som utvandret, hadde høy utdanning, ifølge Verdensbanken. Tyskland, som har sterkt behov for leger, har rekruttert flest utenlandske medisinere fra Romania, viser tall fra den tyske legeforeningen.

I landsbyen Liteni i Romania tjener mange pengene sine på å jobbe utenlands. De hever sin materielle velstand flere hakk. Noen får råd til å bygge hus. Kostnadene ved arbeidsvandringen er på andre plan. Foto: Johnny Green

De fleste rumenere som har reist, er imidlertid arbeidsfolk som har bidratt til økonomisk vekst i landene der de har betalt skatt. Masseutvandring som dette kan derimot ha hemmet veksten i øst-europeiske land og bremset utjevningen av de enorme inntektsforskjellene mellom land i Europa, mener IMF-økonomene. «Utvandring ser ut til å ha redusert konkurransekraft og blåst opp størrelsen på det offentlige systemet ved at sosialutgiftene har fått en større andel av økonomien», skriver valutafondet, som advarer: Hvis det ikke blir satt inn tiltak for å  motvirke dette, risikerer Europa at utvandring og altfor langsom utjevning blir en ond sirkel.

En familie på vei for å fiske i Litani, en rumensk landsby der svært mange av barna lever med savnet av mor eller far – eller begge. De jobber i utlandet. Foto: Johnny Green

I Liteni som mange andre steder på den rumenske landsbygda, er familien fortsatt sikkerhetsnettet – helt uunnværlig. Men tilgangen til mye bedre betalt arbeid i andre land har snudd opp ned på tradisjoner. I mange familier er det nå kvinnene som drar utenlands og blir hovedforsørgere, mens fedre – eller bestemødre - blir hjemme med barna.  Som 62 år gamle Elena, mor til fem og bestemor til mange flere. Også hun synes arbeidsvandringen har en uholdbar side.

- Jeg er syk av å vinke farvel til ungene mine der de står med bagasjen sin med egne barn som stirrer gråtende på dem. Jeg vet ikke om jeg orker det mer.

Publisert:

Jobbene våre

  1. Sjefen hans er en app

  2. De stille tårenes land

  3. Det er håp for unge grekere. Bare ikke i Hellas

  4. «Mange vil heller jobbe 70 timer i uka enn 37,5»

  5. Kald krig om Agnieszkas barnetrygd

  6. Selv om Tommy er fast ansatt, har han ikke rett til lønn mellom oppdragene: - Vi kan tvinges til lydighet

Mest lest

  1. Ein person koronasmitta på skip i Randaberg – 32 i karantene

  2. Vikings styreleder har hatt møte med Berntsen: – Ikke tema å bytte trener nå

  3. Astri og Karl Henry var om bord på smitteråka MS «Roald Amundsen». Dei vart imponerte av smittevernet

  4. Hjemme­sommeren på terrassen: Fire måter å innrede på

  1. Jobbene våre
  2. Utvandring
  3. Verdensbanken
  4. Romania
  5. Tyskland