Høyre bekymret for meierikonkurransen

Dersom regjeringen fjerner de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren, frykter Høyre og de små meieriene for høyere priser. Tine tror det blir motsatt.

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle, her avbildet på Stortinget i fjor.
Publisert: Publisert:

– Jeg må innrømme jeg er ganske bekymret på forbrukernes vegne.

Det sier stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle om regjeringens signaler om å fjerne deler av de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren.

– Det virker ikke som regjeringen tar innover seg at forslaget deres kan bety kroken på døren for Rørosmeieriene, Synnøve Finden og Q-meierier.

Westgaard-Halle snakker om svarene fra landbruksminister Sandra Borch (Sp) under onsdagens spørretime i Stortinget. Der stilte Høyres Erlend Svardal Bøe spørsmål om de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren.

Vil fase ut tiltak

Tiltakene har hjulpet på konkurransesituasjonen i meierisektoren, ifølge en fersk rapport fra Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet. Samtidig har Tine fortsatt 76 prosent markedsandel, noe som uroer både Høyre og Tines konkurrenter.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at de vil fjerne tiltakene. Samtidig er regjeringen opptatt av å bevare prisutjevningsordningenprisutjevningsordningenPrisutjevningsordningen for melk regulerer prisdifferensiering av melk som råvare til ulik anvendelse. Den gir også melkeprodusenter mulighet for å oppnå målpris på melk, uavhengig av hva melken brukes til og hvor produksjonen er lokalisert., presiserte Borch under spørretimen.

Men regjeringen vil samtidig gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen, sa statsråden, og viste til at rapporten er sendt på høring.

– Regjeringen har ikke sagt at en skal fase ut alle virkemidlene med én gang, men vi må se på de enkelte elementene som Landbruksdirektoratet har tatt opp i rapporten, sa Borch.

Anbefaler å beholde

I sin rapport anbefaler Landbruksdirektoratet at tiltakene i meierisektoren opprettholdes for å sikre konkurranse og lavere priser.

«Dagens konkurransesituasjon er i betydelig grad et resultat av tiltakene. Alle aktører har bedret sin lønnsomhet. Dette er for konkurrentene til Tine både en effekt av tiltakene og av et økt marginrom», lyder konklusjonen.

Om ikke regjeringen lytter til fagfolkene er Høyre og næringen bekymret for økte priser, advarer Westgaard-Halle.

Rapporten fra Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet ble sendt på høring i desember, med frist satt til 27. januar.

Les også

Sur meieristrid: Q og Synnøve vil ikke ha skylden for oppsigelser i Tine

– Hele 15 prosent av handlekurven er meierivarer. Det betyr at dårlig konkurranse i denne sektoren kan gi dyrere matvarer og dårligere utvalg, sier høyrepolitikeren.

– Det fremstår som om regjeringen er mer opptatt av ideologi enn å sikre en verdikjede for dagligvarer som fungerer godt. Høyre er bekymret for at å fjerne tiltak som gir konkurranse betyr dyrere mat og dårligere utvalg for vanlige folk.

Westgaard-Halle påpeker at spørsmålet om meierisektoren har mye til felles med dagligvareprisene.

– Parallelt med debatten om konkurranse i meierisektoren, går debatten om konkurranse i dagligvaresektoren. Det fremstår noe underlig at regjeringen ikke kobler disse debattene sammen, men mener én ting i den ene debatten og noe annet i den andre, sier hun.

– I butikken vil sluttsummen på kassalappen bli høyere dersom regjeringen svekker konkurransen i meierisektoren, og det synes jeg er utfordrende. Regjeringen gjør nå flere små grep som bidrar til økt prisvekst i butikkene.

Synnøve Finden: – Truer arbeidsplassene våre

Westgaard-Halle får, ikke overraskende, støtte av myndighetskontakt Sofie Oraug-Rygh i Synnøve Finden.

– Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet slår fast at det er svak konkurranse i meierisektoren, og uten tiltak vil denne bli ytterligere svekket. Fases tiltakene ut betyr det et dårligere utvalg til høyere priser for forbruker, og det truer arbeidsplassene våre i Alvdal og Namsos, skriver hun i en e-post.

Styreleder Kristine Aasheim i Q-meieriene har hørt vekslingen under spørretimen, og er ikke beroliget.

– Vi blir fortsatt urolig av svarene fra Borch. Jeg frykter at det kan bli tatt beslutninger som vil føre til dårligere utvalg og ikke minst høyere priser, som følge av gjeninnføring av meieri-monopolet.

– Jeg håper virkelig at regjeringen vil lytte til de faglige rådene de har fått fra Landbruksdirektoratet, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet, for her står hele konkurransen på spill.

Tine: Landbruket på spill

Kommunikasjonsdirektør Ingrid Wilberg Arnesen i Tine medgir at aktørene er enige om én ting: Subsidiene har virket.

– Våre konkurrenter har de siste 20 årene mottatt over 2 milliarder kroner i subsidier for å utfordre Tine. De har lykkes godt og selv blitt store milliardselskaper, skriver Arnesen i Tine i en e-post.

– Så vil det alltid være slik: Mister noen subsidier, så forverres deres konkurransekraft. Poenget er at våre dyktige konkurrenter vil klare å stå på egne bein og fortsette å utfordre oss, uten subsidier. Noe også rapporten bekrefter, skriver Arnesen.

Hun poengterer at konkurransen i dag er klart større enn den var da tilskuddene ble etablert.

– Det var riktig å innføre tilskuddene for 20 år siden, og nå har forbrukerne fått økte valgmuligheter, aktørene er blitt store, dyktige og lønnsomme selskaper og konkurransen skjerper alle.

Det er ikke konkurranse som står på spill, det er landbruk i hele Norge, fremholder Arnesen.

– Som det tross alt er politisk enighet om at vi skal ha. Det er bare Tine som henter melk i hele vårt langstrakte land, som gjør det mulig å drive gård uansett hvor i landet den ligger. Dilemmaet oppstår når melkesalget flyttes på urettferdig vis til aktører som ikke trenger å hente melk i hele Norge.

– Vi sitter igjen med to valg: vi kan tilpasse oss konkurransen, men ikke makte å bære samfunnsoppdraget. Eller vi kan fortsette å kjempe for like vilkår og landbruk i hele landet.

Publisert: