Kraftig oppgang i matvareprisene trekker inflasjonen opp

Uvanlig høy vekst i matvareprisene, i tillegg til at prisene på drivstoff fortsatte den stigende trenden, preget KPI i juni.

Publisert: Publisert:

Konsumprisindeksen (KPI) steg 6,3 prosent fra juni 2021 til juni 2022. Det er 0,6 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersendringen i mai, som allerede var på et svært høyt nivå.

– I juni var det først og fremst økte priser på drivstoff og matvarer som gjorde at vi fikk en ytterligere heving i tolvmånedersveksten. Matvareprisene økte uvanlig mye, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i pressemeldingen som følger tallene.

Matvareprisene steg med 5,6 prosent fra juni 2021 til juni 2022. Fra mai til juni i år økte de med 2,0 prosent.

– En så stor økning i matvareprisene fra mai til juni er uvanlig. Vanligvis ser vi de største bevegelsene i matvareprisene i februar og juli, som er tidsvinduene der leverandørene kan justere prisene inn mot matvarekjedene, sier Kristiansen.

Ifølge SSB er det kjøtt, brød og kornprodukter som bidrar mest til oppgangen i tolvmånedersveksten. Fra mai til juni er det prisøkninger på frukt som bidrar mest, på grunn av høy tilbudsaktivitet i mai, forklarer Kristiansen.

Høy kjerneinflasjon

Kjerneinflasjonen (prisstigningen utenom strøm og avgiftsendringer, forkortet KPI-JAE) stiger samtidig til 3,6 prosent.

– Den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE er også høy nå. Den høyeste tolvmånedersveksten vi har målt siden vi startet disse beregningene i 1995 er 3,7 prosent, så vi ligger rett under, sier Kristiansen.

Det var på forhånd ventet at totalinflasjonen skulle stige 5,9 prosent i juni.

Prisveksten har akselerert i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina, både her hjemme og internasjonalt.

I årets lønnsoppgjør er det tatt utgangspunkt i en total inflasjon på 3,3 prosent i 2022.

Det er kjerneinflasjonen Norges Bank normalt ser mest på når renten settes, blant annet fordi strømprisene svinger så mye.

Økende priser var en viktig årsak til at sentralbanksjef Ida Wolden Bache og resten av rentekomiteen i Norges Bank i juni økte styringsrenten med hele 0,5 prosent, det største rentehoppet på 20 år.

Bankens mål er en prisvekst på to prosent over tid, men nå ser Norges Bank for seg mye høyere prisvekst enn det, med en kjerneinflasjon på 3,2 prosent i år og 3,3 prosent neste år.

Redusert kjøpekraft

Sjeføkonomen Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets forteller at kjerneinflasjonen er litt høyere enn det Norges Bank hadde sett for seg, som vil resultere i videre renteoppgang fremover.

– Det var en del matvarepriser som økte veldig mye. Kjerneinflasjonen er høy og fremdeles stigende, som Norges Bank legger mye vekt på. Den videre renteopptrappingen som de har signalisert gjennom denne høsten lar seg klart forsvare ut ifra disse tallene.

Sjeføkonomen forteller videre at husholdningenes kjøpekraft vil bli redusert som følge av høyere inflasjon sammenlignet med lønnsvekst.

– Norges Bank fokuserer mest på kjerneinflasjonen, men det er den totale inflasjonen som har betydning for husholdninger. Vi er i en situasjon hvor den totale inflasjonen er langt høyere enn det som er lønnsveksten i år. Dette illustrerer en situasjon hvor husholdningenes kjøpekraft faller ganske markert i år.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

– Mye høyere enn ventet

– Prisveksten var mye høyere enn jeg hadde ventet, og det alle andre hadde ventet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Han forklarer økningen med globale forhold som er like for de fleste land – blant annet mangelen på arbeidskraft, som øker lønnskostnadene.

– Fellesdriveren er at det er mange økonomier som er sterke etter pandemien, og at bedrifter har mulighet til å øke prisene, fordi etterspørselen er så sterk. Det betyr de kan ta bedre priser, samtidig som at de også får litt høyere kostnader grunnet høyere bensin-, strøm- og matpriser.

Samtidig er det sterk prisvekst på ting som lages i Norge, påpeker Andreassen.

Publisert: