Fraværet av utenlandske turister truet norsk reiseliv. Men sommeren har avlivet én myte - og bekreftet en annen

Reiselivet fryktet tidenes katastrofeår da grensene stengte. Basert på tilbakemeldinger fra rundt 100 aktører har Aftenposten/E24 forsøkt å gi svaret på det reiselivet har lurt på i mange måneder: Redder nordmenn koronasommeren?

Publisert: Publisert:

Hotelldirektør Sigurd Kvikne ved Kviknes Hotel i Balestrand opplever det mange hoteller har erfart i sommer: Norske gjester legger igjen mer penger enn utlendinger. Foto: Arnfinn Mauren

  • Arnfinn Mauren
  • Ole Alexander Saue
    Medier24

Reiselivet fryktet tidenes katastrofeår da grensene stengte.

Aldri før har utlendinger vært viktigere for den norske turistnæringen, viser tall fra Visit Norway.

Fra 2008 til 2018 økte bidraget fra utenlandske besøkende til det norske turistkonsumet fra 31 milliarder kroner til 55 milliarder kroner i 2018.

Hvordan skulle det gå uten svensker, tyskere, briter og amerikanere på norske turistveier og campingplasser?

Aftenposten/E24 har tatt kontakt med over 100 reiselivsaktører over hele landet for å høre hvordan det har gått så langt i sommer. Utgangspunktet er tall for helgen 10. til 12. juli.

Basert på tilbakemeldingene som er kommet inn, har vi forsøkt å finne svaret på det reiselivet har lurt på i mange måneder:

Kan norske turister redde koronasommeren?

Svarene både bekrefter og avliver noen myter om den norske turisten.

Hotelldirektør Sigurd Kvikne har hatt en utfordrende sommer. Fjerde generasjon eier av Kviknes Hotell i Sogn har satt et tak på 150 gjester i døgnet denne sommeren på grunn av smittevernregler. Det har så langt gått bedre enn fryktet.

– Det er mange nordmenn i området, og de legger igjen betydelig mer penger både i rom, mat og drikke enn det utlendinger gjør, forteller Kvikne.

I en normalsommer tar han imot opp mot 350 gjester hver natt, en stor andel utlendinger. Men selv om gjestetallet er mer enn halvert, har ikke omsetningen i juli gått noe særlig ned.

Det samme forteller mange av de store distriktshotellene på Vestlandet.

Ved ett hotell legger nå hver gjest igjen 2600 kroner, 700 kroner mer enn gjennomsnittsgjesten i fjor sommer.

Ved Kviknes Hotell i Balestrand har de norske gjestenes betalingsvilje delvis kompensert for bortfallet av internasjonale gjester. Foto: Arnfinn Mauren

Stor variasjon mellom byene

Det er gode nyheter for overnattingsstedene som har hatt brukbart belegg. Men det gjelder ikke alle.

Tidligere i sommer var inntrykket at distriktshotellene gjorde det bra, mens byhotellene slet.

Men tallene Aftenposten/E24 har innhentet, viser at bildet er langt mer nyansert.

Hvor lett var det å finne et ledig dobbeltrom rundt om i landet fredag 10. juli?

Kristiansand var en av byene hvor det knapt var ledige rom å oppdrive. Ifølge tall fra Benchmarking Alliance, bearbeidet av Wiederstrøm Hotel Consulting, hadde byens hoteller et belegg på 99,7 prosent lørdag til søndag.

Det er ikke bare høyt belegg i Kristiansand. Også prisene er betydelig høyere enn i fjor.
Geirangers overnattingssteder var også fulle sist helg, men hadde begrenset kapasitet. – Jeg er positivt overrasket over at såpass mange nordmenn er på tur, sier hotellsjef Jørgen Tveiterås ved Hotell Geiranger.
Hadde du ringt nyrenoverte Britannia Hotel i Trondheim den dagen, ville du sannsynligvis heller ikke fått napp. – Det går over all forventning hos oss, forteller assisterende hotelldirektør Ida Dønheim.
Distriktshotellene hadde også en god helg, tatt i betraktning redusert kapasitet. Reiselivsselskapet 62*Nord har økt omsetningen på sine tre hoteller med 8 prosent denne sommeren.
I en normalsommer utgjør utlendingene halvparten av hotellgjestene i Bergen. Det har vært vanskelig å erstatte dem med nordmenn. Sist helg lå belegget hos bergenshotellene 25 prosent under fjoråret.
Oslo-hotellene sliter også med å fylle rommene. Forrige helg var belegget bare 40 prosent, mot 65 prosent tilsvarende helg i fjor, ifølge Benchmarking Alliance.
I Bodø kan det derimot være vanskelig å finne ledige rom enkelte dager. Ifølge Benchmarking Alliance har hotellene i byen hatt et belegg på 90 prosent i første halvdel av juli.

Jo lenger nord, desto færre gjester

Det tydeligste skillet går ikke mellom by og land, men mellom nord og sør. Og tallene for storbyene spriker i begge retninger.

Mens hotellene i noen av byene i Sør-Norge knapt har ledige rom, svikter det for hotellene i andre byer, spesielt nord for Bodø.

Ett av hotellene i Nord-Norge melder om 35 prosents nedgang sammenlignet med samme helg i fjor. Et annet har mistet 80 prosent av gjestene.

Og hotelldirektør Hans Paul Hansen ved de tre Scandic-hotellene i Nordkapp kommune har redusert kapasiteten fra 1000 til 84 senger.

Forskjellen mellom nord og sør gir også utslag på campingtallene.

Foto: Heiko Junge

Mens campingplasser i Troms og Finnmark har 25 prosent av normal trafikk, mye på grunn av fravær av tyskere, er situasjonen helt annet for campingplasser på Øst- og Sørlandet. Der har det knapt vært ledige plasser de siste dagene.

– Vi hadde økning på rett over 80 prosent denne helgen sammenlignet med samme helg i fjor, opplyser en campingplass på Toten.

Torunn Gullen fra Jevnaker tok med familien på bobiltur. De endte opp i Geiranger og Ålesund. Foto: Henrik K. Mauren

Færre fly og færre seter på tog og busser. Og Hurtigruten la til kai.

I et slikt scenario er det ett fremkomstmiddel nordmenn har tydd til: egen bil.

– Vi har vært litt rundt omkring, forteller Torunn Gullen fra Jevnaker.

Hun og familien har lagt flere hundre kilometer bak seg idet de parkerer bilen på bobilparkeringen i Ålesund. Det er blitt både Geiranger og Trollstigen, og på returen blir det Valdresflya og Beitostølen.

Familien har ikke vært alene på veien. Det bekrefter tallene for noen av landets mest trafikkerte strekninger sist helg.

På andre strekninger klarer ikke nordmenn å kompensere for utlendingenes bilkjøring. På de klassiske turistveiene som Trollstigen og Grotli ned til Geiranger lå trafikken 30–40 prosent under samme helg i fjor. Her kan imidlertid været ha påvirket nedgangen.

Tallene viser også hvor vi ikke setter kursen: På E6 mot svenskegrensen var trafikken ned med 60 prosent.

Det er ikke bare trafikken til Sverige som har et stykke igjen til normaltilstander. Det har også tog, buss, fly og enkelte fergestrekninger.

Jernbanen utnytter bare 50 prosent av kapasitetene i vognene. Derfor er mange tog «fulle». Men etterspørselen etter billetter er mindre.

Flytrafikken innenriks er på vei opp igjen, mens ekspressbussene nå kjører med 70 prosent kapasitet på veiene.

Selv om det har vært uvanlig lange fergekøer både på Vestlandet og i Nord-Norge, merkes fraværet av utlendinger på de fem sesongbaserte turistfergene på Vestlandet. De hadde til sammen 15850 passasjerer én helg i fjor sommer. 1270 av dem var norske.

Sist helg hadde disse strekningene totalt 4200 passasjerer, nesten alle norske.

Trafikken på fergen over Sognefjorden har imidlertid hatt betydelig vekst i sommer:

Sist lørdag fraktet fergene mellom Lavik og Oppedal 12 prosent flere kjøretøyer enn tilsvarende lørdag i fjor.
Kun 4 av Hurtigrutens 11 skip seilte langs norskekysten forrige helg. – Sammenlignet med i fjor, er godt over 80 prosent av inntektene borte, opplyser rederiet.
Forrige helg fraktet Color Line-fergene halvparten av det passasjertallet de hadde samme helg i fjor. Men nå øker bestillingene igjen.
Flåmsbanen merker at utenlandske cruiseturister ikke kommer til bygda. Andre helgen i juli i fjor fraktet Flåmsbanen 12500 passasjerer. I år var tallet 4150.
Ekspressbussene sto lenge parkert, men 70 prosent av kapasiteten er på veiene igjen. Passasjertallene lå imidlertid rundt 35 prosent under samme helg i fjor.
Hardest rammet er luftfarten. Flyselskapene flyr bare 30-40 prosent av kapasiteten, men sist søndag var den travleste dagen på Gardermoen siden mars, som følge av økt innenrikstrafikk.

Even B. Hegbom driver Den Glade Gris i Oslo sammen med kona Kjellaug. I slutten av juni begynte turistene å komme til Oslo og restauranten. Da tok det av. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Mange norske restauranter forberedte seg på en krisesommer, og slik var det lenge. Så sto det plutselig en kø av nordmenn utenfor. Det tok av for halvannen uke siden:

– Vi hadde jo håpet at det skulle ta seg opp da fellesferien startet, men vi hadde ikke forventet slike tall, forteller ekteparet Kjellaug og Even B. Hegbom som driver restauranten Den Glade Gris i Oslo.

De beskriver april, mai og delvis juni som en katastrofe. Men sist helg hadde restauranten en økning på 13,6 prosent i omsetningen sammenlignet med samme julihelg i fjor.

En av årsakene, mener ekteparet, er flere norske tilreisende samt flere Oslo-folk blant gjestene.

Tørke i Oslo, rekord i Ålesund

Den Glade Gris skiller seg likevel ut i hovedstaden. Tall fra flere Oslo-restauranter viser at mange fortsatt sliter, spesielt de som ligger ved knutepunkter som fortsatt ikke har like stor gjennomstrømning av folk.

En restaurantkjede forteller om minus 16 prosent ved restauranten i nærheten av Oslo S.

– Området rundt Oslo S har vært svakt helt siden koronapandemien startet og reisemønsteret for Oslo ble helt endret, forklarer restaurantkjeden.

To av byens mest kjente restauranter hadde sist helg en nedgang i omsetningen på henholdsvis 40 og 50 prosent sammenlignet med andre helgen i juli i fjor.

Trafikken til og fra Oslo S er ikke tilbake til det den pleier å være om sommeren. Foto: Arnfinn Mauren

Men rundt omkring i landet, og spesielt i noen av byene på strekningen fra Kristiansand og nordover til Trondheim, er situasjonen gjennomgående lysere. Også i Lillehammer melder en rekke spisesteder om gode tall.

Sushirestauranten Zuuma i Ålesund økte omsetningen med 30 prosent sist helg til tross for at den har redusert tallet på sitteplasser.

– Sist lørdag satte vi ny dagsrekord, forteller en av driverne, Andreas Ottosen.

Utenfor byene spriker det, men mange av restaurantene og kafeene på de typiske turiststedene, som for eksempel i Geiranger, hadde en god helg.

Godt vær og gjester sørfra gir drahjelp til restaurantene på Bryggen i Bergen. – Sist helg hadde vi flere gjester fra Østlandet enn vi hadde bergensere, forteller driftsleder Morten Hansen på Sjøboden.
HansenHjørnet i Stavanger har halvert antall bord, men daglig leder Cato Grude Ødemark er likevel fornøyd: – Det er jo bare norske gjester, men de bruker mer penger enn utlendingene.
Til tross for dårlig vær forrige helg, rapporterer en av restaurantene på Solsiden i Trondheim om en økning på 7 prosent.

Anniken Aakvik driver Offbeat Adventures i Ålesund. Hun savner de utenlandske turistene. Foto: Arnfinn Mauren

Nordmenn bruker ikke penger på det vi mener vi klarer på egen hånd.

Det har Anniken Aakvik i Offbeat Adventures på Sunnmøre fått erfare denne sommeren. På denne tiden i fjor sommer hadde hun tatt med 40 grupper på små fjellturer. I år har hun hatt fire.

– De fleste nordmenn mener de klarer å dra på lette fjellturer alene. Det er ikke så mye å gjøre med det, forteller Aakvik.

Nordmenn er generelt lite interessert i å bli guidet. Det gjelder også i byene. Og de fleste av oss oppsøker heller ikke turistinformasjonene for råd og tips.

570 personer stakk innom turistinformasjonen i Bergen forrige helg. I fjor, på tilsvarende dager, var tallet over 8000.

Og det selges nesten ikke rundturer basert på kollektiv transport, slik Fjord Tours har spesialisert seg på. Det markedet er så godt som helt borte.

Fart og spenning betaler vi derimot gladelig for.

Selskapene som driver med ekstremturer og aktiviteter som rafting og kajakkturer, har hatt mer å gjøre.

Det samme har både akvariene og de største fornøyelses- og familieparkene. Men til tross for rekordhøy pågang hos både Tusenfryd og Dyreparken i Kristiansand blir det ingen drømmesommer. Smittevernrestriksjoner og begrenset kapasitet gjør det vanskelig å møte etterspørselen.

Heller ikke museene og historiske attraksjoner klarer å kompensere for bortfallet av utenlandske gjester, spesielt cruiseturistene.

På en vanlig sommerdag kan det være fullt av cruiseturister på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Søndag 12. juli var det god plass der: 40 prosent færre gjester enn i fjor.
Platået på Nordkapp lørdag 11. juli. Besøket ligger på 15–20 prosent av det som er normalt. Daglig leder Hans Paul Hansen tror de ligger for langt nord.
Men det rapporteres om stor biltrafikk ut til Henningsvær i Lofoten, og mange norske gjester. – Det er travle dager og mer folk enn i fjor, forteller en av driverne av butikken på bildet, Per Gunnar Vik.
Nordmenn handler sjelden souvenirer fra eget land. Roger Odeh driver souvenirbutikk ved Stortorvet i Oslo. Lørdag 12. juli var omsetningen en femtedel av det den var på en lørdag i fjor sommer.
Besøket hos Atlanterhavsparken i Ålesund eksploderte for tre uker siden. Enkelte dager har besøkstallet vært nesten dobbelt så høyt som samme dag i fjor.
Også Akvariet i Bergen har hatt lange køer. Forrige helg kom 42 prosent flere besøkende enn i fjor.
På Sørlandet, som ikke er like avhengig av utlendinger, er det nesten som normalt. Kristiansand trengte bare litt flere norske gjester, så ville alt være som før. Det har de fått.
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Vasker du kjøkkenbenken før eller etter at du lager mat? Det har noe å si

  3. Politikerne frykter ostehøvelen aller mest

  4. 12 m² kvadratmeter uteplass per barn – på et tak. Normen er 50 m²

  5. Halvparten av koronapasientene i Norge er født i utlandet

  6. Velgere i vippestater har fått truende eposter

  1. Reiseliv
  2. Webview
  3. Hotell