Nav venter høy koronaledighet i flere år

Nav venter sakte bedring i arbeidsledigheten, men det vil likevel være betydelig flere arbeidsledige enn før koronakrisen i flere år framover.

Denne artikkelen er over to år gammel

Arbeidsledigheten vil ikke komme tilbake på nivået før koronakrisen de nærmeste årene. Det anslår Nav i ferske prognoser fredag.

I snitt ligger det nå an til at antallet helt ledige faller til 95.000 neste år og 86.000 i 2022, tilsvarende 3,3 og 3,0 prosent av arbeidsstyrken. I år er snittet på 141.000, eller 5,0 prosent.

Til sammenligning var det i snitt 63.400 helt ledige (2,3 prosent) i 2019.

«Vi venter at antall helt ledige vil fortsette å gå ned i løpet av de neste to årene, men i et klart saktere tempo», skriver Nav.

Da samfunnet stengte ned i mars, steg arbeidsledigheten bratt til en topp på over 300.000 helt ledige. Inkludert delvis ledige og folk på tiltak registrerte Nav på det meste 433.000 ledige, tilsvarende drøye 15 prosent av arbeidsstyrken.

«Den drastiske økningen i antallet helt ledige i mars har i stor grad blitt reversert. Sesongjusterte tall viser imidlertid at nedgangen de seneste månedene har avtatt.»

Lavere yrkesdeltagelse

Nav peker også på at antallet nye stillingsutlysninger har vist en økende trend de siste månedene, men at antallet i oktober fortsatt var seks prosent lavere enn i oktober fjor.

«Dette tyder på at etterspørsel etter arbeidskraft vil øke sakte framover.»

Etaten venter at sysselsettingen blir lavere i år enn i fjor, men at den øker moderat fram mot 2022. I snitt anslås det et at sysselsettingen vil gå ned med 0,8 prosent i år, for så å øke med 0,1 prosent i 2021 og 1,0 prosent i 2022. Det innebærer en økning i antall sysselsatte på rundt 50.000 fram til utgangen av 2022.

Nav legger til grunn lavere nettoinnvandringen fremover, samt lavere vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder. Reiserestriksjoner som følge av koronapandemien og lavere etterspørsel etter arbeidskraft i Norge vil trolig dempe arbeidsinnvandringen.

«Dette bidrar til å dra ned veksten i arbeidsstyrken de nærmeste årene. Fortsatt høy arbeidsledighet vil på sin side bidra til at yrkesdeltagelsen forblir lavere enn i fjor fram til 2022, selv om vi venter at den tar seg noe opp i løpet av prognoseperioden.»

Nye tiltak kan gi svakere utvikling

«Vi forventer at gjeninnhentingen fortsetter, og at aktiviteten i norsk økonomi er tilbake til nivået fra før pandemien i løpet av 2022», skriver Nav videre.

Etaten er blant de mest optimistiske med en forventning om et fall i fastlandsøkonomien på 2,7 prosent i år. I statsbudsjettet for neste år spår regjeringen et fall på 3,1 prosent i år, mens Norges Bank tror på et fall på 3,6 prosent.

Nav presiserer imidlertid at prognosene er laget med informasjonen som var tilgjengelig inntil 30. oktober og før torsdagens nye korona-innstramminger.

– Kraftig innstramming i smitteverntiltakene kan gi dårligere utvikling på arbeidsmarkedet enn det vi la til grunn da vi laget prognosen. Sannsynligheten for at dette kan skje er nå større. Vi vil følge utviklingen tett og justere våre vurderinger når vi vet mer om hvilke tiltak som iverksettes, sier Nav-sjef Hans Christian Holte.

Han understreker at det er umulig å forutse hvordan pandemien vil utvikle seg og hvor strenge smitteverntiltakene blir, og at det derfor er ekstra stor usikkerhet knyttet til prognosen.