Bekymret over manglende byggekontroll

Håndverker Jakob Hagen Knudsvik mener mer ansvar og økte krav om dokumentasjon hos byggenæringen har ført til mindre kontroll over byggeprosessen. Årlig koster byggefeil samfunnet opp mot 22 milliarder kroner.

Denne artikkelen er over ti år gammel

— Alle sa i sin tid at vi beveger oss inn i et papirløst samfunn, men det er vel det motsatte som har skjedd, sier regiondirektør for Rogaland i byggefirmaet Rambøll, Jan Isak Berge.

Etter 40 år i byggebransjen kan Berge fortelle om en utvikling i retning mer dokumentasjon, mer ansvar – mer papir.

Utviklingen har skutt fart de siste 15 årene, ifølge arkitekter og entreprenører Aftenbladet har vært i kontakt med. De peker spesielt på ansvarsforskyvningen fra kommunene til arkitektene, entreprenørene og håndverkerne, som kom med Byggesaksreformen i 1997, og som har blitt utvidet siden. Konsekvensen av denne forskriften er at store deler av kravene til dokumentasjon i en byggeprosess i dag faller på det prosjekterende og utførende ledd.

– For mange feil

Formålet med denne endringen var å få bukt med byggefeilene i bransjen. Byggefeil utgjør 7–11 prosent av årlig netto byggproduksjon. Med en årlig byggproduksjon på om lag 200 milliarder kroner koster byggefeilene mellom 14 og 22 milliarder kroner i året.

— Byggskadeomfanget i Norge er for høyt. Dette er en unødig sløsing av samfunnets ressurser, sier forskningsleder ved Sintef Byggforsk, Kim Robert Lisø. Han understreker at de fleste av disse skadene kunne vært unngått. Tre av fire byggskader skyldes fuktpåvirkning i en eller annen form.

Jakob Hagen Knudsvik, grunnlegger av rørleggerfirmaet Rør Comfort i Stavanger, mener dagens regime med egenkontroll ikke er til å stole på og spår at flere byggefeil vil bli avdekket i tiden framover.

— Det er bukken som passer havresekken. Når det er håndverkerne selv som fyller ut vil de alltid skrive at alt er i orden.

— Det var bedre før. Da var kommunen ute og sjekket på byggeplassene, sier Knudsvik.

Bedre kontroll

Oslo-arkitekt Ketil Moe er engasjert av bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene for å hjelpe medlemsbedriftene med å få oversikt over de ulike kravene som gjelder. Også han savner mer direkte kontroll ute på byggeplassene.

— Arkitektkontorer som har ansvar for en byggeprosess får kvitteringer fra håndverkere på at arbeidet er utført, men har knapt sett arbeidet. Dagens system bidrar til å plassere et juridisk ansvar, men resultatet blir ikke nødvendigvis bedre, sier han.

Ifølge administrerende direktør i Arkitektbedriftene og leder av det statlig nedsatte Byggekostnadsprogrammet 2005–2010, Egil Skavang, må kommunikasjonen mellom prosjektleder og de som bygger bli bedre.

— Det er riktig at de prosjekterende ikke er nok til stede på byggeplassene. Dette var en av konklusjonene i Byggekostnadsprogrammets rapport, sier Skavang, som er med på at skjemaveldet i bransjen vokser.

— Dokumentasjon er nødvendig, fordi byggeprosjektene blir mer komplekse, sier direktøren.

Problemet med bukken og havresekken vil nok bli mindre fra og med sommeren neste år. Da innføres det krav om uavhengig kontroll av byggeprosjekter.