Kåkånomics-debatt: – Middelklassen har alltid drevet samfunnet framover. Skap arbeidsplasser slik at de klarer seg

Flere bein å stå på, utdanning og arbeidsplasser er oppskriften på å unngå at Stavanger i framtiden havner i luksusfellen.

Det var fullsatt sal på Sølvberget da Ståle Økland, Ragnar Tveterås, Kari Nessa Nordtun, Rune Dahl Fitjar og Tina Bru var invitert til Kåkånomics. Tom Hetland var programleder.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Det mente panelet da økonomifestivalen Kåkånomics lørdag inviterte til diskusjon om Stavanger har gått i luksusfellen, og om vi har tøffere tider i vente.

Programleder Tom Hetland ba dem om en situasjonsrapport på Stavanger-regionen.

– Vi må ikke svartmale situasjonen helt. Stavanger kan fort bli som Fredrikstad, hvor det i sagbrukstiden var Klondyke-stemning. Det går ikke helt ille i Fredrikstad, men ikke sånn kjempebra heller. Kanskje vil vi se tilbake på oljetiden som en gullalder i Stavanger, på samme måte som man gjør med sagbruket i Fredrikstad, sa trendanalytiker g forfatter Ståle Økland.

Mindre arbeidsledighet betyr ikke alt

At arbeidsledigheten har stabilisert seg, trenger ikke å være en god indikator på tilstanden i økonomien, ifølge Ragnar Tveterås, professor i industriell økonomi ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger.

– Tar man heller utgangspunkt i hvor mye arbeidsgiveravgift som blir betalt inn, går det fortsatt nedover. Fra september i 2015 og til august i år sank det med 13 prosent, sa han.

Les også

NAV: Varsel om oppsigelser og permitteringer stuper i Rogaland

Ståle Økland, Ragnar Tveterås og Kari Nessa Nordtun.

– Hele Norge i luksusfellen

Stortingsrepresentant Tina Bru fra Høyre mente det er en fordel at også resten av landet har merket oljekrisen.

– Vi står ikke i dette alene, hele Norge har på mange vis gått i en luksusfelle. Sjokket i den norske økonomien har ført med seg en drøss med penger til omstilling. Det er en god tid til å gripe de mulighetene, sa hun.

At folk i nedgangstidene har flyttet vekk til nabokommuner hvor det er billigere å bo, kan gjøre at Stavanger ikke vil klare å finansiere kommunale tjenester i fremtiden

Les også

Framtiden? Den står i kø hos Nav

– Begynn allerede i barnehagen

– At folk i nedgangstidene har flyttet vekk til nabokommuner hvor det er billigere å bo, kan gjøre at Stavanger ikke vil klare å finansiere kommunale tjenester i fremtiden, mente gruppeleder Kari Nessa Nordtun for Arbeiderpartiets bystyregruppe.

– Ett av mange svar på dette er å ha en sterk skole og barnehage. Både for å sikre at vi er en attraktiv by, og at unger i utsatte familier får nødvendig oppfølging. Antall sosialmottakere med forsørgeransvar har steget mye bare siden i fjor, sa hun.

Å gjøre ungene så gode de kan bli, helt fra barnehagen, var et poeng som ble trukket fram også av professor Tveterås.

– Det er en så tydelig sammenheng mellom utdanning og hvor mye vi klarer å skape av økonomiske verdier, sa han.

Også resten av panelet var enig i at utdanning er den viktigste nøkkelfaktoren for å unngå at Stavanger i fremtiden vil havne i luksusfellen.

Les også

«Luksusfellen»-Kvadsheim: - Jeg opplever at møringer og jærbuer er godt skikket til å passe på folks lommebok

Mest bekymret for middelklassen

Økland understreket behovet for å skape arbeidsplasser for middelklassen, de han er mest bekymret for i regionen vår.

– På en måte kom oljenæringen det brede lag til gode. Arbeidere i middelklassen kunne ta fagbrev og tjene ganske godt på kort tid. Det er alltid middelklassen som har drevet samfunnet framover. Skap arbeidsplasser slik at de klarer seg, sa Økland.

Der ligger det muligheter i varehandelen, som sysselsetter rundt 12 prosent av befolkningen, ifølge Tveterås.

– Jobbene er ikke de best betalte, men veldig viktige for å sysselsette folk og få inntekt. Politikerne må legge til rette for at de fysiske butikkene i regionen kan konkurrere mot netthandelen, mente han.

Les også

Økonomiprofessor Kalle Moene vil gi 80.000 kroner til alle over 18 år

Stavanger - en «gamblerby»

Trendforsker Ståle Økland trakk paralleller mellom silde- , hermetikk- og oljenæringen.

– Gjennom hele historien har Stavanger hatt en ensidig næringsstruktur. Når man satser alt på ett kort, blir det fristende å snakke om en «gamblerby», sa han.

– Når det så gikk dårlig i oljenæringen, begynte stavangerfolk å snakke om hva som er den nye olja. De hadde ikke lært noen ting! sa Økland, til latter fra salen.

Vi må ha noe i tillegg til olje og gass, mente Tina Bru (H).

Vi skal ha olje- og gassnæringen i mange år til, mente Tina Bru.

– Vi skal ikke finne noe nytt, men noe vi kan ha i tillegg, sa hun.

At Stavanger må lære av nedgangstidene, og ikke fortsette å være «gamblerbyen», var også professor Rune Dahl Fitjar i innovasjonsstudier ved UiS enig i.

– La oss for én gangs skyld prøve å gjøre flere ting samtidig. Selv om man også i oppgangstider snakket om å satse på andre næringer, er det i prinsippet umulig. Bransjer som betaler mer, er mer attraktive å jobbe i, sa han.

– Bevar fellesskapsfølelsen!

Økland minnet til slutt om at olje i seg selv ikke skaper verdier:

– Vi må ikke glemme at det er folk som har klart å få opp denne olja, og sammen skapt oljehovedstaden Stavanger. Holdningen om å få til noe sammen, er sterk på vestlandet. Alle har tjent på olja. Framover blir det viktig å beholde denne fellesskapsfølelsen. Blir det for store forskjeller blant folk, kan det bli utfordringer.

LES OGSÅ:

Publisert: