– Fryktelig dyrt å utsette studielånet

95 000 nordmenn søkte betalingsutsettelse på studielånet sitt i fjor. – Det er ingen løsning å overse studiegjelden over tid, advarer forbrukerøkonom.

Det er enkelt å utsette betalingen av studielånet. Samtidig er det fryktelig dyrt, advarer forbrukerøkonom i Nordea Christine Warloe.
  • Marthe Synnøve Johannessen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ni år gammel

TIPS OSS PÅ: jobbogutdanning@aftenbladet.no

547 617 nordmenn var i ferd med å betale tilbake studiegjelden sin 31. desember i fjor. Det viser tall fra Lånekassen. 17.3 prosent av disse utsatte betalingen. Forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe, advarer tilbakebetalerne mot å bruke ordningen som sovepute.

Les også

[No available link text]

– Alle bør føle ansvar for å betale tilbake studiegjelden. Det bør ikke bli en sovepute at du kan fikse det på nettet og ikke betale. Det er en gjeld du er ansvarlig for og det er ingen løsning å overse den over tid, sier hun.

Utsettelse uten grunn

Studiegjelden forfaller fire ganger i året. På Lånekassens nettsider kan man søke betalingsutsettelse for inntil tolv terminer i løpet av nedbetalingstiden. Man velger mellom å utsette hele eller halve terminbeløpet. Man trenger ikke oppgi grunn for å få betalingsutsettelse.

Størrelsen på studielånet blir tatt med i beregningen når du skal søke boliglån

– Muligheten til å søke betalingsutsettelse bør brukes med fornuft. Det fører til at gjelden vokser, nedbetalingstiden blir lengre og man må betale mer totalt. Rentene løper selv om man får utsatt betalingen, sier Hanne Bjertnes informasjonsrådgiver i Lånekassen.

Warloe råder tilbakebetalerne å betale halve terminbeløpet dersom man må utsette. i hvertfall må betale halve terminbeløpet.*

– Både renter og avdrag blir lagt til lånet og i det lange løp vil det bli fryktelig dyrt fordi du får renter på renter. Det bør du unngå uansett lån. Noen kan ha behov for en avdragsfri periode for å komme over kneiken, men man bør alltid betale rentene. Hadde jeg vært i beit og trengte å få ned utgiftene ville jeg søkt om å betale halve teminbeløpet, ikke hele. Jeg syns det er så utrolig unødvendige utgifter, sier hun.

Dette lånet betaler du først

Likevel er studielånet sannsynligvis det gunstigste lånet du har. Blir økonomien stram er det derfor det lureste du kan utsette.

– Dersom valget står mellom å nedbetale studielån eller andre lån fordi man har det stramt økonomisk bør man alltid betale det med høyest rente først. Utifra det kommer lånekasselånet gunstig ut. I tillegg kan du ikke arve et studielån, sier Warloe. Skulle det rulle ekstra penger inn på kontoen gjør du lurest i å betale tilbake gjelden i denne rekkefølgen.

– Først kredittlån og forbrukslån, så billån, boliglån og til slutt studielånet, råder Warloe.

Men studielånet er ikke så gunstig at du bør beholde det for så å investere pengene andre steder.

– Et forbrukslån

– Studielånet koster i form av renter. Hvis du har mulighet for å betale det ned så gjør det. Det er ikke noe poeng i seg selv å beholde studielånet dersom man har penger nok til å betale det tilbake, sier Warloe. Hun mener også at studenter bør være forsiktige når de tar opp studielån, og passe på at studiene fører fram til en grad.

– Man bør i større grad se på studielånet som et forbrukslån, og leve etter å bruke så lite som mulig. Størrelsen på studielånet blir tatt med i beregningen når du skal søke boliglån. Har du mye, får du mindre til bolig. Stavanger har de høyeste boligprisene i landet og en høy studiegjeld er en dårlig kombinasjon. Ha respekt for å ta opp et lån der det ikke er knyttet "verdi" bak. Det vil tynge økonomisk når man skal etablere seg, få barn og kjøpe bolig. Vær målbevisst under studiene sånn at du fort kan ta grep om det du holder på med dersom du ser at det ikke fører fram til endelig studiegard, sier hun.

– Et godt råd til den økonomisk fornuftige er å uansett ta i mot alt man får av lånekassen men sette av den delen av lånet man ikke trenger, på en høyrentekonto. Dermed tjener man renter under studietiden og kan velge om man vil betale inn det man ikke har brukt etter endte studier, eller å bruke det til investering i bolig, legger Warloe til.

Christine Warloe er forbrukerøkonom i Nordea.
Publisert:
  1. Arbeidsliv

Mest lest akkurat nå

  1. Nå har Vikings bolle­konge fått egen spon­sor

  2. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  3. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  4. FHI vil anbefale å gjenåpne landet om kort tid

  5. Ikke sikkert siktede blir av­hørt i denne feng­slings­perioden

  6. Mia Gundersen fikk korona - må utsette premieren