Utfordret Bru om nye olje og gassfelt: – Ansvarspulverisering

MDG utfordrer oljeminister Tina Bru til å stanse norsk oljeleting, etter at en IEA-rapport sår tvil om behovet for nye olje- og gassfelt. Det vil hun ikke.

Denne artikkelen er over ett år gammel

I mange år har norske politikere lagt IEAs anslag om det fremtidige olje- og gassbehovet til grunn for den langsiktige politikken for oljebransjen.

Derfor kom det overraskende på mange da IEA i sin ferske rapport om hvordan verden kan få nullutslipp i 2050 sådde tvil om behovet for nye olje- og gassfelt.

Hvis verden installerer massivt med sol- og vindkraft og ny lavutslippsteknologi i tiårene fremover, vil olje- og gassetterspørselen falle så mye at det ikke trengs nye olje- og gassprosjekter etter 2021, konkluderte IEA.

I Stortingets spørretime onsdag ble olje- og energiminister Tina Bru utfordret av vararepresentant Per Espen Stoknes i MDG om hun ville stanse ny oljeleting på norsk sokkel.

– Rapporten slår fast det MDG har sagt i mange år: Hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet, må vi slutte å lete etter mer olje og gass. For Norges del innebærer det å avlyse 25. konsesjonsrunde og alle fremtidige konsesjonsrunder, sier Stoknes.

– Ikke ment som en prognose

Olje- og energiministeren vil ikke avlyse norsk oljeleting. Bru understreket derimot at IEA-rapporten viser at verden har en formidabel oppgave foran seg for å nå klimamålene som er nedfelt i Parisavtalen.

– Det er viktig å påpeke at IEAs scenarioer ikke er ment som en prognose for energiutviklingen, men som én mulig vei til netto nullutslipp i 2050, sier Tina Bru.

Statsråden peker på at IEAs konklusjoner gjelder for verden som helhet, og ikke for enkeltland som Norge.

– IEAs rapport gir ikke anbefalinger for politikk for enkeltland, sier hun.

Oljeministeren påpeker at det er etterspørselen som vil styre oljemarkedet. Hun sier også at det fortsatt vil være behov for olje og gass i 2050, selv om det vil være mye mindre enn i dag, gitt IEAs nullutslippsscenario.

– All den tid det vil være behov, så er det for tidlig nå å si at norsk olje og gass ikke vil være konkurransedyktig eller ha en del i det markedet. Tross alt produserer vi med lavere utslipp enn andre. Det kan hende at det i en fremtid kan være ganske lurt å ha den produksjonen som skjer med null utslipp, sier Bru.

– Ansvarspulverisering

Stoknes i MDG mener at Norge ikke kan fortsette med å lete etter olje og gass, som om klimamålene ikke skal nås.

– IEA sier ikke bare at Norge skal slutte å lete etter olje og gass. IEA sier at alle land må slutte å lete etter mer olje og gass, sier han.

– At da Norge skal fortsette å pumpe olje fordi andre land kanskje ikke hører på IEA, og derfor ikke strammer inn nok på oljeetterspørselen, det mener jeg er ansvarspulverisering, sier Stoknes.

Bru opplyser at den kommende stortingsmeldingen om olje og energi den 11. juni vil inneholde en omtale av IEA-rapporten, selv om den er ganske fersk.

– Meldingen skal snart legges frem. Men ja, vi tar sikte på å omtale rapporten i meldingen. Men meldingen er nesten sluttført, så det blir ikke en enormt stor analyse, sier Bru.

– På stort alvor

Bru sier at hun vil lytte til innspillene fra IEA, men oppfordrer samtidig til å få med seg de andre forutsetningene i rapporten.

Det å nå netto nullutslipp i 2050 handler ikke bare om olje og gass, men også om å satse tusenvis av milliarder på alternative energikilder som sol- og vindkraft.

– Jeg mener vi skal ta denne rapporten på stort alvor, akkurat som vi gjør med andre rapporter som sier noe om hva som faktisk trengs for å få til den omstillingen vi må ha, sier Bru.

– Det er blant annet veksten som kreves i fornybar for å komme dit. Det er dét som i så fall kommer til å føre til at man ikke bruker fossil energi, sier hun.

IEAs scenario legger opp til et årlig behov for installasjon av 630 gigawatt solkraft og 390 gigawatt vindkraft innen 2030. Hvis verden ikke klarer dette, vil behovet for fossil energi være større, påpeker statsråden.

– Så det trykket som må til på å utvikle mer vind, mer sol, også konfliktfylte, vanskelige saker, det må vi også ta inn over oss, også her i Norge, og ikke bare redusere dette til en debatt om olje, sier Bru.

Vindkraft er omstridt i Norge, etter en byggeboom de siste årene. Både MDG, SV, Rødt, Senterpartiet og Frp har uttrykt skepsis mot ytterligere utbygging av vindkraft på land. Flere av partiene er imidlertid åpne for havvind.

– Et dilemma

Onsdag la SSB frem ferske tall som viste en opptur i oljeinvesteringene i 2021 til 181,9 milliarder kroner, i kjølvannet av fjorårets krisepakke fra Stortinget.

Sjeføkonom Øystein Dørum i arbeidsgiverorganisasjonen NHO erkjenner at det er et dilemma at oljebransjen vil levere svært mange utbyggingsplaner i 2022, samtidig som IEA sår tvil om behovet for nye olje- og gassfelt etter 2021.

– Det er et dilemma. Oljeinvesteringene er en betydelig etterspørsel inn mot norsk økonomi, rundt 180 milliarder kroner i inneværende år, som tilsvarer rundt seks prosent av fastlands-BNP, sier Dørum til E24.

Han mener at det i et nøytralt skattesystem er eierne som må ta beslutningen om nye prosjekter, og ta hensyn til eventuell risiko.

– Samtidig skal man også drive politikk, og en høyere CO₂-avgift vil for eksempel kunne bety noe for omstillingen. Men vi er definitivt inne i en omstillingstid, det ser alle involverte parter. I økende grad vil fremtiden være grønn, og elektrisk, sier Dørum.

– Oljealderen er over

– Hva tenker du om det IEA sier?

– Nå går IEA helt tydelig ut og sier at oljealderen er over, om enn først om 30 år, og at oljebransjen ikke trenger å lete mer. Det er ikke rart at dette blir omfavnet av miljøbevegelsen. IEA er et kompetent miljø, og det ligger grundige analyser bak. Selvfølgelig er dette krutt, sier han.

Sjeføkonomen mener det har vært naturlig for Norge å satse på olje og gass, noe som bidrar til at Norge sitter på et fond på 11.000 milliarder kroner.

– Jeg bruker ofte uttrykket «de uerstattelige» om disse jobbene. Det er fordi vi tapper en naturressurs som gir høyere avkastning enn andre jobber. Vi får ikke tilbake andre jobber med like høy avkastning, sier Dørum.

– Det er et dilemma?

– Til de grader. Vi hører mye fra økonomen Mariana Mazzucato om at vi har gjort oss avhengig av oljen, men det ville vært galskap om vi ikke puttet ressursene våre i den næringen som ga oss høyest avkastning per anvendte kapitalkrone og arbeidstime, sier Dørum.

– Vi har også såpass heldige og smarte at vi har klart å skjerme oss, og er mindre sårbare enn mange andre land. Norge har historisk hatt høy omstillingsevne. Det blir svært viktig også fremover, sier han.