Farvel til kontorlandskapet? Forskere tror koronatiltakene skaper varige endringer i måten vi jobber på.

Pandemien har gjort oss mindre avhengige av fysisk tilstedeværelse. Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania tror det blir mer hjemmearbeid fremover.

Publisert: Publisert:

Kurator og kunsthistoriker Kari Brandtzæg ved Munchmuseet jobber hjemme i leiligheten på Adamstuen i Oslo. Hun konsentrerer seg bedre hjemme når hun sitter med lengre skriveoppgaver. – Det er mer effektivt, sier hun. Foto: Stein J. Bjørge

  • Heidi Borud
    heidi.borud@aftenposten.no
iconDenne artikkelen er 75 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Samfunnsforskere, ledere og arbeidslivseksperter har begynt å se på hvilke varige samfunnsendringer som kommer ut av koronakrisen.

Måten vi organiserer arbeidshverdagen på, er et tema som opptar mange. Flere spår at det vil bli mer bruk av hjemmekontor etter koronakrisen.

Fremtidsforsker Jeanette Kæseler Mortensen mener mange vil jobbe annerledes etter krisen. Hun tror teknologien og pandemien vil føre til at flere av oss fortsetter å arbeide hjemme.

Mortensen påpeker at krisen har tvunget frem virtuelt hjemmearbeid for store deler av den globale befolkning. Vi er blitt mindre avhengige av fysisk tilstedeværelse.

Fremtidsanalytiker og rådgiver Jeanette Kæseler Mortensen ved Institutt for fremtidsforskning i København. Foto: Thomas Wimdfeld Schmidt

– Det skaper større fleksibilitet. Flere vil nok fremover arbeide på tvers av landegrenser uten at det involverer en flybillett, mener Mortensen, som arbeider ved Institutt for fremtidsforskning i København.

Hun tror arbeidstagere i større grad vil kunne velge selv om de skal jobbe hjemme eller på kontoret, avhengig av hvor de er mest effektive.

– Det forutsetter naturligvis at det er tillit mellom medarbeider og arbeidsgiver, sier Mortensen.

– Jobber bedre hjemme

En undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo Met viste tidligere i april at syv av ti nordmenn jobber på en annen måte enn før koronaviruset kom.

I en hyggelig leilighet på Adamstuen i Oslo sitter kunsthistoriker Kari J. Brandtzæg ved Munchmuseet og skriver på et essay og på tekster til samlingskatalogen til det nye museet.

– Når jeg jobber med lengre tekster, har jeg mer fokus og bedre konsentrasjon når jeg skriver hjemme. Det er også mer fleksibelt og effektivt.

Brandtzæg liker å skrive på ettermiddagen og utover kvelden og natten, og det er jo ikke helt etter arbeidsmiljøloven. Hun synes arbeidsmiljøloven burde mykes opp på dette punkt.

Kunsthistoriker og kurator Kari J. Brandtzæg ved Munchmuseet jobber på hjemmekontoret på Adamstuen. – Jeg konsentrerer meg bedre hjemme, sier hun. Foto: Stein J. Bjørge

Under pandemien har hun, i likhet med mange andre, ansvar for barn og hjemmeundervisning. Yngstedatteren på 12 år er hjemme. Det blir en del avbrytelser.

– Men denne fasen har jo vist oss at det er veldig effektivt med videomøter. Det tas raske beslutninger, og jeg bruker telefonen mer enn tidligere, sier Brandtzæg.

Mer hjemmekontor, mindre reising

Brandtzægs sjef, museumsdirektør Stein Olav Henrichsen, er sikker på at det blir mer hjemmekontor, mindre reising og mer bruk av digitale verktøy etter pandemien.

– Hjemmekontor er kostnadsbesparende, og vi merker at de digitale møtene blir mer effektive. Beslutningsprosessene går raskere, sier Henrichsen.

Også før pandemien oppfordret direktør Stein Olav Henrichsen sine ansatte til å ha hjemmekontor eller ta en arbeidsøkt på kafé. I det nye Munchmuseet i Bjørvika får ingen ansatte faste kontorplasser. Foto: Jan T. Espedal

Også før pandemien oppfordret han sine ansatte til å jobbe hjemme eller på kafé.

Henrichsen forbereder nå flytting til det nye museet og satser på innflytting i oktober/november. I Bjørvika får ingen ansatte faste plasser. Det blir blant annet stillesoner, møtesoner og telefonfrie soner.

– Et skikkelig løft

Arbeidslivsekspert og dosent Elin Ørjasæter ved Høyskolen Kristiania tror også det blir mer hjemmearbeid fremover. Hun påpeker at mange nå har fått et skikkelig kompetanseløft på veldig kort tid. Mange bruker digitale verktøy på en helt annen måte enn før.

Hun mener hjemmekontor er veldig riktig for mange, og at det er billigere for bedriftene, som trenger mindre kontorplass.

– Det er lettere å konsentrere seg hjemme enn i store åpne landskap. Å slippe reiseveien er en opplagt fordel, sier Ørjasæter.

Arbeidslivsekspert Elin Ørjasæter tror det blir mer jobbing på hjemmekontor fremover. Foto: Signe Dons

Klasseforskjeller

Men hun påpeker at det handler mye om hvordan folk bor.

– Bor du i en trang toromsleilighet sammen med en som jobber skift, så går det ikke så bra, sier Ørjasæter.

Hun sier at det opplagt er et klasseperspektiv her: Det handler om plass hjemme. I tillegg er det mange yrker hvor det absolutt ikke er mulig å jobbe hjemme. Det gjelder blant annet butikkansatte, frisører, folk i rengjøringsjobber, i helsevesenet og servicebransjen.

Ørjasæter ser også noen ulemper ved hjemmekontor og tror mange kan oppleve ensomhetsfølelse.

Ensomt på hjemmekontoret

Den danske professor emeritus Henrik Holt Larsen ved Copenhagen Business School påpeker at mange kan føle på ensomhet, stress og rådvillhet på hjemmekontoret.

Professor Hilde Bondevik ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

– Men hvis vi utnytter mulighetene, kan hjemmearbeid gi større autonomi, spare transporttid og gi bedre balanse mellom arbeidsliv og familieliv, sier Holt Larsen til den danske avisen Politiken.

Han har i 30 år forsket på ledelse og trivsel på arbeidsplassen og er ikke i tvil om at det blir mer hjemmearbeid etter krisen.

– Kontorlandskap kan vise seg å være en dårlig løsning

Professor og idéhistoriker Hilde Bondevik jobber mye med forholdet mellom sykdom og samfunnsendringer. Også hun tror på varige endringer etter pandemien når det gjelder hvordan vi organiserer arbeidslivet.

– Nye plattformer og digitale løsninger brer om seg. Det blir nok mer bruk av hjemmekontor og hjemmeløsninger i mange yrker. Kanskje vil kontorlandskap nå vise seg å være en dårlig løsning, sier Bondevik, som er tilknyttet Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Bondevik tror det blir mindre reising, men ikke mindre kunnskapsutveksling og samarbeid på tvers av landegrensene. Hun minner også om at digitale løsninger gjør oss sårbare.

– Selv har jeg alltid jobbet mye hjemme og liker det. Her kan jeg ofte oppnå bedre konsentrasjon, tenke friere og bedre og ta stille pauser. Men jeg er også glad i arbeidsplassen min og i kollegene, i samarbeid og i fellesskapet, sier Bondevik.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Engelske puber åpnet igjen: – Jeg kunne ikke vente

  2. Lege- og sykepleierkonflikt ved intensivavdelingen på SUS: - Uryddig og utydelig

  3. Kjæresten til Donald Trumps eldste sønn koronasmittet

  4. En person innlagt med korona på SUS

  5. – Vi har en ordfører som er på lag med Stavangers næringsliv

  6. – Neste sommer finnes ikke for alle eldre heller

  1. Korona-viruset
  2. Hjemmekontor
  3. Koronaviruset
  4. Munchmuseet
  5. Arbeidsmiljø