Skal bli karbonnøytrale i 2050: – Hydrogen kan spille en stor rolle

Hydrogen kan gi et viktig bidrag til Storbritannias mål om netto nullutslipp i 2050, ifølge en fersk rapport. – Hydrogen kan vokse til 25 til 50 prosent av Storbritannias totale energibehov, sier prosjektleder.

Denne artikkelen er over to år gammel

Storbritannia har lenge vært en av Norges største gasskunder. I fremtiden kan Norge kanskje også levere hydrogen.

Britene har en ambisjon om å være karbonnøytrale om 30 år. Det vil kreve en betydelig omlegging av hvordan de forflytter seg, lager mat og varmer opp husene sine.

I en ny rapport anslår Aurora Energy Research at hydrogen kan bli en svært betydelig energibærer, og stå for opp mot halvparten av britisk energi i 2050. Det vil koste mye penger, men rapporten viser at det er fullt mulig.

– Auroras vurderinger er at hydrogen kan spille en stor rolle i avkarboniseringen, gitt riktig lederskap og støtte fra den britiske regjeringen, skriver prosjektleder Felix Chow-Kambitsch i Aurora Energy Research i en e-post til E24.

Han påpeker at storstilt bruk av hydrogen vil kreve koordinering mellom sektorer og utbygging av infrastruktur og markeder. Dette er typisk en jobb for regjeringer, påpeker han.

– Når et slikt hydrogensystem er etablert, viser våre analyser at det er mulig at hydrogen kan vokse til 25 til 50 prosent av Storbritannias totale energibehov, skriver Chow-Kambitsch.

Men dyrt blir det: Det å skalere opp hydrogenproduksjonen tilstrekkelig vil trolig kreve samlede investeringer på over 50 milliarder pund (600 milliarder kroner) frem til 2050, anslår Aurora i rapporten.

Europa har store ambisjoner

Portugal og Tyskland har varslet milliardsatsinger knyttet til sine ferske hydrogenstrategier. Nederland, Japan og Norge har også lagt frem strategier. EUs strategi kommer i juli.

I Danmark er det konkrete prosjekter på trappene. Ørsted, Mærsk og SAS planlegger et enormt produksjonsanlegg for hydrogen via elektrolyse, drevet med havvind. Nederland har gått med på å investere over én milliard kroner på et dansk hydrogenanlegg.

Britene bør også vurdere hydrogen, ifølge Committee on Climate Change, som ledes av Lord Deben og rådgir den britiske regjeringen om klima.

Komiteen har bedt regjeringen om å utvikle en strategi for infrastruktur, produksjon og bruk av hydrogen i kraftsektoren, industrien, transport og til oppvarming av hus. Komiteen ønsker demoprosjekter tidlig på 2020-tallet.

– Storbritannias løfte om netto nullutslipp i 2050 er et krevende mål, skriver Chow-Kambitsch.

– Siden hydrogen kan redusere utslippene i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere som oppvarming og industri, er jeg sikker på at regjeringen vurderer hydrogenets rolle i sine nullutslippsplaner, skriver han.

– Plass til blått hydrogen

En storsatsing på hydrogen i Europa vil også kunne gi forretningsmuligheter for norske gasseksportører som statlige Petoro og delstatlige Equinor.

Mye hydrogen vil måtte produseres fra gass, kombinert med CO₂-lagring, tror ekspertene i Aurora. Dette omtales ofte som «blått» hydrogen, mens hydrogen fra elektrolyse og ren strøm kalles «grønt» hydrogen.

– Våre modeller antyder at det er plass for både blått og grønt hydrogen i Storbritannia. Simuleringene viser at mellom 30 prosent og 70 prosent av total hydrogenetterspørsel i 2050 dekkes av blått hydrogen i en rekke scenarioer, skriver Chow-Kambitsch.

Equinor jobber allerede med hydrogen i Storbritannia. Blant annet samarbeider selskapet med Drax om å etablere CO₂-fangst og hydrogenanlegg i Humber-regionen.

Equinor har også et prosjekt sammen med svenske Vattenfall om å bruke hydrogen i stedet for gass i det nederlandske gasskraftverket Magnum.

Bygger ut mye strøm

Mange land i Europa satser tungt på fornybar energi, og i fremtiden vil det i perioder være mye strøm til overs. Det kan brukes til elektrolyse.

– Infrastruktur for hydrogen kan bidra til å integrere fornybar energi i kraftsystemet og balansere produksjonen deres. Alt dette vil kreve betydelige investeringer i nye hydrogenrør og lager, skriver Aurora Energy Research.

Britene driver for tiden enorm utbygging av havvind. Equinor skal for eksempel bygge ut Doggerbank-prosjektet på opptil 3.600 megawatt. Det koster nærmere 100 milliarder kroner.

Britene skal opp i en havvindkapasitet på 30.000 megawatt i 2030, og setter stadig nye fornybarrekorder. I første kvartal var 47 prosent av britenes strøm fornybar, mens gasskraften sto for 31 prosent og kullkraften for fire prosent.

Blant aktørene som har gitt sine innspill til Auroras rapport er energiselskaper som norske Equinor, danske Ørsted, Forum-eide Uniper, tyske RWE og skotske SSE og nettoperatøren National Grid.