Professor om streiken: Tror ikke pilotene får bedre arbeidsvilkår andre steder

På grunn av pilotmangelen vil SAS-pilotene raskt kunne få nye jobber ved en eventuell konkurs. Men det er lite trolig at arbeidsvilkårene blir bedre, ifølge professor.

NYE JOBBER: Pilotene vil fort kunne få nye jobber i andre selskaper dersom SAS går konkurs, ifølge eksperter.
Publisert: Publisert:

Det er ingen tvil om at SAS-pilotene raskt vil kunne få seg nye jobber, dersom selskapet går konkurs.

Det mener flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs og NHH-professor Frode Steen.

– Først og fremst: Det er et stort underskudd av piloter generelt i Europa, Amerika og Asia. Det er ikke et problem å få jobb, sier Elnæs.

Han trekker også frem at lønningene har gått opp som følge av mangelen på piloter.

– SAS er ikke lønnsledende i Europa lenger, sier han.

Elnæs mener det ikke er noen grunn til å tro at andre selskaper ikke vil kjempe om SAS-piloter ved en eventuell konkurs.

– Spesielt lavprisselskapene i vekst. Men de store selskapene, som British Airway, KLM, Air France, Lufthansa og Finnair, har en mer konservativ vekst. Der er det mer avhengig av hvor mange piloter som går av med pensjon, sier han.

EKSPERT: Flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs peker på flere forskjeller i arbeidsvilkår for piloter hos SAS og lavprisselskapene.

Ikke like gode kontrakter

– Vil SAS-pilotene kunne få bedre arbeidsvilkår om de må søke jobber andre steder?

– Jeg har ingen tro på at de får bedre arbeidsvilkår, sier Steen.

Han tror ikke SAS-pilotene får like gode kontrakter som de har i dag.

– Jeg tror de skyter seg selv i foten. Jeg tror jobb utenfor SAS ikke innebærer like gode vilkår som det de har i dag. Men det er spekulasjon siden detaljene i avtalene typisk ikke er åpent kjent. Å sammenligne pilotenes vilkår er vanskelig uten å kjenne til alle sidene ved avtalene deres, det bli dermed fort som å sammenligne bananer og epler, understreker han.

EKSPERT: NHH-professor Frode Steen tror ikke SAS-pilotene vil få bedre kontrakter andre steder.

Elnæs trekker også frem at pilotene må ha de rette kvalifikasjonene for flytypen det enkelte selskapet benytter. Lavprisselskapet EasyJet flyr Airbus, slik som SAS, mens for eksempel Ryanair flyr Boeing.

– Har man ikke rette sertifikater, må man ut med kanskje 200.000 kroner for nye, forteller han.

Enkelte selskaper krever at piloten selv betaler. Andre selskaper legger til rette for å betale sertifikatene, men piloten bindes da ofte til selskapet med en kontrakt over flere år.

Ulikheter i arbeidsvilkår

– Jeg tror det er viktig å forstå hva slags selskap SAS er. De har et komplisert rutenett, som gjør det vanskeligere for dem å programmere og planlegge flyprogrammer for piloter og kabinpersonalet, sier Elnæs.

– Hvordan har SAS vært ansett blant piloter i andre selskaper?

– Jeg tror SAS har vært veldig godt ansett som selskap. Det er egentlig sånn at når du først begynner å fly i SAS, slutter du ikke før du går av med pensjon, sier Elnæs.

I for eksempel Ryanair er gjennomtrekket av piloter mye større, som det ofte er hos lavprisselskapene.

Elnæs trekker frem flere punkter der SAS skiller seg fra konkurrentene i lavprisselskapene.

Vaktplaner:

En Ryanair-pilot som for eksempel har base i Barcelona og planlegger å jobbe der en stund, vil kunne se vaktplanen omtrent to år frem i tid.

En SAS -pilot vil få en vaktplan på kun 1–2 måneder frem i tid.

SAS-piloter VG har snakket med forteller at de får vaktplaner for påfølgende måned den 15. hver måned.

Rotasjonen i vaktplanen:

Piloter i Ryanair jobber ofte fem dager på, fire dager av.

SAS har ingen fast rotasjon på samme måte.

Bosituasjon:

Ryanair har baser mange steder i Europa, der pilotene må bo eller komme seg til før de drar på jobb.

Pilotene i SAS slipper til en hvis grad å pendle, hvis de bor i nærheten av en SAS base, og kan bo hjemme hos familien i Oslo, København eller Stockholm.

STEIKER: SAS-piloter står streikevakt på Youngstorget i Oslo torsdag.

Flere faktorer

Steen understreker at det knapt finnes selskaper som er sammenlignbare med SAS.

– Hvis vi for eksempel ser på KLM/Air France: De har fått til to ting. Det ene er at de har egne lavprisselskaper som flyr det meste av turistrutene. Det andre er at de har klart å få ned kostnadsnivået mer enn SAS.

Dessuten er SAS «veldig» fagorganisert med fagorganisasjoner i tre land.

– Det gjør prosessene enda mer komplisert når man skal forhandle arbeidsforhold. Det er en komplisert affære for SAS der denne organiseringen på tvers av land har bremset prosessen med å forbedre over tid, sier Steen.

Han forteller at det har ført til at SAS fremdeles ikke er så konkurransedyktige som de andre nettverksselskapene i dag.

Steen trekker også frem at administrasjonen i selskapet sitter langt unna de som flyr.

– Det er mange ledd i beslutningsprosessen, som dermed blir veldig ineffektivt. Jeg tror der er mye effektivitet å hente ut i hele organisasjonen, sier han.

I lavkostnadselskapene er det kortere vei mellom beslutningstager og de som utfører jobben.

– Men når det er sagt: Ansatte i SAS har over tid ikke vært villige til å ta kuttene. Så kan man jo spørre hvorfor de skal ta dem. Hvorfor de skal være dårligere stilt enn andre skandinaver, sier Steen.

Han understreker at luftfart kan sammenlignes med shipping: Det er bransje med internasjonal konkurranse.

– Pilotlønnen er ikke primærproblemet. Det er som er et større problem er avtalene rundt. Tidsbruk, hvordan man organiserer seg og pensjonsbetingelser – noe SAS tradisjonelt har hatt gode avtaler for, sier Steen.

Steen understreker at arbeidsvilkår er mer enn lønn og arbeidstid.

– Det er jobbsikkerhet, pensjon. Det er et komplisert bilde og det er vanskelig å regne ut disse faktorene og sammenligne for eksempel  en SAS- og Norwegian-pilot, sier han.

Psst: Lurer du på hva som skjer med bonuspoengene dine dersom SAS går konkurs? Her får du svar!

Publisert: