Arbeidsrettsekspert: – For å fremtvinge tvungen lønnsnemnd

Arbeidsrettsekspert tror NHOs varslede lockout ender i tvungen lønnsnemnd i løpet av få dager.

– Det er ganske klart at det er for å fremtvinge tvungen lønnsnemnd, sier arbeidsrettsekspert Alexander Sønderland Skjønberg til E24 om NHO sin varslede lockout.

Sønderland Skjønberg er førsteamanuensis i rettsvitenskap på BI, og arbeider blant annet med spørsmål om streik, lockout og tvungen lønnsnemnd.

– Tvungen lønnsnemnd betyr at regjeringen bestemmer at konflikten skal avsluttes, og at den skal løses av en egen nemnd, som heter Rikslønnsnemnda, sier han.

Frem til Rikslønnsnemnda har kommet frem til sin avgjørelse er det ikke lov til å streike eller bruke lockout.

Sjelden virkemiddel

Sønderland Skjønberg forteller at lockout er et sjeldent virkemiddel, men at det blir brukt med jevne mellomrom for å fremtvinge tvungen lønnsnemnd.

– Lockout brukes som et svar på en allerede iverksatt streik, sier han.

I perioden 2010–2018 har han bare registrert to varslede lockouter. Den siste var i 2018, da sykepleierstreiken ble stanset av tvungen lønnsnemnd, og den andre var i 2012 i oljeindustrien.

– Hovedformålet med begge var å fremtvinge inngrep fra regjeringen i form av tvungen lønnsnemnd. Det lykkes de med. Lockoutene ble aldri iverksatt, forklarer han.

På spørsmål fra VG, avviser derimot NHO-leder Ole Erik Almlid at de spekulerer i tvungen lønnsnemnd.

– Det gjør vi absolutt ikke. Dette er et lovlig virkemiddel vi velger å bruke nå fordi de har gått til streik. Vi svarer med lockout, og håper de kommer tilbake til forhandlingsbordet, sier Amlid til VG.

Må være fare for liv og helse

Sønderland Skjønberg forklarer at regjeringen ikke kan gripe inn i en konflikt med mindre det er fare for liv og helse. Siden NHO Luftfart sin lockout vil ramme ambulansefly, forventer arbeidsrettseksperten at regjeringen vil gripe inn.

– Hvis en lockout påvirker beredskapen, da går det til tvungen lønnsnemnd. Det blir for risikofylt for regjeringen å se på, sier han.

Han legger til at det er grunnleggende i Norge at streik og lockout er likestilte midler rettslig sett, altså at loven ikke skiller. Adgangen er den samme. I en del andre land er det typisk flere begrensninger i lockout enn streik.

Vil gå raskt

Det kan gå raskt fra en varslet lockout til at regjeringen iverksetter tvungen lønnsnemnd, ifølge Sønderland Skjønberg

– Det varierer litt, men noen ganger kan det bare gå en til to dager. De må først gjøre en vurdering i arbeidsdepartementet av situasjonen, for de må begrunne hvorfor de skal gripe inn, sier han.

– Dersom det blir det tvungen lønnsnemnd blir det er en seier for arbeidsgiversiden. I hvert fall som hovedregel. Det er fordi den nemnda sjelden gir gjennomslag for mer eller noe nytt, legger han til.

Han tror ikke NFO vil få gjennomslag for lønnskravet sitt.

– Nemnda pleier aldri å gi gjennomslag for så høye krav som NFO har, sier han.