Ønsker pristak på gass: – Vi må ikke være krigsprofitører

Økningen i gasspriser i forbindelse med sanksjonene gir enorme inntekter for Norge, men dramatiske utgifter for Europa, der strømprisene allerede er et fattigdomsproblem.

Gassprisene i Europa har steget voldsomt i lys av sanksjonene mot Russland. Spørsmålet er om Norge bør avstå fra disse ekstrainntektene i solidaritet med våre naboland.
  • Camilla Knudsen
    Camilla Knudsen
    Journalist
Publisert: Publisert:

Paal Frisvold, ambassadør for EUs klimapakt og nyvalgt nestleder i Oslo MDG, sammenligner de enorme ekstrainntektene Norge har som følge av krigen og sanksjoner på russisk olje og gass, med krigsprofitørene i andre verdenskrig.

Han ønsker at regjeringen setter et pristak, for eksempel på 30 euro per megawattime. Det er fortsatt et høyt nivå, men på linje med prisene før krigen. Til sammenligning har prisene den siste tiden ligget på godt over 200 euro.

– Med et historisk blikk på de som tjente seg rike på andre verdenskrig, bør vi ikke sette oss i en situasjon hvor de samme blikkene blir sendt mot oss senere, sier han.

Med dagens fremtidspriser på olje og gass, kan petroleumsinntektene til staten i 2022 bli på 1.750 milliarder kroner, mot et anslag på 264 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022, ifølge Nordea Markets.

Frisvold frykter at disse ekstrainntektene vil bli sett i et annet lys i historiens øyne.

– Dette er en akutt dramatisk situasjon og jeg tror ikke vi i Norge er i nærheten av å forstå at våre inntekter er våre naboers utgifter.

Allerede før krisen ble det anslått at 36 millioner mennesker i EU ikke hadde råd til å holde huset sitt varmt nok.

Paal Frisvold har i mange år arbeidet som EU-rådgiver for Bellona og Norsk Industri. Nå maner han til solidaritet med Europa.

– Må oppfordre andre til å følge etter

En av svakhetene i forslaget er, ifølge Frisvold selv, at det kan fjerne incentiver til å spare strøm og bytte til andre energikilder.

– Men vi er i krig, og det eksepsjonelt høye prisnivået har store og dramatisk skadelige konsekvenser for så mange sektorer, så det er veldig inflasjonsdrivende for hele økonomien, sier han.

– Da kan vi ikke bare si at vi beklager, men det er godt for dere i lengden.

Frisvold mener vi bør bruke vår makt som leverandør av rundt en fjerdedel av gassen Europa importerer.

– Hvis vi kan bruke den markedsmakten til å dempe prispresset, så vil det sende et signal til Europa om at vi ikke vil være krigsprofitør og at vi står sammen i solidaritet for å ramme russisk økonomi.

– Samtidig må vi oppfordre andre eksportører som USA og Qatar til å gjøre det samme. Det er å vise internasjonalt lederskap.

Han tror absolutt sjansen er til stede for at de vil følge etter, og viser til president Bidens uttalelser om at amerikanske olje og gasselskaper ikke bør utnytte situasjonen til å heve prisene for å øke profitten.

– Den solidariteten vi ser nå i den vestlige verden er noe vi ikke har sett siden andre verdenskrig, så vi skal ikke undervurdere effekten et så sterkt signal vil ha.

Han peker også på at staten som største eier i Equinor, bør gå inn og vise lederskap.

– Equinor er ikke bare den største norske eksportøren, men er også stor på trading av gass, og bidrar dermed til å holde prisnivået høyt.

En annen utfordring er at man må sikre at pristaket kommer frem, det vil si at priskuttet faller bort i distribusjonen, så det kommer forbrukerne til gode.

– Men det er fullt mulig, sier Frisvold.

– Dramatisk situasjon

Et alternativ til makspris er å gi overskuddet til krigens flyktninger, som flere har tatt til orde for.

– Selvfølgelig skal vi gi penger til flyktningene, men vi snakker om så store summer at vi ikke har kapasitet til å gi hele overskuddet. Det er uansett ikke snakk om enten eller her, sier han.

Frisvold påpeker at mens strømprisene har vært rekordhøye her hjemme, men nå dempet av strømstøtte, er det mange ute i Europa som har det mye vanskeligere.

Lavere norske gasspriser kan også bidra til å dempe strømprisene har hjemme, vel å merke hvis de andre gasseksportørene følger det norske eksempelet, slik at prisnivået generelt faller i Europa.

– Jeg kan ikke se at noen av de utilsiktede negative konsekvensene er store nok til at vi ikke skal vise oss fra vårt beste i en historisk situasjon, som vi vil bli dømt på senere, sier han.

BI-professor Nick Sitter tror makspris blir for vanskelig i praksis.

– Bør dele på kostnadene

BI-professor Nick Sitter synes forslaget i prinsippet er sunt, men at det blir for vanskelig i praksis.

– Min førstereaksjon er at det har begrenset effekt og vil kreve urealistisk mye koordinering med andre eksportland, sier han til E24.

– Det finnes andre mer målrettede tiltak som er lettere å gjennomføre, men i prinsippet er det fornuftig at Norge burde bidra i solidaritet med Europa og av egen sikkerhetspolitisk interesse.

Han mener at et sentral spørsmål er hvem som skal bære kostnadene for sanksjonene.

– Det er viktig at man i EU og Vesten har en reflektert debatt om hvem som skal bidra til å dele kostnadene som treffer deler av Europa hardt.

– Da tenker jeg det er riktig og fornuftig å dele på det, særlig med tanke på at Norge er et lite land med åpen økonomi, og som baserer seg på støtte fra allierte. Det er viktig for oss å opptre som gode allierte, både sikkerhetspolitisk og nasjonalpolitisk.

Koordineringsproblemer

Sitter ser flere problemer med makspris. Hvis Norge selger billig, er det vanskelig å hindre at gassen selges videre til markedspris.

Professoren peker også på de store prisforskjellene mellom rørgass og flytende gass, og at det blir en vanskelig jobb å overbevise alle aktørene på verdensmarkedet.

– Den koordineringsjobben er uforholdsmessig stor, sier han.

Sitter tror det er andre måter som er mer treffsikre, ved å gi direkte kompensasjoner til de som er rammet.

– Det er mer effektivt med målrettede tiltak enn å forsøke å kontrollere videresalg, for det er en enorm koordineringsjobb. Så dette er ikke lett gjennomførbart.

Han tror et alternativ der man setter til siden profitten og bruke den på målrettede tiltak til sårbare forbrukere, er lettere gjennomførbart.

– Jeg tenker at det å hjelpe EU-land med å bære kostnadene, viser at vi står sammen, noe som er viktig for Norge i en konflikt.

Gassprisen

Ikke vurdert

Sitter peker også på at selve tilgangen er vel så viktig som prisen i denne situasjonen.

– Hvis du ser på Europas behov for gass i en litt større sammenheng, er tilgangen vel så viktig som prisen. At Norge selger billigere gass vil ikke bidra til å løse det virkelig store problemet.

– Alt i alt er det enkelt fra et sikkerhetspolitisk perspektiv, men vanskelig fra et gassmarkedsperspektiv og reguleringsperspektiv, tilføyer han.

På spørsmål om en makspris kan være aktuelt, skriver den ferske olje- og energiministeren Terje Aasland til E24:

«Det har ikke blitt vurdert å sette en makspris på den gassen selskapene selger fra sine felt på norsk sokkel.»

Publisert:
  1. Gass
  2. Ukraina
  3. EU
  4. MDG
  5. Equinor

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Da han såg det gamle bildet, forstod Espen at ryktet om beste­foreldra si hytte på Høle var sant

  6. Dansk avis: Tidligere etter­retnings­sjef skal ha lekket stats­hem­melig­heter til sin mor