Fersk rapport: Eksporten til Russland har økt etter invasjonen

Handelen med Russland falt etter invasjonen, men er nå på vei tilbake til normale tall.

Lasteskipet «Lazurite» kom til Oslo Havn i 11. mars, lastet med aluminium fra oligark-eide Rusal. Ferske tall viser at importen fra Russland til Norge falt med over 40 prosent fra februar til juni, men fra juli er den på vei opp til normale nivåer.
Publisert: Publisert:

Som et av veldig få europeiske land har Norge økt eksporten til Russland etter invasjonen av Ukraina. Det viser en sammenstilling av SSB-tall i en fersk rapport fra analyseselskapet Corisk.

Eksporten fra Norge til Russland i mai og juni var derfor oppe på et nesten normalt nivå for årstiden, til tross for strenge sanksjoner mot Russland.

Ifølge rapporten er Norge det landet i Norden som har opprettholdt mest av handelen med Russland, hvor de tre andre nordiske landene har en betydelig sterkere reduksjon i handelen enn Norge.

Samtidig har ingen andre av de 16 europeiske landene i undersøkelsen kvartalsvis økt eksporten til Russland like mye som Norge etter invasjonen, viser tallene.

Gasskrisen i Tyskland tvinger industrien til å stenge ned. Forbrukerne betaler prisen.

Fra februar til juni 2022 har Norge økt eksporten til nabolandet i øst med 7,5 prosent. Fra første til andre kvartal 2022 er økningen på 28,5 prosent.

10.000 sanksjoner

Corisk er stiftet av tidligere Telenor-topp Erlend Bollman Bjørtvedt, som også har forfattet rapporten. Bjørtvedt var ansvarlig for myndighetskontakt og landrisiko i Telenor mellom 2007 og 2020, og er i dag rådgiver innenfor landrisiko og politisk risikohåndtering.

Han merker seg at Norge har en handel med Russland som er mindre rammet av sanksjonene enn andre.

Undersøkelsen viser at Norge er det eneste landet av de 16 Corisk har sett på, som økte eksporten til Russland fra februar til april i år.

Bjørtvedt mener de europeiske sanksjonene mot Russland er for kompliserte og for sprikende.

– Det er mer enn 10.000 vestlige enkeltsanksjoner mot Russland. De er kompliserte og ofte ulogiske, og det virker som de håndheves helt forskjellig i ulike land, sier han.

Data fra OpenSanctions-prosjektet viser at det per 9. september er 11.452 aktive sanksjoner mot Russland. 6.914 av dem har trådt i kraft etter 22. februar i år.

Corisk-stifter og rådgiver innenfor landrisiko og politisk risikohåndtering, Erlend Bollman Bjørtvedt.

– Noen land har nesten stoppet all handel med Russland, mens andre land har økt handelen med Russland betydelig. Det tyder på at sanksjonene ikke er tydelige nok, at regjeringene har ulikt syn på hvor tøft man skal håndheve sanksjonene, sier Bjørtvedt.

For de 16 landene Corisk har sett på, økte eksporten til Russland med 1,1 milliard euro fra april til juni, og er nå halvveis opp til «normalt» månedsnivå.

Økt jevnt siden januar

Russland invaderte Ukraina 24. februar. I etterkant har hele Europa innført strenge sanksjoner mot Putins Russland, med alt fra handelsstans til frysing av oligarkers bankkontoer.

Norsk eksport til Russland falt kraftig i januar til det laveste nivået siden før 2019. Siden januar har eksporten imidlertid økt jevnt, fra 131 millioner kroner i januar til 214 millioner i juni.

«Normalen» for de siste årene har vært mellom 150–400 millioner kroner.

Tallene er relativt små, og rapporten påpeker at selv mindre forandringer kan gi utslag når den måles i prosent.

Norge er ett av bare fire land som har økt eksporten til Russland fra februar til juni, ifølge Corisk-tallene. Fra februar til juni 2022 har Norge økte eksporten til nabolandet i øst med 7,5 prosent.

De tre andre landene i rapportens utvalg som har økt eksporten til Russland siden februar er Latvia (67 prosent økning), Serbia (35 prosent økning) og Estland (27 prosent økning). De øvrige 12 landene har redusert sin handel.

Sammenlignet med gjennomsnittet for juni måned i årene 2019–2021 er imidlertid den norske eksporten ned 41,10 prosent i juni i år.

Totalen i norsk handel med Russland fra februar til juni har også gått ned med 38,3 prosent, viser tallene, som er hentet inn fra SSB i Norge og de andre landenes tilsvarende byråer.

– Norge er jo ikke blant de som har redusert handelen mest. Vi er i beste fall midt på treet, men en veldig stor del av norsk handel med Russland er matvarer, og matvarer skal i utgangspunktet ikke være omfattet av sanksjoner, sier Corisk-sjef Bjørtvedt.

Samtidig må norske bedrifter være forsiktige, påpeker han.

– Blant annet fordi det fort kan bli slik at de får problemer på det britiske eller amerikanske markedet, dersom norske bedrifter ikke er nøye med gjeldende sanksjoner.

Bjørtvedt minner om at USA og Storbritannia har lagt seg på en strengere linje overfor Russland enn europeiske land.

– USA og Storbritannia har flere sanksjoner, og tradisjon for å håndheve sine regler overfor tredjeparter.

– Norge handler mye matvarer med Russland, men bedriftene må se lengre enn bare det norske regelverket. De må tenke nøye gjennom sin langsiktige posisjon både i USA og Storbritannia, og på hva slags omdømme de vil ha i ukrainske og russiske markeder etter Putin.

Importhopp i mars

Importen fra Russland til Norge var allerede på vei ned i januar i år. I mars kom et hopp som følge av en enkelt forsyning av russisk råolje den måneden.

I mai gikk importen ned 22 prosent fra februar, og i juni var fallet på 44 prosent fra februar og 69 prosent fra mars. Men i juli økte importen igjen, tilbake på nivåer man har sett tidligere år, ifølge rapporten.

Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner om å stenge grensene for russisk godstransport, samt å stenge havnene for russiske fartøy over 500 tonn.

Men russiske fiskefartøy får fortsatt legge til, fordi Norge ønsker å ivareta fiskerisamarbeidet i Norskehavet og Barentshavet.

Corisk-rapporten viser at importen av matvarer og fiskefôr er tilbake på «normale» historiske nivåer, mens kjemikalier og gjødsel har blitt klart redusert. Jern, stål og materialer viser imidlertid ikke noen nedgang.

Av 14 land som hadde data per juni, hadde 13 land økt eksporten. Bare Frankrike krympet eksporten til Russland i juni.

Av de 16 landene har 15 land økt eksporten mens bare Frankrike krympet eksporten fra mai til juni.

Tallene er basert på de standardiserte importkodene kalt SITC (Standard International Trade Classification).

De mest importerte varene fra Russland inkluderer olje og gass, gjødsel, metall og korn. Fisk, byggematerialer, maskiner, transportutstyr og kunst er også inkludert.

– Handelen falt etter invasjonen, men nå øker den igjen. Det virker som den øker veldig mye i enkelte land siden bunnen i april. Næringslivet er i ferd med å slippe opp, og de lemper på håndhevelsen, sier Bjørtvedt.

Det at land som Serbia øker, finner han ikke så overraskende, all den tid de også er dels prorussiske.

– Men det er to store økonomier som nesten ikke reduserer handelen, og det er Nederland og Tyskland.

Det vil føre til forskyving av konkurranse når det er så stort sprik mellom USA og Storbritannia på den ene siden, og Nederland og Tyskland på den andre, tror Bjørtvedt, som påpeker at britiske bedrifter må holde seg unna et marked som de tyske ikke holder seg unna.

– Man kan fort si at tyske bedrifter beriker seg på bekostning av solidariteten. Det kan til syvende og sist føre til at man ikke klarer å holde Europa samlet.

– Dette skyldes i bunnen mangel på politisk lederskap.

– Ser du på tallene virker det som tysk næringsliv og tyske myndigheter ikke har så veldig lyst til å sanksjonere. Det vil fort utfordre solidariteten i resten av Europa.

UD: For tidlig å konkludere

Utenriksdepartementet har fått oversendt en oppsummering av funnene i Corisks rapport og Bjørtvedts uttalelser.

Pressetalsperson Guri Solberg skriver i en e-post at samhandelen mellom Norge og Russland allerede var lav sammenlignet med andre land før invasjonen, på grunn av sanksjonene som kom i kjølvannet av annekteringen av Krim i 2014.

– Vi ser at rapportforfatterne viser til at lave tall kan føre til store prosentvise endringer. Det gir for øvrig lite mening å se på enkeltmåneder, men fra SSBs statistikk merker vi oss at samhandelen (import og eksport) falt med 37 prosent fra første til andre kvartal 2022, påpeker Solberg.

– Det er imidlertid først på lengre sikt det vil være mulig å trekke konklusjoner om en tydelig trend for samhandelen med Russland. For det som gjenstår av handel har det i hovedsak vært betydelig volumnedgang.

Økte priser på mange varer bidrar samtidig til at handelsnedgangen ikke er enda større, skriver hun.

Solberg opplyser videre at norske bedrifter nå er svært forsiktige med å handle med Russland, og at mye av importen i andre kvartal er leveranser av kontrakter inngått før Russlands invasjon av Ukraina.

– Det er vår klare oppfatning at næringslivet er seg sitt ansvar bevisst og følger sanksjonsregelverket. Vi registrerer at flere norske selskaper har trukket seg ut av det russiske markedet, sier Solberg.

Publisert: