Equinor forsvarer Melkøya-prosjektet: – Mye mer enn en stor kraftforbruker

Elektrifisering av Melkøya vil forlenge levetiden til anlegget, gi store ringvirkninger lokalt, og gi store kutt i klimautslippene, sier Equinor-direktør Trond Bokn. – Dette er det største klimatiltaket Equinor har.

Før jul la Equinor frem planer om å bruke 13 milliarder på å sikre langsiktig drift av Hammerfest LNG, som behandler og fryser ned gass fra Snøhvit-feltet slik at den kan selges på verdensmarkedet.

Det har vært sterk motstand mot elektrifiseringen, blant annet fra en rekke Ap-ordførere i Nord-Norge. Prosjektet på Melkøya vil legge beslag på inntil 3,6 terawattimer (TWh) strøm om året, og spiser dermed opp en god del av kraftoverskuddet i landsdelen.

Nå ønsker Equinor å komme på banen med fakta om prosjektet og hvorfor selskapet mener elektrifisering er det riktige valget.

– Melkøya-prosjektet er mye mer enn en stor kraftforbruker. Vi vil investere over 13 milliarder for å forlenge anleggets levetid. Det vil gi store ringvirkninger, med 1.700 årsverk lokalt og muligheter for ny industriutvikling lokalt, sier direktør for prosjektutvikling Trond Bokn i Equinor til E24.

– Anerkjenner at kraftsituasjonen er krevende

Melkøya-prosjektet skal etter planen kutte klimautslippene på anlegget med 850.000 tonn i året. Norges årlige utslipp er på 49 millioner tonn, og dette skal ned i 23 millioner tonn i 2030.

– Dette er det største klimatiltaket Equinor har, sier Bokn.

Samtidig ønsker mange aktører strøm til klimatiltak og ny industri, og det bygges ut lite ny produksjon. Det gir risiko for knapphet og kamp om kraften. Stortinget har lenge gitt oljebransjen signaler om å elektrifisere, men frykt for kraftmangel og dyr strøm har bidratt til økt skepsis.

– Hvor stor utfordring er det hvis det ikke er nok kraft til å gjennomføre dette?

– Vi anerkjenner at kraftsituasjonen i Norge er krevende, vi tar initiativer selv og venter på beslutninger om arealer. Myndighetene sitter selv på nøkkelen til tempoet i å øke kraftproduksjonen. Men vi skjønner at det er mange dilemmaer, ingen produksjon kommer helt smertefritt, sier Bokn.

Dette er noen av forslagene rundt Melkøya-prosjektet:

• Frp foreslår å stanse elektrifiseringen av Melkøya (og andre oljeprosjekter)
• Bellona foreslår gasskraftverk med fangst og lagring av CO₂ som alternativ
• SV krever utredning av fangst og lagring av CO₂ som alternativ til elektrifisering
• Høyre spør regjeringen om den vurderer vindkraft i tillegg til gasskraft med CO₂-fangst
• Hammerfest-ordfører Terje Wikstrøm (Ap) støtter elektrifisering, og etterspør mer vindkraft

– Skaper stor usikkerhet

Frp har foreslått å stanse elektrifiseringen av Melkøya. Dette ville frigjøre strøm til andre formål.

– Hva ville det ha ført til?

– Da blir vi satt tilbake i tid. Det skaper stor usikkerhet. Alternative tiltak krever lang tids planlegging. Vi har også krav til oss om god prosjektgjennomføring, sier Bokn.

– Hva skjer hvis man ikke gjør noe på Melkøya?

– Uten Snøhvit Future med kompresjon og elektrifisering, så er det ingen garanti for at Hammerfest LNG lever ut over 2029. Det vil i så fall få store ringvirkninger, sier Bokn.

CO₂-fjerning er dyrere

– Bellona vil at dere skal bygge flytende gasskraftverk med CO₂-rensing, og SV krever utredning av CO₂-fangst som alternativ. Hvorfor vil dere ikke det?

– Vi har studert fangst og lagring av CO₂ tidligere. Det har en veldig høy kostnad, og vi fanger kanskje bare 90 prosent av CO₂-en. Vi vil mangle plass og må utvide Melkøya. Vi vil måtte stenge ned anlegget i 170 dager. Det vil være kritisk. Anlegget leverer fem prosent av Norges gasseksport, sier Bokn.

Gasskraft med CO₂-fangst ville også koste langt mer enn det myndighetene har satt som ramme for tiltakskostnadene for klimakutt, som er om lag 2.000 kroner tonnet.

– Dere anslår kostnaden for elektrifisering til 1.700 kroner per tonn som kuttes, og inntil 6.500 kroner tonnet for CO₂-rensing?

– Det stemmer. Alternativkostnaden er veldig mye høyere, og tidsplanen er et problem fordi vi ikke har en plan B i skuffen, sier Bokn.

– Hva ville skje hvis dere likevel ble tvunget til å gå for CO₂-rensing?

– Jeg vil ikke spekulere så mye i det. Vi har modnet frem et prosjekt som sikrer kompresjon og god gjennomstrømming av gassvolumene. Hvis vi pålegges å gjøre noe annet, så blir prosjektet satt tilbake i tid. Vi må bruke flere år ekstra, sier Bokn.

– Uten kompresjon vil vi ikke kunne garantere for drift av Hammerfest LNG fra slutten av 2020-tallet, legger han til.

– Vil ha konsekvenser

– Er elektrifisering det eneste Equinor kan gå for?

– Vi har vurdert mange løsninger og har lansert en plan som vi mener er den beste innenfor de rammene Stortinget har satt for oss. Å endre på dette vil ha konsekvenser. Da blir prosjektet utsatt, og vi vil ikke nå målene våre knyttet til utslipp, sier Bokn.

– Men om man aksepterer det, så er det teknisk mulig?

– Det er teknisk mulig å gjennomføre det, selv om det har disse konsekvensene. Vi har jo regnet på fangst og lagring av CO₂, men la det bort veldig tidlig fordi det var lite realistisk og veldig komplisert. Dette anlegget er veldig annerledes enn for eksempel anleggene i Klemetsrud og Brevik, sier han.

Omstridt kraftlinje

Equinor ser det som positivt at Melkøya-prosjektet utløser behovet for en kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest. Melkøya-anlegget vil bruke halvparten av kapasiteten i linjen, men resten kan brukes til å utvikle nytt næringsliv i regionen, påpeker selskapet.

Men kraftlinjen kan ramme reindriften, ifølge NVE. SV frykter nye menneskerettighetsbrudd, etter at Høyesterett i 2021 kom til at en vindkraftkonsesjon på Fosen brøt urfolks rett til å utøve sin kultur.

Equinor vil ikke gå inn i dette, og påpeker at det ikke er deres rolle å bygge ut kraftnettet.

– Det er Statnett som er operatør for den aktuelle linjen og som administrerer nettilgangen. Vi har levert en søknad, og vi har tillit til at Statnett finner gode løsninger, sier Bokn.

Equinor venter å bidra med rundt 400 millioner kroner i anleggsbidrag til den 54 kilometer lange kraftlinjen. Det er om lag en femtedel av den anslåtte kostnaden på 1,8-2,3 milliarder kroner. Linjen skal etter planen være ferdig i 2028, ifølge Statnett.