Nå setter kjedene opp matprisene igjen

Priskrigen på julematen er over og gjør matkjedene som årene før, så skrus prisene opp på all mat nå i romjulen.

Publisert: Publisert:

Matvarekjedene gikk i priskrig før jul og det var mulig å gjøre store kupp. Men nå kan det være for sent. I romjulen stiger prisene. Foto: MORTEN UGLUM / Aftenposten

  • Marita E. Valvik
Denne artikkelen er over ett år gammel

Nå blir maten dyrere igjen.

Før jul kjempet matkjedene hver dag for at du skulle velge akkurat deres butikk å gjøre julehandelen i. Når julefreden senker seg, benytter kjedene muligheten til å øke prisene i det stille.

Trolig settes prisene opp til litt høyere enn normalpriser.

I alle fall om de gjør som tidligere år.

– Etter periodene med priskrig, blir alt mye dyrere, sier dagligvareekspert Arne H. Reiler til Aftenposten.

Høy prisbevissthet – lav priskunnskap

Når det er priskrig, er folks prisoppmerksomhet svært høy.

Før jul kappes kjedene om å fortelle forbrukerne hvem som har de beste tilbudene gjennom annonser, tilbudsaviser og plakater i butikkene.

– Da blir det lett for oss forbrukere å sammenligne prisen på de ulike varene i de ulike kjedene. Den generelle priskunnskapen er imidlertid ganske lav blant de fleste av oss, sier Reiler.

Til daglig går vi ikke rundt og husker hva en liter melk eller en halv kilo smør koster. Langt mindre prisen på de ulike påleggstypene, suppeposene, frokostblandingene, hermetikken og andre hverdagsvarer.

– Den kritiske sansen forsvinner også litt i romjulen, når det verste styret og all storhandelen er gjort unna. Siden vi ikke skal kjøpe så mye, er betalingsviljen høyere, sier Reiler.

Aftenposten har snakket med flere kilder som jobber, eller har jobbet, med prisingen i de tre dagligvarekjedene. De bekrefter at kjedene hvert år øker prisene på en rekke varer i romjulen.

– Det gjelder alt vi kaller basisvarer. Økningen er ikke nødvendigvis så stor, men litt over alt, sier en kilde til Aftenposten.

Kan gjøre et kupp i romjulen

Dette er noe matkjedene forholder seg til bevisst. Det gjelder ikke bare i romjulen, men også andre typiske feriemåneder, som februar, mai og juli. I disse månedene er prisøkningene så store at det slår ut på konsumprisindeksen for mat.

Unntaket var romjulen 2016 og januar 2017. Det året var priskrigen tøff og det nye året startet med en priskrig på frukt og grønt. Dermed fikk vi lave priser langt ut i januar.

Imidlertid er det også muligheter for å gjøre et lite matkupp i romjulen. Kjedene ønsker ikke å brenne inne med store lagre av sesongvarer, så dette selges ofte ut til gode priser.

Tause kjeder

Ingen av kjedene vil si noe offentlig om prisstrategien, hverken i år eller om tidligere år, annet enn at de alltid bestreber seg på å ha de laveste prisene.

– Vi jobber hele tiden for å ha de laveste prisene i en tøff konkurransesituasjon, sier Remas kommunikasjonsdirektør Mette Fossum.

– Extra skal være minst like billig som de andre, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen.

Etter at Konkurransetilsynet advarte i en artikkel i Aftenposten tidlig i desember mot å signalisere noe rundt prisstrategien, har kjedene blitt ekstra tause.

– Av konkurransehensyn vil vi ikke kommentere hva vi planlegger på pris fremover, men vi skal love at vi skal kjempe for å være billigst hver dag enten det er hverdag eller fest, sier Kiwis kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin.

Frem mot jul har kjedene i flere år kjempet hardt om å forsøke å få kundene til å velge akkurat den butikkjeden. Det er spesielt de tre lavpriskjedene Rema 1000, Kiwi og Coop Extra som har kjørt de største tilbudene og vært tydeligst på priskrigen rundt julematen.

Samtidig har de også justert ned prisen på det som omtales som «basisvarer», det vil si mye av de vanlige varene vi handler gjennom uken.

– Det er vanlig at alle prisene skrus opp til over normalpriser i romjulen. Så justeres de ganske raskt nedover til normalt i januar, sier en kilde Aftenposten har snakket med, som har innsikt i prissettingen.

Billig desember – dyr februar

Vedkommende peker på at ingen av kjedene tar sjansen på å ha høye priser på noe de tror kan havne i handlekurven til VGs matbørs. De siste to årene har VG kjørt fem matbørser i året.

Men siden VG aldri har sjekket prisene i romjulen, samtidig som forbrukerne er i et slags feriemodus, er det enklere å justere prisene opp akkurat denne uken.

Legg merke til at kjedene over sier de skal være billigst og ikke billige.

Aftenposten kunne før jul forklare hvordan kjedene justerer prisene gjennom året. I februar, mai og juli økes matprisene, mens de settes ned før påske, rundt skolestart og før jul.

Februar er en ekstra spesiell måned. 1. februar lanseres en rekke nye produkter. Samtidig kommer leverandørene med sine prisendringer og forbedringer på produktene.

Vanlig strategi da er at kjedene øker prisen på varer de mener har en lav pris. Eksempelvis kan Kiwi øke prisen på en vare, Rema en annen og Extra en tredje. Så følger de med på hverandre om de andre også øker prisen. Gjør de det, blir prisen høy, følger ikke de andre med, settes prisen ned igjen.

– Forskjellen på priskrigen før jul og det som skjer i februar, er at justeringene går mye tregere i februar. Kjedene venter gjerne flere dager før de justerer ned prisene, mens før jul er det snakk om minutter, sier en av kildene.

Publisert: