Tror EU-planer kan gi dyr strøm lenge: – Dette kommer til å bli vondt

Europas energiplaner kan gi dyr strøm i lang tid, også i Norge. – Vil vi de ekstreme strømprisene til livs, må vi øke kraftproduksjonen og energieffektivisere, sier Cloudberry-direktør.

EU har store planer om å redusere forbruket av russisk gass, og det vil kreve mye kraft. Norge kan blant annet motvirke dyr strøm ved å bygge ut mer sol- og vindkraft eller satse på energieffektivisering. Dette bildet er fra Svåheia vindkraftverk.
Publisert: Publisert:

Invasjonen av Ukraina fører til omveltninger i Europas energipolitikk, og EU ønsker å kutte avhengigheten av russisk gass.

Det vil kreve mye kraft, og vil også påvirke Norge som er koblet på et europeisk marked hvor prisene er langt høyere enn her.

Andreas Thon Aasheim er kommersiell direktør i vind- og vannkraftselskapet Cloudberry. Han jobbet tidligere i bransjeorganisasjonen Norwea.

Hvis Norge ønsker billig strøm må det satses mer på energieffektivisering og økt kraftproduksjon, mener kommersiell direktør Andreas Thon Aasheim i vindutvikleren Cloudberry, som tidligere jobbet for bransjeorganisasjonen Norwea.

– Hvis den russiske gasseksporten til Europa stanses, så er det vanskelig å si hvor dyr strømmen blir. Men det kommer til å bli dyrt i lang tid, sier Aasheim til E24.

– Vi må ta inn over oss konsekvensen av at Europa skal fase ut over 1.100 terawattimer gass på bare ni måneder. Dette kommer til å bli vondt, men alternativet er så uendelig mye verre, vi må gjøre alt vi kan for å fri oss fra Putins gass. Hver kilowattime teller nå, sier Aasheim.

Norges nettoeksport av strøm var i fjor på 17,6 terawattimer (TWh) strøm, av en total produksjon på 157,1 TWh, ifølge NVE. Norges gasseksport gjennom rør til Europa var på 113,2 milliarder kubikkmeter, ifølge Gassco. Dette tilsvarer en energimengde på om lag 1.250 TWh, ifølge Norsk Petroleums kalkulator.

Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan

– Den luksusen har vi ikke lenger

Cloudberry-direktøren etterlyser flere grep fra Norge for å sikre billig strøm og hjelpe Europa:

  • Tyne ut mest mulig av gassforekomstene
  • Gjøre mest mulig innen energieffektivisering
  • Få fart på utbyggingen av kraftnettet, solkraft og havvind
  • Sette i gang batteriproduksjon for å forsyne Europa med batterier
  • Olje- og energiministeren må be NVE begynne å behandle søknader om vindkraft igjen, og begynne med industriområder og områder med eksisterende inngrep som alle kan være enige om og som kan realiseres raskt

– Det er omstridt med mer kraft?

– For to uker siden hadde vi den luksusen at vi kunne ha en diskusjon om vi skulle bygge ut mer kraft eller ikke. Den luksusen har vi ikke lenger, sier Aasheim.

– Vi og Europa mangler over 1.100 TWh energi det neste året. Vil vi de ekstreme strømprisene til livs, må vi øke kraftproduksjonen og energieffektivisere. Hvis vi ikke gjør det, må vi bare akseptere at de høye strømprisene er den nye normalen, sier han.

Så langt i mars er snittprisen på strøm på 1,94 kroner kilowattimen i det sørlige Norge. Månedsrekord etter toppen på 1,77 kroner i desember. I Europa er prisene enda høyere.

– Vil holde seg høye

EUs planer om å kutte russisk gass kan gi dyr strøm i lang tid, mener analytiker Olav Johan Botnen i Volue Insight. Høye gass- og kullpriser gir dyr kraft i Europa, og da går det mye strøm fra Norge til Europa gjennom utenlandskablene.

– Strømprisene og eksporten fra Norge vil holde seg høye i hvert fall de første årene, inntil fornybarutbyggingen blir sterk nok til å presse prisene ned igjen. Dette vil ta noen år, fordi det er snakk om så store volumer, sier Botnen til E24.

– Hva kan Norge gjøre for å unngå altfor høye strømpriser utover 2020-tallet?

– Det er flere ting man kan gjøre. Det ene er å bygge ut mer fornybar energi her også, så vi får et kraftoverskudd som låses inne og presser ned prisene. Man kan også bygge ut mer nett slik at kraftoverskuddet i nord kan deles med sør, men dette vil ta noen år og avhenger også av hva Sverige gjør med sitt nett. En tredje mulighet er å utsette noen elektrifiseringstiltak, sier Botnen.

Vil droppe klimatiltak og industri

Leder Truls Gulowsen Naturvernforbundet ser behovet for å hjelpe Europa etter Ukraina-krigen, men har lenge vært skeptisk til å øke kraftutbyggingen i norsk natur.

– De høye energiprisene er et resultat av krigen i Ukraina. Jeg tenker at det er opplagt at Norge må levere så mye vi kan til Ukraina og resten av Europa av både gass og kraft. Og da må vi gjøre så mye vi kan for å frigjøre energi gjennom energisparing og andre tiltak, sier Gulowsen til E24.

– På lengre sikt vil nok mange bruke dette som argument for å bygge ut mer kraft. Vi trenger noe mer kraft til grønn omstilling, men vi trenger i enda større grad satsing på energisparing for å frigjøre strøm, sier Gulowsen.

I det siste har partier som Frp og Rødt tatt til orde for å droppe klimatiltak som elektrifisering av sokkelen og droppe ny industri som datasentre for å unngå høye kraftpriser. Også Naturvernforbundet vil begrense økningen i strømforbruket.

– Dette gir også enda større grunn til å la være å legge strømkabler til oljeplattformer og å bygge svære hydrogenfabrikker, sier Gulowsen.

Norge kan ifølge Nordea tjene 1.750 milliarder kroner på høye olje- og gasspriser etter krigen. Gulowsen mener mest mulig av dette overskuddet bør brukes til nødhjelp til Ukraina og omstillingshjelp til Europa, i tillegg til å videreføre strømstøtten i Norge.

Leder Truls Gulowsen Naturvernforbundet.

Ny energiminister ønsker mer kraft

Regjeringen har store planer om å bygge ut mer eksportindustri og har et ambisiøst mål om å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030.

Uten økt kraftutbygging vil den slite med dette, sa Norges nye olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) da han overtok mandag.

– Da vil vi bomme på begge målene. Det sier seg selv. Vi vil ikke få noen forutsigbarhet som gjør at industrien tør å investere i det grønne skiftet, sa Aasland.

Norges ferske olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Fersk statsråd åpner for mer strømstøtte: – Skal være trygge på at vi stiller opp

Frykter kraftunderskudd

Norges kraftoverskudd vil ifølge Statnett falle kraftig de neste årene, fordi forbruket øker mye raskere enn utbyggingen av ny kraft. Behandlingen av søknader for vindkraft på land har vært stanset i flere år, og når behandlingen begynner igjen kan det fort ta fem-seks år før det kan komme nye utbygginger.

Flere aktører frykter at økt kraftforbruk kan føre til kraftunderskudd og høye priser, inkludert Norsk Industri, Zero og Elkem.

Russlands invasjon av Ukraina har sendt prisene på gass, kull og olje i været, og strømprisen satte ny årsrekord tirsdag. Hvis Europa kutter i den russiske gassimporten eller Russland begrenser sin eksport, kan det verste fall føre til høye strømpriser i lang tid.

Norske energipolitikere er bekymret for konsekvensene av høye energipriser. De er imidlertid uenige om hvordan Norge skal forholde seg til skiftet i Europas energipolitikk.

Energipolitikere om dyrere strøm, bensin og diesel: – Kan få store konsekvenser
Publisert: