På 11 år har Øystein Olsen blitt ganske god til å håndtere kriser. Det bør hans etterfølger også være.

Eurokrise, oljekrise, koronakrise og klimakrise. Lite har vært normalt for sentralbanken det siste tiåret. Men det er særlig én ting som bekymrer sentralbanksjefen.

I februar holder sentralbanksjef Øystein Olsen sin aller siste årstale, hundre år etter at Nicolai Rygg gjorde det for første gang. Bildet av Rygg henger til høyre på veggen.
Publisert: Publisert:

Siden Øystein Olsen tok over ledelsen av norske sentralbanken, Norges Bank, har rentenivået i Europa og USA holdt seg rekordlavt.

Olsen ser på dette som en av de største utfordringene for verdensøkonomien fremover. En utfordring hans arvtager overtar.

– Det er noe med det som strider mot sunt folkevett. Det er ikke sunt i lengden at det er gratis å låne penger.

Olsen frykter det lave rentenivået vil true den finansielle stabiliteten.

– Det er klart at et tiår med lav rente er problematisk. Det driver opp formuesverdier, aksjeverdier, og det er fare for at det er bobler som sprekker, sier han.

Om tre måneder er det ikke hans problem lenger.

Fra sjette etasje i sentralbanken skuer Øystein Olsen utover hovedstaden. Dagens siste møte er over.
Kun tre måneder til med møter, så er det over også for Øystein Olsen som Norges sentralbanksjef.
Da har han holdt sin tolvte, og siste, årstale. Han har styrt både Norges pengepolitikk og ledet styret for den norske sparegrisen, Oljefondet, i elleve år.
Han har styrt skuten gjennom Eurokrisen i 2011. Oljekrisen i 2014. Og ikke minst, koronakrisen.

Passer på norsk økonomi

Sentralbanksjefen løper fra møte til møte gjennom gule ganger dekket av dyre kunstverk. Først i sjette etasje, så i første, så i sjette. Inn og ut av sikkerhetssluser.

Staben skal planlegge uken hans. Og han må oppdateres om den økonomiske situasjonen.

Som sentralbanksjef er Olsen ansvarlig for pengepolitikken, vil si å sette styringsrenten. I tillegg har den norske sentralbanken en spesiell oppgave som andre sentralbanker ikke har. Den forvalter Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet som det kalles.

Men når krisen treffer, er det sentralbanken man ser til. Da fungerer den som bankenes bank som gir dem lån og annen støtte når markedene stopper opp. Og den kan gripe inn i valutamarkedet og påvirke verdien til den norske kronen.

Og i 2020 kom krisen. Koronakrisen.

– Har ikke opplevd noe sånt

I mars 2020 stengte hele Norge ned. Vi sluttet å shoppe, gå på kino, ta kollektivtransport. Det samme skjedde verden over. Økonomien traff en murvegg og alle piler pekte brått nedover.

Olsen selv peker på pandemien som sin største utfordring som sentralbanksjef.

– Den store krisen traff oss, og jeg hadde ikke opplevd noe sånn i min tid som sentralbanksjef.

Fra hjemmekontorene måtte Olsen og kollegene hente frem bankens viktigste verktøy: styringsrenten. Et lite tall med evnen til å påvirke hele den norske økonomien. Lavere rente betyr mer penger til overs for dem med lån.

Nå ble den satt på historiske null-komma-null.

Galopperende boligpriser

Men med billige lån gikk boligprisene i galopp. Fra mai 2020 til august i år økte boligprisene med 11,2 prosent, ifølge Eiendom Norge.

Den nyeste Boliglånsrapporten fra Finanstilsynet viser at halvparten av alle nye lån er mer enn fire ganger inntekten til låntagerne.

Og Norge er i verdenstoppen på husholdningsgjeld.

Likevel mener Olsen det var riktig å sette styringsrenten til null.

– Dette er alltid avveininger vi må foreta når vi setter renten, fordi lavere rente kan være en kilde til finansiell ustabilitet. På det tidspunktet så vi at vi ble utsatt for et enormt tilbakeslag. Det oppsto uro i finansmarkedene, og boligprisene så ut til å falle, sier han.

Sentralbank i klimakrisetid

Olsen er blitt god på å håndtere økonomiske kriser. Men hva med det han selv kaller vår tids største utfordring, klimakrisen?

Når alle kluter må settes til, hvordan kan en sentralbank bidra?

– Det er politikerne og ikke sentralbankene, som har de mest effektive verktøyene for å bekjempe klimagassutslipp. Samtidig vil alt som påvirker økonomien, påvirke sentralbankens handlinger innen pengepolitikken. Og klimaendringene vil påvirke økonomien på kort og lang sikt.

Det er god stemning når oljefondssjef Nicolai Tangen og sentralbanksjef Øystein Olsen møter finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Norges Bank har inkludert klimarisiko i store deler av arbeidet sitt. Og de forventer at norske banker gjør det samme når de vurderer lånesøknader.

Oljefondets mandat er å få høyest mulig avkastning til moderat risiko. Klima er en risikofaktor, så også fondet må vurdere investeringene sine fra et klimaperspektiv. I tillegg har Stortinget bestemt at fondet skal ha et miljømandat.

Olsen mener banken er blitt mer åpen i hans tid som sentralbanksjef. – Hvis noen mener det er blitt økt åpenhet i min tid vil jeg kanskje nikke anerkjennende, og si meg fornøyd med den attesten, sier han.

Vil ikke spekulere om ny sjef

Det har vært stor spekulasjon rundt hvem som kan komme til å ta over etter Olsen. Frem til for kort tid siden var visesentralbanksjef Ida Wolden Bache en klar favoritt. Hun har jobbet i Norges Bank i flere år.

Men i begynnelsen av november skrev Dagens Næringsliv, basert på anonyme kilder, at Natos avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg ville takke ja dersom han ble spurt om jobben. Han har selv ingen erfaring fra Norges Bank, men har økonomibakgrunn, og vært både finansminister og statsminister.

Heller ikke Olsen hadde erfaring fra Norges Bank før han ble sentralbanksjef. Han ønsker ikke å kommentere spekulasjonene eller prosessen.

Til syvende og sist er det finansminister Trygve Slagsvold Vedum som bestemmer hvem som får jobben.

Selv gleder han seg til mer tid på hytta og med familien.

Publisert: