Navnet påvirker karakterene

Jentenavn får mye bedre karakter enn guttenavn, og Alexander Greve Bjelland får klart bedre karakter enn Ronny Olsen – på samme oppgave.

Publisert: Publisert:

Mastergradstudien til Iselin Farstad og Silje Kvalbein viser at navn kan bety mye for hvilken karakter du får på en skoleoppgave. Foto: Tove M. E. Bjørnå

Sykt?

Urettferdig?

Jeg ville aldri satt folk i bås på den måten, tenker du kanskje.

Vel, ta denne testen:

En gutt og hans far blir innlagt på sykehus etter et trafikkuhell. Faren er bevisstløs, og gutten skal straks opereres. Så kommer legen inn og utbryter: — Nei, jeg kan ikke operere, pasienten er jo min sønn.

Hvordan kan dette være mulig?

Vi gir deg svaret i slutten av artikkelen.

Påvirker bevisst og ubevisst

Silje Kvalbein og Iselin Fardal syns det er spennende å se hvordan vi lar oss påvirke av stereotyper og fordommer, og hvordan vi søker etter informasjon som bekrefter holdningene vi allerede har, og det vi antar er fakta.

Da de to skulle skrive masteravhandling i økonomi og ledelse, bestemte de seg for å undersøke i hvor stor grad vi lar oss påvirke av en ytre faktor som navn når vi skal gi karakterer på en skoleoppgave.

— Jeg hadde jobbet på videregående skole, og problemstillingene rundt karaktersetting er noe som har opptatt meg. Jeg var veldig redd for å sette elevene i bås, og jobbet hardt for å unngå dette, sier Silje Kvalbein.

De sjekket flere sammenhenger:

Høystatus- og lavstatusnavn. (For- og etternavn i ulike kombinasjoner.)

Ulikheter mellom jentenavn og guttenavn.

Typisk innvandrernavn.

Navn tilknyttet opplysning om at eleven har dysleksi.

— Vi gikk gjennom en rekke artikler om navneforskning for å komme frem til to guttenavn og to jentenavn vi mente var forbundet med høy og lav status, og endte opp med Alexander og Alexandra Greve Bjelland samt Ronny og Jenny Olsen.

Disse fire navnene ble brukt til å signere deler av en eksamensbesvarelse fra videregående skole. Oppgaven svarte på hva ordet yrkesetikk betyr.

Nøyaktig den samme oppgaven ble signert med de ulike navnene, og til sammen 400 personer ble bedt om å gi oppgaven poeng på en skala fra 1-15 der 15 er best.

Les også

Anonym retting? Ja, takk.

Jenter får best karakterer

Har navnet noe å bety for karakteren?

Resultatene viser at Alexandra Greve Bjelland danket ut alle de andre navnene. Oppgaven med jentenavnet som hadde høy status, fikk betydelig høyere poengsum en de andre eksamensoppgavene.

Jentene fikk best karakterer, mens Ronny, stakkar, var den som fikk absolutt lavest poengsum.

— At jenter får bedre poengsum enn gutter, kan forklares med at vi har ulike assosiasjoner til kjønn, mener Fardal og Kvalbein.

Medienes makt

De tror mediene har stor påvirkningskraft når det gjelder å befeste stereotypier; inngrodde holdninger. De viser til forskning som sier at menn ofte får et negativt fokus i mediene, mens det motsatte gjelder for kvinner.

En artikkel som forteller at kvinner sjeldnere går konkurs når de har startet et selskap, eller at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter, vil påvirke leserne, forme og bekrefte holdninger.

— Ronny får også gjennomgå i mediene, og navnet blir gjerne assosiert med kriminalitet, sier Silje Kvalbein.

Hun viser til en artikkel publisert på nettstedet E24, basert på data fra Proff Forvalt, som forteller at fornavnet Ronny går igjen i flest konkurser.

Etternavnet gjør susen

Er det fornavnet eller etternavnet som betyr mest?

For å finne ut av dette ble fornavn og etternavn brukt om hverandre, Ronny og Alexander Olsen og Ronny og Alexander Greve Bjelland.

Det viste seg at Greve Bjelland gjorde susen. Etternavnet Greve Bjelland gav nemlig betydelig bedre karakter enn Olsen.

Fornavnet Alexander gjorde det litt bedre enn Ronny, noe som tyder på at et "fint" etternavn til en viss grad kan kompensere for et fornavn med lavere status.

Det mest optimale resultatet kom likevel da man kombinerte et høystatus-fornavn med et høystatus-etternavn.

I oppgaven viser siviløkonomene til www.regjeringen.no der det blir slått fast at etternavn har en viktig sosial funksjon ved at det gjenspeiler personers slekt og status.

Flinke Ahrmed

Fardal og Kvalbein viser i sin oppgave til studier som forteller at nesten 20 prosent av alle saker i mediene som gjelder innvandrere, handler om kriminalitet, og man mener at de positive oppslagene drukner i de negative.

Forskning viser at personer med et navn som kjennetegner en innvandrer, vil ha 25 prosent mindre sjanse for å bli innkalt til intervju, og man kan anta at mange har ulike fordommer mot innvandrere.

Silje Kvalbein og Iselin Fardal ønsket å finne ut hvordan et flerkulturelt navn som Ahrmed Abd al-Mubdi påvirker bedømningen av eksamensoppgaven.

Funnene overrasket studentene.

Ahrmed Abd al-Mubdi gjorde det bedre enn Alexander Greve Bjelland og betydelig bedre enn Ronny Olsen.

— Vi antar at dette handler om forventninger, sier Kvalbein.

— Den negative stereotypien blir utfordret, og når man får en god besvarelse signert Ahrmed Abd al-Mubdi, blir man så positivt overrasket at poengsummen oppjusteres, sier hun.

Ronny scorer på å ha dysleksi

Problemet for dyslektikere handler om språk og ikke intelligens, forklarer studentene, men viser til at det for personer med dysleksi kjempes tøffe kamper for å unngå diskriminering blant annet ved flere utdanningsinstitusjoner.

Mastergradstudentene lurte på om testpersonene ville søke bekreftelse på antagelser om at dyslektikere ikke presterer så godt som andre, eller om de ville gi ekstra poeng fordi besvarelsen er mye bedre enn forventet.

Den samme oppgaven ble signert Alexander Greve Bjelland og Ronny Olsen, og et klistermerke markerte at vedkommende hadde dysleksi.

Det viste seg at Ronny Olsen er den som får mest igjen for å ha klisterlappen på oppgaven, selv om han fremdeles får dårligere karakter enn Alexander Greve Bjelland.

For Alexander betyr klisterlappen med dysleksi lite, karakterene er relativt like.

Provoserende

— Funnene vi har gjort her, viser at vil lar oss påvirke av ytre faktorer, bevisst eller ubevisst, sier Kvalbein som på mange måter syns det er provoserende at det skal være sånn.

— Karaktersetting har stor betydning når du skal søke deg videre, og bør gjenspeile innsatsen og prestasjonen til eleven.

— Hvordan skal eleven klare å forbedre resultatene dersom læreren allerede har et dårlig inntrykk, når vi ser at en liten detalj som navnet har så stor betydning, spør Iselin Fardal og Silje Kvalbein.

— Denne testen er utført på tilfeldige voksne. Tror dere lærere vil klare å være mer profesjonelle?

— Forskning viser at erfaring hjelper og minsker påvirkningen av fordommer og stereotypier, men jeg er helt sikker på at lærere også lar seg påvirke mer eller mindre bevisst.

Iselin Farstad og Silje Kvalbein mener retting av besvarelser på universitetene med anonymiserende kandidatnummer, også bør innføres på videregående skoler.

De håper funnene i masteroppgaven blir gjenstand for diskusjon på lærerværelsene.

Svar på testen: Legen er kvinne og mor til gutten .

Slik er utslaget for fornavn og kjønn. Undersøkelsen viser at om du er gutt og heter Ronny, blir nøyaktig samme eksamensbesvarelse bedømt nesten fire poeng dårligere enn om du er jente og heter Alexandra. Jenny blir bedømt dårligere enn Alexandra, mens Alexander blir bedømt mye bedre enn Ronny. Jentene blir uansett navn bedømt bedre enn guttene.

Publisert: