Tiden etter korona: Vinnerne er dem med jobb og høy gjeld

Coronakrisen treffer samfunnet bredt, men det er store forskjeller i hvordan det merkes på lommeboken. Rekordlave renter er en trøst når reallønnen faller, men har du ikke gjeld og blir arbeidsledig, taper du mye. E24 har møtt flere som er usikre på fremtiden.

Denne artikkelen er over to år gammel

Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte fredag noe lysere utsikter for økonomien, selv om coronakrisen fortsatt betegnes som dyp og alvorlig og gir et økonomisk fall på nær fire prosent i år.

Fallet i økonomien og rekordlave renter treffer folk veldig forskjellig.

– Mange med høyt boliglån og relativt sikker jobb vil kunne dra en liten fordel av dette. Men selv om rentekutt vil hjelpe for noen, er det fortsatt mange som vil være berørt av krisen, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til E24.

Norges Bank har kuttet renten fra 1,50 prosent til ny historisk bunn på null prosent etter hvert som effekten av coronaviruset ble tydeligere. Det er også varslet at rentene vil holdes rekordlave i lang tid fremover.

Et så stort rentekutt tilsvarer en brutto lønnsøkning på nær ti prosent, hvis man tar utgangspunkt i en inntekt på 500.000 og gjeld på 2,5 millioner kroner, ifølge Nordea Markets.

– Men har du ikke gjeld og blir arbeidsledig, taper du mye, så det er dramatiske forskjeller, sa sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets, da han presenterte prognoser forrige uke.

SSB tror at renten vil settes opp gradvis fra 2022, men ikke mer enn at den ved utgangen av 2023 er på 0,75 prosent.

Boliglånsrenten anslås dermed å falle til 1,9 prosent (snitt for rammelån) neste år. Det er lavere enn den generelle prisveksten, som dras opp av høyere strømregninger til 3,2 prosent. Dermed får man i praksis betalt for å låne penger.

Folk er usikre

Usikkerheten merkes blant folk E24 møter i Oslos gater.

– Hvilke forventninger har du til egen økonomi fremover?

– Jeg tror det kommer til å bli veldig vanskelig for meg siden jeg har blitt permittert. Jeg jobber i en bar, så vi har jo hatt stengt nå en stund og vil være det kanskje en måned til, sier Raju (29).

– Hva tenker du om økonomien lenger frem i tid?

– Jeg håper på mer lønn, hvis ikke blir det til at jeg må ta opp lån fra banken. Jeg jobber også med å minimere kostnadene mine. Jeg bruker nå mindre penger på klær, PC og mobiltelefon for å kunne spare mer penger.

– Hva tenker du om økonomien med hensyn til egen bolig?

– Jeg hadde planer om å kjøpe bolig neste år, men det har jeg ikke lenger mulighet til.

Nyutdannet

Severine (28) er nyutdannet og frykter nå at det kan bli vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet.

– Det er litt skummelt å komme helt blank ut på arbeidsmarkedet. Jeg har ikke så mye erfaring fra tidligere, og de som ansetter nå ser selvfølgelig etter folk som har jobbet litt fra før.

– Jeg har en veldig usikker tid fremfor meg økonomisk, men jeg har heldigvis en butikkjobb på siden som gir litt trygghet.

– Hadde du planer om kjøp av bolig?

– Ikke i nærmeste fremtid, men nå ser det ut til at jeg må vente et par år før jeg kan kjøpe, sier hun.

Severine har ikke endret forbruket nevneverdig siden krisen brøt ut, og tror heller ikke det vil endre seg så mye fremover.

Krisepakker gir optimisme

William (54) ser lysere på fremtiden etter regjeringens krisepakker.

– Jeg tror min økonomi kommer til å være på omtrent samme nivå, kanskje til og med litt bedre. Det har jo kommet stimulansepakker til bygg og anlegg, som jeg jobber innenfor, så det er positivt.

– Har noe endret seg i forhold til forbruket ditt, eller tror du det vil endre seg?

– Jeg er litt mer forsiktig og har utsatt noen reiser i år som jeg gjerne ville ha gjennomført likevel. Så ja, jeg kommer til å være mer forsiktig fremover også, i hvert fall ut året.

– Tror du at du kommer til å møte noen økonomiske hindringer? 

– Nei, fordi vi i Norge har vært relativt heldige med responsen fra regjeringen og Stortinget, og vi har vært veldig heldig med helsedirektoratet og helseministeren. Jeg tror de riktige valgene ble tatt til riktig tid, i tillegg til at vi har litt penger på bok. Jeg mener det vil være tilstrekkelig til at vi skal unngå for mange ulemper.

– Det kan hende at dette er en situasjon som er litt verre enn finanskrisen, men den kom vi oss igjennom uten for mye bråk. Jeg tror det vil gå bra, tilføyer han.

Lønnsveksten spises opp av inflasjon

SSB anslår en mager lønnsvekst på 2,0 prosent neste år, som i sin helhet spises opp av inflasjonen.

Totalt sett beregner SSB at man i snitt får 1,1 prosent mer å rutte med neste år. Da er både lønnsvekst, rentefall og inflasjon innberegnet. Det er den laveste veksten på fem år.

Byrået regner da med at nordmenns sparing går ned fra et solid hopp på nær 13 prosent i år til 7,4 prosent neste år. Dermed kan også forbruket ta tilbake noe av det tapte, med en anslått vekst på 6,6 prosent etter årets forventede fall på 6,0 prosent.

– Etter hvert som smitteverntiltakene lettes tror vi at utviklingen i konsumet vil bedre seg ytterligere. Deler av den økte sparingen som har skjedd siden mars vil trolig brukes på konsum de neste månedene, sier SSBs Brasch.

Høyere ledighet

Selv om de aller fleste beholder jobben, spås arbeidsledigheten å bite seg fast på et relativt høyt nivå (i norsk målestokk) i årene fremover.

Målt ved AKU (SSBs arbeidskraftsundersøkelse) anslås det en økning til 5,1 prosent i 2020 fra 3,7 prosent i 2019. De neste tre årene vil ledigheten trolig reduseres gradvis, men fortsatt ligge over fire prosent.

Fra 10. mars til 31. mars økte antall registrert arbeidsledige (helt ledige) hos NAV, fra om lag 65.000 til 300 000. Antallet har deretter avtatt gradvis.

– Denne krisen treffer veldig bredt og fremdeles er det svake utsikter for reise og transport, og for dem som leverer til verdensmarkedet. De som jobber innenfor disse bransjene vil være utsatt, sier SSB-forskeren.

Boligpriser

De rekordlave rentene er trolig mye av årsaken til at boligprisene i mai overrasket med en oppgang på 1,9 prosent – den høyeste mai-veksten noensinne.

Men selv om rentene er lave, tror SSB at utsikter til lavere lønns- og befolkningsvekst kombinert med usikkerhet om den økonomiske utviklingen, vil gi et moderat fall i boligprisene gjennom deler av 2020.

I snitt lyder prognosen på 1,0 prosent fall. Det er halvparten så stort fall som SSB anslo i slutten av april. I 2021 spås det en vekst på 1,0 prosent.

– I 2022 og 2023 vil aktivitetsutviklingen i norsk økonomi normaliseres samtidig som renten fremdeles ventes å være på et lavt nivå. Dette bidrar til en vekst i boligprisene på rundt 3 prosent i disse årene, sier von Brasch.

Bedre enn i mange andre land

Til tross for krise både knyttet til corona og oljeprisfall, tror SSB Norge vil klare seg bedre enn mange andre land, inkludert Sverige (selv om de ikke har innført like strenge smitteverntiltak).

– Vi har sett at aktivitetsnivået har begynt å ta seg opp igjen i Norge, noe som ikke nødvendigvis skjer i alle andre land, sier von Brasch.

Han peker på at Norge gikk inn i krisen med et høyere rentenivå og dermed kunne dra fordel av større rentekutt. I tillegg har vi store ressurser å ta av i Oljefondet, og har kunne lage omfattende krisepakker som har bidratt til å lindre krisen.